Bruk av EDB i slektsforskningen


[Innhold][Hva trenger jeg av utstyr?][Hvor starter jeg?][Vi oppsøker kildene!][Intervjuer][Gotisk skrift][Om gårds- og stedsnavnsregistreringer]

 Med en datamaskin kan du rasjonalisere mye av ditt arbeid som slektsforsker, men du åpner samtidig for mange nye kanaler til glede for mange andre.

Databehandling av dine slektsdata

Først og fremst tenker vi vel på bruk av dataprogrammer til å registrere lenkede data mellom foreldre, barn, barnebarn, besteforeldre, tanter og onkler, oldeforeldre og så videre.
Et slikt program gir oss enkle muligheter til å tegne ut strukturer som presenterer slekten vår overfor andre personer slik at man lett kan se hvem som er i slekt med hvem og evt. om man har felles slekt. Å produsere anetrær for alle slektninger er plutselig lett som bare det. Tidligere kunne det ta uker å lage en anetavle for en vilkårlig tremenning som fyller et rundt år. Med data alle lagret på datamaskinen og et godt program på presentasjonssiden, kan det kanskje bare ta en time for å lage en pen presentasjon av vedkommendes aner, f.eks. i en 10 generasjoners anesirkel som de seneste programmene skal være i stand til.

 Ved hjelp av GEDCOM, et utvekslingsformat som mormonerne i Salt Lake City har utviklet, kan du lett overføre dine registrerte data fra et program hvor det er lett å registrere nye data, kople disse til tidligere data, smelte sammen dobbeltregistreringer etc. til et annet program som også kan registrere nye data, men kanskje på en mindre intuitiv måte, men som har fantastiske presentasjonsmuligheter. Et annet program er kanskje mer sterk i analyse av data for å finne f.eks. alle ens nålevende slektninger i alle ledd.

 

DIS-Treff

Ved hjelp av GEDCOM kan du også delta i DIS-Treff, en database over norske slektsnavn som DIS-Norge bygger opp ved hjelp av medlemmenes (og andres) bidrag. Hver gang du oppdaterer dine data vil du få tilbake en fil som inneholder alle mulige slektninger og slektsforskere som forsker på samme materiale som du gjør.

For tiden arbeides det med et program, GEDtreff hvor du selv kan foreta prepareringen av bidragsfilen selv.

Kilderegistrering

Med et egnet kilderegistreringsprogram så som BD87 fra Dovre data eller tilsvarende, f.eks. Augustus, kan du sette i gang med å registrere kirkebøker, pantebøker og annet som kan være av interesse. I fall du setter i gang slik virksomhet, ta kontakt med Kilderegistreringsutvalget i DIS-Norge og sjekk med dem om de allerede har fått en kopi eller om de kjenner til at andre driver med registrering av den samme kilden, evt. sjekk også med RHD i Tromsø og hva som finnes på Digitalarkivets arkivhotell.

 

Ut i verden ved hjelp av faks/modem/kabel-TV/bredbånd

Hvis du ha investert i et modem, evt. med faks, så kan du også benytte datamskinen til å kommunisere med slektsforskere (og andre) over hele verden ved hjelp av Internet.

 Sitter du på et gammelmodig 2400 baud modem, må du snarest får det byttet inn med et moderne 56000 baud modem eller aller helst, en bredbåndstilknytning, evt- kabel-TV tilknytning til Internett, hvor du også kan i dag ringe nesten hvor som helst i verden til tildels meget lave priser. Les mer om slikt i datablader etc. om du ikke allerede har fast tilknytning på Internett.

 

Hva kan jeg skrive om i konferansene?

Det lønner seg å følge med i de enkelte konferanser en tid før du selv setter deg ned for å skrive meldinger i konferansen. Hva snakker man om og i hvilke konferanser snakker man om det du ønsker å bidra med.
I konferansen no.fritid.slektsforsking.diverse snakker man om slektsforskning generelt, men ikke etterlysinger eller bruk av IKT i slektsforsking. I konferansenno.fritid.slektsforsking.etterlysing etterlyser opplysninger om aner, slektninger etc. Men man diskuterer ikke bruk av EDB og IKT generelt i disse konferansene. Til det bruker man no.fritid.slektsforsking,it. Hva som skjer hvis man bruker feil konferanse, er ikke lett å forutsi. Som oftest vil svarere flytte sine svar til riktig konferanse, men ikke alltid. Ta ikke det som et tegn på at det er ok å diskutere f.eks. Brothers Keeper eller annet slektsforskningsprogram i no.fritid.slektsforsking.diverse, eller i soc.genealogy.nordic! Det er bare det at vedkommende er høflig og svarer i konferansen som spørsmålet er stilt. For øvrig, har du muligheter for kryssposting til flere konferanser, IKKE BRUK DET i no.fritid.slektsforsking.diverse, no.fritid.slektsforsking.etterlysing og no.fritid.slektsforsking,it! Bruksområdet for de to konferansene er vidt forskjellige og det er bortkastet bruk av båndbredde å poste samme melding i disse konferanser (det eksisterer noen få unntak, men det er neppe noe som dekker ditt behov). Derimot kan det være aktuelt å kryssposte mellom no.fritid.slektsforsking.etterlysing og soc.genealogy.surnames.global. Husk i såfall å skrive en engelskspråklig del for at utlendinger skal forstå meldingen din. (Skriv gjerne på begge språk). Men, et generelt råd er, IKKE KRYSSPOST!. Kun der hvor samme melding legges ut i flere konferanser bruker man kryssposting. Ikke fordi det hadde vært ok å poste dine meninger i flere fora. I løpet av tre-fire nivåer av siteringer av ditt innlegg vil uvilkårlig diskusjonene i de forskjellige konferanser du har postet i skli ut i forskjellige retninger, alt etter hvor mye debattantene bringer inn diverse digresjoner i diskusjonstråden, og om du ikke har markert din original med en Follow-Up:-linje, så vil alle måtte lese alle digresjonene, som etterhvert vil bli mindre og mindre interessante for leseren i en bestemt gruppe. Tilslutt, når man har nådd frem til 5. generasjons digresjonsnivå og intet minner i det hele tatt noe som helst om den opprinnelige melding, og original forlengst er lagret i hovedarkivet over tapte meldinger, så blir sure replikker om unødvendig kryssposting hovedtemaet. Moral, ikke krysspost uten Follow-Up linje :-) (Ikke alle News-lesere støtter dette :-( )

