[Innhold][Hva trenger jeg av utstyr?][Hvor starter jeg][Vi oppsøker kildene!][Intervjuer][Gotisk skrift][Bruk av EDB i slektsforskningen][Om gårds- og stedsnavnsregistreringer]

Copyright Alf Christophersen


Hvor starter jeg?

Først av alt bør du lese en del bøker om slektsgransking, se avsnittet om litteratur. Søk gjerne gjennom bibliotekstjenestene her med en gang, så slipper du bomturer til biblioteket du trodde kanskje hadde bøkene.

Når du så har funnet den litteraturen du trenger, så gå gjennom bøkene og forsøk å bygge opp en plan.

Intervju din nærmeste slekt. NÅ!!

Det lønner seg å starte med å intervjue de nærmeste nålevende slektninger. Hvis dine foreldre lever, få dem til å fortelle, både om seg selv, men også om det de vet eller husker om foreldre, besteforeldre og slektninger som de kan huske. Hvis mulig, få med fødselsdato og evt. sted. Se også avsnittet om å intervjue folk.

Familiebibler og gjestebøker er gode kilder

Noe som mange familier har liggende fra gammelt av er familiebibler. Dette var gjerne store, tykke bibler, gjerne med ekstra sterkt ombinding. Den jeg hadde selv var med treplater!
I slike bibler førte gjerne husfaderen inn alle begivenheter av viktighet, så som ekteskap, fødsler, dåp og begravelser. Her kan du få viktige datoer som du kan starte opp med. Er du heldig var det kanskje din tipptippoldefar som skrev de første innførsler i boka. Evt. sjekk om slektninger du kjenner til har arvet tilsvarende som gjelder din slekt og be om å få kopi av det som ble skrevet inn for hånd.

Andre kilder som man kanskje har tilgjengelig er f.eks. gjestebøker. Det kan være at en dåp ble feiret, en konfirmasjon, et bryllup eller en begravelse eller kanskje noen i familien fylte et rundt år. Ved slike anledningene var gjerne slekten samlet og du kan få en pekepinn på navnene til dine slektninger og dine aners nærmeste venner. Hvis noen av disse er fortsatt i live, kan disse kanskje sitte inne med informasjon du ellers aldri ville få tak i. Husk å få intervjuet disse før det er for sent!

Registrering av data

Når du etter hvert har fått kladdet ned en del av det som dine slektninger har fortalt, har tiden kommet for å systematisere informasjonen.

Du må nå velge hvilken måte du ønsker å registrere denne.

Dataregistrering

Du kan først og fremst velge en manuell metode med registrering av slektsforhold på kartotekkort. Dette var gjerne måten man gjorde det i tidligere tider, og mange bruker denne metoden fremdeles.

Siden du leser dette kurset ved hjelp av en datamaskin, så vil du også kunne bruke datamaskinen til å hjelpe deg. Hvis du er usikker på hvilket program som er best for deg, så prøv til å begynne med flere programmer som forekommer som demo-programmer eller som shareware.

Du finner slike her

Begynn gjerne med deg selv. I dataprogrammet registrerer du deg selv som person 1. Registrer så når du er født, døpt, hvem som var faddere (spør dine foreldre, evt. sjekk dette opp i fødselsattesten. Hvis det ikke finnes der kontakter du prestekontoret hvor du er født og får tak i alle opplysninger der. Få med deg i samme øyeblikk opplysninger om søsken og andre nære slektninger som presten gir deg adgang til. (Det er ikke sikkert at han/hun gir deg det, selv til dine søsken. I såfall må du be dine søsken om å hente inn slik informasjon fra presten.)

Registrer så evt. ektefelle og barn og evt. flere generasjoner nedover fra deg.

I neste trinn registrerer du dine foreldre med viktige data. Kan hende ønsker du å registrere anekdoter som du ønsker å ha skrevet ut i en evt. slektsbok. Da er tidspunktet for å registrere dette. Du får håpe at du har valgt et program som lar deg registrere nok data, evt. lar deg registrere slik fritekst i egen fil som kan presenteres samtidig med presentasjon av vitale data.

