Min favoritthobby! Slektsforskning!! Også kalt GENEALOGI

Mine andre fritidssysler

Vennligst meld om feil i lenkene ut fra denne siden.!

Indeks

Min hobby akkurat nå
Min store hobby er slektsforskning (ved siden av programutvikling (både arbeide og hobby))! Jeg startet med dette allerede ca. i 1960, men etter noen år, og stadig økende virvar i mine notater (jeg var tross alt bare 10 år da jeg begynte) ble det stadig mer annet å gjøre, og mine notater forsvant også etterhvert.

Omkring 1985 fant jeg på nettet et program som het Genealogy on Display i den såkalte PC-Blue katalogen. Dette tente interessen min for å ta opp igjen en nesten for lengst glemt hobby og i løpet av kort tid hadde jeg inne mange generasjoner med aner, men akk, snart oppdaget jeg også begrensingene i programmet.

Siden en del av slekten hadde flyttet til USA, fikk jeg også snart behov for å kontakte disse, og oppdaget da mulighetene med E-mail og distribusjonslister. Det viste seg dog at Netnews-konferansen om genealogi, soc.roots, jeg hadde sett nevnt i en melding i diskusjonslisten jeg deltok i, ikke var tilgjengelig i Norge. Men i forbindelse med en etterlysning om slektsforskningskonferanser på nettet som jeg postet på Arpanet (forløper for Internet), fikk jeg en respons fra Marty Hoag i Nord-Dakota. Han foreslo at vi skulle starte en konferanse på BITNET, et nettverk jeg hadde adgang til og allerede i november 1987 startet jeg sammen med Marty Hoag, diskusjonslisten Roots-L på Bitnet med NDSUVM1.BITNET som hjemmeområde.

Omtrent samtidig fikk jeg besøk av en eldre, distingvert herre som hadde fått oppgitt meg som referanse for et norsk-utviklet databaseverktøy, VISTA, som jeg brukte til en del applikasjoner ved instituttet, bl.a. er referansekartoteksystem som han var interessert i å beskue.

I løpet av demonstrasjonen kom det frem at han skulle bruke verktøyet til å lage et kartoteksystem for sine slektsforskningsbøker. Da jeg fortalte at jeg var interessert i slektsforskning, fortalte han at han hadde akkurat vært på kurs for å lære seg et svensk slektsforskningsprogram, DISGEN, som en svensk forening, Föreningen DIS, hadde utviklet. Det kunne lagre mange millioner individer og ganske snart hadde jeg meldt meg inn i DIS og kjøpt deres program.
Endelig var jeg på lufta med registreringer! Et program ble laget for å eksportere data fra Genealogy on Display til Disgen og snart hadde jeg de første 2000 personer på plass. I dag har jeg over 50000 registrert (bl.a. pga. Herstad-bokprosjektet), mesteparten med lenker til ektefelle, foreldre og barn samt vitale data for mesteparten!

Siden det for tiden er populært med å legge ut sin slekt på World Wide Web, gjorde også jeg det. Men akk o ve, det viser seg at andre misbruker slik informasjon til å bevise at personer som har levet i helt andre århundrer i helt andre land også stammer fra de samme personer. Derfor har jeg måttet se meg nødt til å fjerne mine anetavler og anbefaler alle andre å betenke seg på det sterkeste. Svindlere er det mange av og når de så bruker andres data til sine svindlerier, bør man tenke seg godt om før man legger ut sine data på nettet!

Litt om DIS-Norge
Mitt arbeide med Roots-L førte til at "Föreningen DIS" i Linköping (som jeg da allerede var medlem av) inviterte meg til 3. Nordisk Symposium for Slektsforskning i 1988 for å holde foredrag om Slektsforskning ved hjelp av E-mail. Under oppsummeringen ved avslutningen av konferansen ble jeg oppfordret til å ta kontakt med andre DIS-medlemmer i Norge for å få i gang en norsk avlegger. Jeg tok da kontakt med Wilhelm Færden i Oslo (personen som var interessert i mitt referansekartoteksystem utviklet med VISTA). Kontakt med andre medlemmer av Föreningen DIS i Norge ble tatt pr brev og våren 1989 samlet 8 interesserte seg på mitt kontor ved UiO. Et interimstyre ble vedtatt og allerede etter kort tid var vår BBS Slektsforum på lufta og en forløper til Slekt og Data trykket. Høsten 1989 var det nytt møte med interessenter på ZEB-bygget og vi vedtok endelig å danne forening. Et meldingsblad nr. 1 og 2 ble trykket i løpet av høsten og utsendt til midlertidig innmeldte.

