[Innhold][Hva trenger jeg av utstyr?][Hvor starter jeg?][Intervjuer][Gotisk skrift][Bruk av EDB i slektsforskningen][Om gårds- og stedsnavnsregistreringer]

Copyright Alf Christophersen


Vi oppsøker kildene!

Når vi har fått bygd opp en oversikt over våre nærmeste aner og har passert sperregrensene i kirkebøkene og andre kilder, begynner vi å få litt muligheter til å sjekke kildene.

Begynn med å finne ut hvilket statsarkiv som er ditt statsarkiv. Se gjerne i filen med opplysninger om norske ressurser.

Ta med deg anesirklene som du har fylt inn med aktuelle datoer eller utskrifter fra slektsprogrammet ditt.
Utstyrt med datoer for dåp og bryllup er tiden kommet for å fylle inn mer eksakte data for disse begivenheter. Hvem var forlovere ved bryllupet? Hvem var bryllupsparets fedre? Eller hvem var oppgitt som foreldre ved barnets dåp. For ikke å si faddere ved dåpen. Alt sammen er viktig informasjon, selv om mange ikke oppfatter fadderes navn som viktig. Viktigheten av denne informasjonen dukker opp hvis det viser seg at flere med samme navn blir døpt i samme periode. Da kan fadderne være avgjørende for å finne ut hvilken familie som er korrekt.

Hvis utgangspunktet ditt er at du kjenner til bryllupsdato og navn på brud og brudgom eller en av disse, men ikke vet noe om foreldrene, så vil det være viktig å finne ekteskapsnotisen, ihvertfall i tiden etter ca. 1812 (det kommer an på når kirkeboken fra tiden før 1812 ble utskrevet).

I skjemaet fra tiden etter 1812 og i skjemaet som ble innført i 1877 er brudens og brudgommens fedre oppgitt. I skjemaet fra 1812 blir også fødested og alder oppgitt, men ikke fødselsår.
Fra 1877 blir fødselssted og år, gjerne med dato, også oppgitt. På s. 20 og 21 i Fin Michaelsens bok finner du layout av skjemaene som ble brukt.

Når bryllup er funnet, vil du sannsynligvis vite fedres navn, personenes alder og fødested og du kan da gå videre til neste trinn, men først må vi huske på å føre inn begivenheten inn i skjemaene.

I neste trinn kan du gjøre to helt forskjellige ting. Først og fremst vet du nå en god del om fødselsdatoer, fedres navn og fødselssted, så tiden er kanskje inne for å skifte til nye kirkebøker og finne dåpsnotisene for ekteparet. Nå vil du kunne finne navn også på mødrene, samt navn på faddere. I skjemaet etter 1877 vil du også få greie på foreldrenes fødselsår og bopel, men ikke fødested.

Når du nå vet tidspunkt for dåp og det ikke står noe om at barnet er født utenfor ekteskap (forkortes uekte), så vet du også at foreldrene var gift på dette tidspunkt. Det kan lønne seg å bla seg bakover noen år for å se om foreldrene døper andre søsken før din ane. Isåfall finner du annen informasjon som er av interesse når du skal begynne å gå fremover i tid og registrere søsken og deres etterkommere.

Når du mener å ha bestemt tidsrom for foreldrenes ekteskap skifter du over til sidene i kirkeboken hvor ekteskapene er registrert og leter bakover i tid til du finner ekteskapet eller må gi opp fordi moren vil være for gammel for å ha fått et barn i et bestemt år. I såfall har du enten oversett ekteskapet eller de har giftet seg et annet sted.

Hvis du ikke finner ekteskapet lønner det seg å sjekke innflyttingsprotokollene bakover fra datoen for dåp.
En mulighet er også at foreldrene bodde et annet sted ved dåpen, men i kirkebøkene etter 1877 skal dette være registrert.

Det er allikevel ikke sikkert at presten husket å føre den slags inn. Av og til husket ikke presten navnet og har registrert vedkommende med feil navn. For å finne den slags må man ha annen kunnskap om hva vedkommende het og når vedkommende ble døpt.

Innhold Hvor starter jeg? Intervjuer

Copyright Alf Christophersen
Internet: alfchr@disnorge.no

Sist oppdatert 09. september 2005