Hvis du har intervjuet noen av personene du registrerer eller har tatt bilder av dem, eller kanskje du har funnet gamle bilder av dem, så registrer referanser til hvor disse finnes. Lag gjerne et lydbåndkartotek og ha referanser for hver person som forteller hvor du har lagret båndene.

Når du har registrert dine foreldre, hopp så til en av disse og gjør vedkommende til fokus for videre koplinger. Legg så til vedkommendes foreldre og barn, altså i dette tilfellet, dine søsken og evt. halvsøsken. Husk fortsatt å registrere mest mulig om disse, og for all del, husk å registrere referanser for alle opplysninger. Det er svært irriterende å komme tilbake til et datasett noen år senere for så å oppdage at du ikke har registrert hvor informasjonen stammer fra. Kan hende har du i mellomtiden gått bort og det er slektninger som forsøker å finne ut av ditt register. Da kan det være svært vanskelig å gjette hvor du har funnet de forskjellige opplysninger.

Føy til alle lenker som du har klart å oppspore og du skulle nå være klar til å gjøre dine første utskrifter.

Lag anetavler med deg selv eller yngstemann i slekten som utgangspunkt for presentasjonen, den såkalte probanden. Ut fra utskriften vil du nå kunne danne deg et bilde om hvor du bør fortsette arbeidet.

Manuell registrering

Velger du heller å bruke manuelle metoder i registreringen, så må du både skaffe deg et anekart (det bør du kanskje uansett, i hvertfall for kladd), et kort eksempel som du kan bruke som mal for dine egne ark finner du her (forutsetter Netscape 1.1 eller senere), og kartotekkort.
Videre bør du lage deg mange kopier av et familieark, et eksempel finner du her.
Start f.eks. med deg selv på anekartet. Hvis du er gift og har barn fyller du ut et familieark med deg selv øverst. Påfør en bokstavkombinasjon samt nr 1 på begge deler, f.eks. A-1. Det betyr at anetavlen er anetavle til person A-1 og at det familiearket også gjelder for A-1.
Hvis probanden heter Ole Hansen kan f.eks. indeksen være OH-1.
Videre skal du fylle ut et kartotek som skal kunne sorteres både på indeks A-1, fornavn og etternavn. På kartotekkortet fyller du inn vitale data som fødselsdato og sted og dato og sted for andre begivenheter, så som dåp, konfirmasjon, giftemål etc.
I anekartet fyller du så inn foreldre, bruker du f.eks. von Stradonitzs system, så vil far ha indeks A-2 og mor A-3. Husk å fylle inn et familieark, i dette tilfelle er det nok med et ark for A-2, evt. A-3. For ektefellen fyller du inn et skjema, men henvis til det andre arket for opplysninger om barn. Hvis vedkommende har vært gift flere ganger, så fyller du inn et ark for hvert ekteskap, og gir disse en unik kode som er bygget på vedkommendes første nr, f.eks. A-3-Z1 for å angi vedkommendes første ekteskap. Det som er viktig er at koden man bruker på hvert ark er unik for alle skjemaer du lager, for all fremtid. Finner du en referanse på et ark, skal du senere kunne gå tilbake til rett ringperm og finne arket uten problemer
Hvis du nå ønsker å lage en oversikt over alle etterkommere etter f.eks. A-8, så gjør du dette ved å lage en tabell for A-8. Vedkommendes foreldre vil da etter all sannsynlighet være A-16, så fyll inn foreldres navn med A-16 og konens foreldre med A-17. I feltet for barn fyller du inn navn og vitale data. Fyll inn kartotekkort og referer med foreldres kode pluss et tall eller en bokstav for å angi plassering av barnet i vedkommende ekteskap. Hvis vedkommende barn er gift, fyll inn et familieark og gi det samme id-nr. F.eks. A-8-Z1-a hvis det var første barn i første ekteskapet og ekteskapet hadde en id A-8-Z1.
I kartotekkortet fyller du inn foreldres navn og ekteskapets id. For person A-8-Z1-a vil det være A-8-Z1. Foreldrenes nr vil være A-8 og A-9. Barn til A-8-Z1-a vil da kunne være A-8-Z1-aa til A-8-Z1-ae hvis det var 5 barn.
I familieskjemaet for A-8-Z1-a fyller du så inn vedkommendes ekteskap og barn. Det samme bør du gjøre i kartotekkortet, men kun barna og deres id, ikke giftemål. I og med barna stammer ned fra A-8, så vil du ant. fortsette å bruke A-8 som stamme. Første barn til A-8-Z1-a kan da f.eks. gies id A-8-Z1-aa.
Før eller senere vil du støte bort i tilfeller at en person kan ha flere relasjoner til ditt materiale. En årsak til dette er at vedkommende nedstammer fra to eller flere søsken via forskjellige foreldre. Dette kan oppstå ved at du slektninger gifter seg. Dette kalles anetap.
Det er av denne grunn lurt å sette avgod plass på kartotekkortene (og i familielistene) god plass til id'er. Da kan du føye på forskjellige id'er ut fra forskjellige sammenstillinger du bruker. Det kan være at du også setter opp slektstavler for naboer og andre. Da er det greit å kunne bruke de samme kartotekkortene som du fyllte inn første gang. For å kunne greie det må du sette av plass til flere id'er (Id'ene vil være forskjellige for alle anetavler og slektstavler du setter opp).