 

Jeg bruker fortsatt modem. Hva kan jeg gjøre for å få en billigst mulig kommunikasjon daglig

Dette avsnittet gjelder kun de som fortsatt bruker analogt modem fordi man bor for langt unna en sentral med ADSL eller SHDSL eller du synes bredbånd blir for dyrt (Hvis det siste er tilfellet, da bør du sette deg ned med telefonregningene de siste 5 årene og sjekk hva totalkostnaden hadde blitt om du i stedet hadde brukt bredbånd og Skype telefoni!).
Først og fremst, om du bruker ett program både til surfing, lese E-post og lese Netnews skal du være klar over at disse tingene kan du ikke gjøre samtidig med ett og samme program. Det kommer av oppbyggingen av MS-DOS og WIndows. Et program kan bare kjøre en prosess ad gangen, med unntak om du har vært råflott og har kjøpt deg en PC med to CPU'er.

Det betyr at først bruker du tid til å laste ned (og opp) ny E-post, deretter bruker du tid til å utveklse nyhetsmeldinger på Netnews og til sist bruker du tid evt. på surfing (om du gjør det i det hele tatt)
Personlig gjør jeg dette annerledes.
Jeg har et program for E-post, et annet for Netnews og så et program for hver av FTP, surfing, Telnet etc.

Selv om ett program kan gjøre kun en ting ad gangen, så kan Windows 95 og senere la deg kjøre flere programmer samtidig mot Internet. Det er således mulig å på samme tid utveksle E-post, Netnews nyheter, kjøre ftp, telnet og samtidig ha det moro og surfe rundt på nettet. Derved reduserer du sterkt tiden du er på nettet ved at du kan begynne surfingen med en gang du er på nettet.
For at du ikke skal være avhengig av ett program til å ringe opp, f.eks. Netscape eller MSIE, lønner det seg å montere programvaren for Ekstern oppringing som leveres med Windows 95 og senere versjoner. Sjekk opp Start|Innstillinger|Kontrollpanel|Monter nye programmer|Windows oppsett og monter programmet Oppringte tjenester fra undermenyen Kommunikasjoner. Før du kan ringe opp må du konfigurere programmet, men dette finner du mer om i bruksanvisning og ant. materiale fra din ISP og er ikke tema her da slikt er operatøravhengig (ISP).
Ring opp leverandør, men husk å starte opp alle programmene du vet du skal bruke underveis før du ringer. F.eks. din favoritt-e-post leser og favoritt-nyhetsleser samt Netscape, evt. også en FTP-klient.
Så fort du er innlogget hopper du fra den ene applikasjonen til den andre og starter utvekslingen med Internet. Jeg tror du blir behagelig overrasket når du ser hvor mye fortere dette går totalt enn om du først bruker 3 minutter på å hente E-post, deretter 5 minutter på å hente alle nyheter og kanskje til slutt 5 minutter på å laste opp nye hjemmesider og nå bruke kun 5-6 minutter på det hele. Dog tar hver enkelt delprosess mer tid, men summen av dem vil vanligvis være at det totalt går raskere og du sparer tellerskritt. Har du bredbånd kan du trygt glemme det hele :-)

 

Internett ellers

Siden du allerede leser dette i WWW, så har du jo allerede adgang til Internett. Her har du enorme muligheter, bl.a. er i disse dager 1801-tellingen, 1865-tellingen, en god del fra 1875-tellingen og 1900-tellingen samt mye annet i Digitalarkivet, så som emigrantprotokoller, søkbare kirkebøker og mye mer, lagt ut til bruk via WWW. Her kan du søke i hele 1801-tellingen og finne opplysninger som du sikkert har bruk for. Opplysningene kan også brukes i demografisk sammenheng. Videre vil du finne på samme sted utvandringen fra Bergen.

Etter hvert som ressurser blir gjort tilgjengelig på nettet, vil vi forsøke å legge opp pekere til dette via vår side Genealogiske ressurser
En annen nyttig ting på nettet er søkeverktøyene. Med disse kan du søke på all verdens stikkord, selv ord som du ikke vet hva betyr finnes det ofte definisjoner av ute på en eller annen server. Søkeverktøyene kan du se på som en superindeks til all verdens leksikon (og litt til). Men husk, det er ingen som har sensurert eller er ansvarlig for at det du finner er korrekt. Så her er du på egen risiko. Du må se på deg selv som en grunnforsker, ta alt med en klype salt, sjekk gjerne andre sider, evt. et offisielt leksikon som f.eks. Encyclopedia Britannica.

  Gotisk håndskrift Om gårds- og stedsnavnsregistreringer Innhold 


Alf Christophersen

Created: 08. December 1995, 16:51:58
Last Updated: 09. september 2005