Kilder

Generelt

Alt etter hva du mangler vil du nå ha behov for å sjekke kildene som kirkebøker, folketellinger, panteregistere, skifteprotokoller og evt. sekundære kilder så som slektsbøker og bygdebøker.

Dessverre er mange sekundære kilder svært dårlige, især bygdebøker. Hvis du registrerer slekter fra bygdebøker skal du alltid oppgi hvilken bygdebok, sidetall og aller helst også linje for hvor du har din påstand fra. Hvis bygdeboka er feil, kan det være greit å ha en peker dit når andre oppdager feilen i ditt materiale. Da vet man hvor feilen stammer fra og man har sjanse for å få feilen i sitt eget materiale korrigert. (Men neste mann som leser samme feil i bygdeboka vil selvfølgelig gjenta feilen, så man får håpe at ikke feilen blir gjentatt så mange ganger at man tror at det er korrekt. Husk at bygdebøker er aldri en autorativ kilde, den kun gir deg en pekepinn på hvor du evt. kan finne en kilde som kan være autorativ)

Å forsøke å passere tilbake forbi ca. 1623 kan du som oftest bare glemme. Her er kildematerialet så tynt at du må regne med at dine aner aldri ble nevnt. Mange bygdebøker har drevet med ønsketenking og kopler villig vekk Ole Olsen i Snertingdal med en annen Ole som levde i Nord-Østerdal omtrent på samme tid i den tro at siden ingen andre Ole nevnes i kildene på dette tidsrommet, så må det jo opplagt være far og sønn! (Bruker bygdeboka eller slektsboka eller artikkelen i et tidsskrift ordet opplagt bør alle varselklokker kime med katastrofestyrke. Det betyr at forfatteren med all sannsynlighet gjør en såkalt kvalifisert gjetning, og ikke er belagt med noe som helst bevis!
På denne måten klarer man raskt å kople seg til både den ene og den andre. Når formålet er å kople seg til kongsætter, så kan man gjøre både det ene og det andre, men det blir ikke korrekt i lengden, og faren for at det blir oppdaget er stor. Spesielt om man må reversere kronologien for å få det til

Det viser seg da ofte at sannheten var heller den at Far Ola var en snill og lovlydig mann som ikke ble bøtelagt i gjennom sitt lange liv. Hvis han da ikke levde på den tid det ble laget skattematrikkeler eller andre større registre og heller ikke var selveiende bonde, vel, så forsvant han ut i tåka uten noe som helst spor etter seg og vi står i stor fare for å kople sønnen til helt andre Ola'er!

Noe som dessverre har blitt gjort alt for ofte.

Selve kildene vil du som oftest finne på statsarkivene, men selv om du avlegger disse en visitt, vil du nok for det meste oppleve å måtte bruke kun mikrofilmer av disse. Det er kun når mikrofilmene er uleselige at du får adgang til selve kirkeboken. En annen årsak er også den at kirkeboken er så ny at det ennå ikke er laget en mikrofilm.
Mikrofilmene lages av medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonene) i Salt Lake City. De er tilgjengelige ved statsarkivene, men også ved mange biblioteker, i hvertfall lokale kilder. Via bibliotekene kan du også få bestilt inn filmer fra andre distrikter, men dette kan ta tid og det er ikke alle biblioteker som lar deg gjøre det. Alternativt kan du også oppsøke Mormonenes familiehistoriesentre som det etterhvert kommer flere av.
Før du bruker filmene lønner det seg mange ganger å sette opp en plan for hva du skal lete etter og i hvilken film du forventer å finne stoffet. Forsøk å sortere materialet slik at du kan lete etter flere personer når du først er aktiv med en film.
Sveiving av film frem og tilbake bråker ganske mye og du sparer dine omgivelsen for mye ergrelse hvis du kan lete etter flere personer samtidig. Når du sveiver, ikke bruk kraft så det støyer unødvendig. Kanskje du i samme rennet like godt skulle skrive dem alle av, en gang for alle, i f.eks. BD87 eller det nye registreringsprogrammet Augustus, se også DIS-Norges sider om kilderegistrering

Gotisk håndskrift

En god del prester skrev temmelig slurvete. Uansett ble det brukt gotisk håndskrift og det kan lønne seg å studere dette i en håndbok før du leser kirkebøkene første gang. Ta med deg kopier av alfabeter skrevet med gotisk håndskrift, gjerne med forskjellige varianter som har blitt brukt opp gjennom de siste århundre. Det finnes flere bøker med eksempler. Ha disse ved siden av deg så du kan kikke på dette når du er i tvil om tolkningen av enkelte bokstaver og ord. Etterhvert vil du finne ut at du klarer å tolke mer og mer. Se også på kurset om gotisk skrift som Historisk institutt sammen med Digitalarkivet arrangerer!

Kirkebøkene

Kirkebøkene har forskjellig oppbygning, alt etter når de ble skrevet.
Før 1812 var det ingen faste skjema som skulle fylles ut og prestene fylte ut sine bøker etter eget forgodtbefinnende.
I noen bøker er de forskjellige begivenheter som døpte, gifte og døde skilt fra hverandre og ført kronologisk på forskjellige steder i bøkene. Andre førte hele boken kronologisk og har blandet sammen alle begivenheter, noen steder ved at en søyle var døpte, en annen gifte og en tredje døde (pluss evt. andre begivenheter som ble ført), mens andre prester førte alle begivenhetene fortløpende. Spesielt den siste måten kan det være vanskelig å finne ut av.
Hvordan du går frem for å lete frem flere generasjonser i kirkebøkene diskuteres nærmere i neste kurs.
I 2005 har Riksarkivet satt i gang prosjekt med å scanne kirkebøkene fra mikrofilm og legge enkeltbildene ut på nettet. En prøveversjon ser du her: Kirkebøker fra mikrofilm

Folketellingene
Folketellingene finner du i dag delvis på nett. Folketellinger eksisterer fra 1801, 1865, 1875, 1885, 1891 og 1900 og noen få til. Kommunale folketellinger finnes også for senere årstall. Fra 1905 er det 100 års sperrefrist på nasjonale folketellinger, mot 60 år for tidligere tellinger. Dette for å kunne spørre folk om til dels meget sensitive ting, så som etnisitet, hodeskalletype og masse annet som det pågikk forskning på rundt 1900 og utover, frem til og med 1945 da det ble full stopp i denne form for forskning pga. nazistenes misbruk av slike forskningsdata.

Folketellingene for 1801, 1865 og 1900 finnes komplett registrert på nett, med et par unntak for enkelte sokn som tildels har gått tapt. For 1875 er deler registrert, men alt for mye mangler. Folketellingen som frem for alt burde vært dataregistrert pga. sin kompleksitet (og derfor omtrent ubrukt), men strukturert på en slik måte at den burde være svært enkel å strukturere for databruk, er 1891-tellingen, men fordi det ikke er utilgjengelighet for brukeren som er kriterie for om en kilde skal dataregistreres, men popularitet, så vil denne tellingen neppe noen gang bli dataregistrert :-( I stedet satses alle ressurser i dag på å registrere 1910-tellingen så denne foreligger klar for publisering på dagen for frigivelse i 2010. For brukere ville en dataregistrert 1891-telling gitt langt større uttelling i dag enn å få 1910 tilgjengelig på dagen i 2010. Med 1891-tellingen på data ville et gap mellom 1865 og 1900 være ifylt med opplysninger som ellers er nesten håpløst å få tak i om man ikke vet eksakt på forhånd hvor man skal lete i store bunker med papirer.

Folketellingene som ellers eksisterer må man i dag oppsøke i arkivene,

Panteregistere

Skifteprotokoller

Slektsbøker

Mange nybegynnere kan ofte finne glede i å få tak i slektsbøker som tidligere slektsforskere har satt opp. Hvis forskeren har jobbet seriøst og ikke har vært opptatt av å skulle kople sine aner til vikingekongene (useriøs litteratur kjennetegnes ved at slektsforskeren mener å ha bevist at man er av kongelig byrd i vikingetiden) kan man som et utgangspunkt bruke dette som et skjelett for den delen av slekta.
Da mange forskere allikevel har gjort feil her og der, oppfordres man likevel på det mest instendige at man sjekker opp alle påstander og ikke minst, husk på å føre på datoer etc. hva kilden er. Ikke minst er dette viktig hvis en slektsbok eller en bygdebok er kilden for ens påstand. Dessuten sparer man seg selv for masse ekstra arbeid når en annen senere påstår at du har tatt feil.

Bygdebøker

Det som er sagt ovenfor om slektsbøker gjelder i enda sterkere grad bygdebøker. Mange bygdebøker bærer preg av tidspress og venstrehåndsarbeid. Ved gjennomlesing av en dårlig bygdebok kan du oppleve å finne en og samme familie utgitt som opptil flere familier spredt utover diverse gårder og av og til med et under-utvalg av familiemedlemmer. F.eks. ved at Ola f. 1752 og Kari f.1754 har barna Per f. 1774, Hans f.1776, Jens f. 1779, Barbro f. 1781 og Peder f.1783. Da kan du finne Ola og Kari (født samme år som Ola og Kari ovenfor) på en annen gård har barna Per f. 1774, Hansine f.1777, Barbro f.1781 og Peder f.1783, mens du på en tredje gård finner du Ola og Kari (fremdeles født samme år som ovenfor) i samme tidsrom som gård 1 og 2 med barna Hans f.1777, Hansine f.1777 og Peder f.1783. Slår du så opp i kirkebøkene finner du kanskje kun en Per Olsen f. i 1774, en Hans Olsen født i 1776 (i februar), en Hansine Olsen i 1777 (Hans døde om sommeren), Jens Olsen f.1779 osv. Slike ting svekker inntrykket av forfatterens arrbeid.
Andre ting som svekker forfatterens renomme kan være hans politiske fortid. En del bygdebøker bærer sterkt preg av en politisk overbevisning som var sterkt fremme i tiden 1933-1945. Selv om bøkene er forfattet på et senere tidspunkt, er likevel forfatterene fortsatt farget av sitt den gang politiske gangsyn og er meget opptatt av å føre slektslinjene tilbake til vikinger og norrøne guder. Jfr. Slekt og Data 4/94 sx. Alle datoer og koplinger foretatt i slike bøker må sjekkes mot primære kilder som kirkebøker, folketellinger, skifter, panteregistre, matrikler og skattemanntall! Disse forfattere bruker ofte udokumenterbare forflytninger mellom landsdeler for å få kabalen til å gå opp, især i tidsrommet før 1600. Som nevnt annet sted er sannsynligheten langt større at "far Ola" var en snill leiebonde som aldri hadde gjort noen fortred og derav aldri ble rapportert til kongen i Danmark. Men, selvfølgelig passer det bedre for selvfølelsen til forfatteren av en bygdebok på Sørlandet om det eksisterte en Ola av beviselig kongelig byrd på Østlandet et sted i samme tidsrom. "Da må det jo være helt opplagt at han var faren" for å si det på bygdebokmål.

Mere er det ikke særlig å si om bygdebøker enn at hvis bygdeboken er til å stole på kan du få masse data til et skjelett å bygge videre på. Kanskje var det bare de vitale data du ønsket. Da har du stort sett det meste, men en sjekk i kildene, især folketellingene, kan gi deg mer i noen tilfelle.

Hva trenger jeg av utstyr? Vi oppsøker kildene!

Copyright Alf Christophersen
Internet: alfchr@disnorge.no

Sist oppdatert 09. September 2005