Resultatet ble altså at DIS-Norge ble stiftet 12. januar 1990 i ZEB-auditoriet på Blindern (Universitetet i Oslo) ved fremmøte av 22 interesserte. Mitt hovedengasjement innen foreningen ved siden av å ha sittet i styret de første årene, har vært som redaktør av Slekt og Data frem til og med utgivelsen av nr 1/1997, et tidsskrift vi utgir 4 ganger i året, men har også vært aktiv med å gjøre slektsforskningsressurser tilgjengelig for de som til daglig bruker Internet.

Index

Ønsker du å melde deg inn i DIS-Norge?

Det kan du gjøre

Sesongens møteprogram og planlagte møter neste sesong!

E-mail liste til DIS-Norge medlemmer

Videre har jeg vært driftsansvarlig for foreningens lukkede Epost-lister. Den viktigste for deg var DISforum. For å melde deg inn måtte du logge deg på med ditt medlemsnr og passord og krysse av for de konferanser du ønsker å delta på. Men, mye enklere er det i dag ved å følge disse på vårt Slektsforumg

Slekt og Data

Jeg satt tidligere i styret og var ansvarlig for tidsskriftet Slekt og Data frem til og med nr 1/97.
Pga. driftsomlegging av bladet som medførte for meg mer ressursbruk så jeg meg nødt til å si fra meg vervet.

BBS og Internet aktiviteter i DIS-Norge

Den første tjenesten DIS-Norge igangsatte, var BBS'en Slektsforum i Sannidal. Det var en PC-Board basert BBS og i den første tiden var den tilknyttet det internasjonale PC-Relay-nettverket RIME. Til 15. mars i 1996 har BBS'en vært tilknyttet Nordic-Net med konferansen SLEKT som via Thunderball Cave er tilknyttet no.slekt på Internet, og til UN'I-nett med konferansen UI-Genealogy. På grunn av nedleggelsen av Thunderball Cave er Slektsforum nå en frittstående BBS uten tilknytning til andre nettverk. Slektskonferansene på Slektsforum er derfor nedlagt og kun konferansen Main Board er derfor tilgjengelig. Sommeren 1996 ble også Slektsforum flyttet til vårt hovedkontor på Bryn. Som erstatning for Main Board på Slektsforum opprettet vi først et lukket konferanserom på vår WWW-side hos Schibstednett i tillegg til mulighetene for å benytte konferansene no.slekt, og no.slekt.programmer, i dag henholdsvis no.fritid.slektsforsking.diverse, no.fritid.slektsforsking.etterlysing og no.fritid.slektsforsking.it og konferansene i soc.genealogy.*-hierarkiet, men pga. tungvindt system ble dette avviklet og erstattet med en lukket Epost-liste, DISforum distribuert via Rootsweb.com og som ved omlegging til vår egen server ble en del av Slektsforum på web.

Oversikt over slekts-
programmer

DIS-Norge har laget oversikter over genealogi-programvare som kan fåes kjøpt i Norge eller som er tilgjengelig via WWW. Foreningens programvurderingsgruppe har laget en flott oversikt over en rekke programmers egenskaper på http://www.disnorge.no/slektsprogr/Programmene.html.
Index

Roots-L
En kort presentasjon av diskusjonslista Roots-L finnes i Amerika. Siden starten er nå Roots-L flyttet til et annet hjem og dagens adresse for å sende forespørsler ut på data er nå Roots-L@rootsweb.com. Hvis du har interesse av å melde deg på listen, så sender du kommandoen subscribe til adressen Roots-L-request@rootsweb.com. Du kan også bruke WWW via http://www.rootsweb.com/Roots-L/
Index

Utenlandsk slektsforskning
Hvis du er interessert i utenlandsk slektsforskning, så er WWW-sidene på www.genhomepage.com/ midt i blinken!

Nordiske slekts-
forsknings-
ressurser

For flere år siden drev jeg og bygget opp en oversikt over ressurser for DIS-Norge. Den redigeres i dag av andre og du finner den på DIS-Norges hjemmesider.

Index

Introduksjons-
kurs i slektsforskning

Jeg har i det siste påbegynt et introduksjonskurs i genealogi. Noe er laget, men håper å få tid til å skrive mer. Hvis du savner noe i kurset mitt, setter jeg stor pris på om du forteller meg om det.
Har du lyst til å skrive noen linjer selv, gjør det og fortell meg hva du har skrevet om og hva tittel til leksjonene skal være så jeg kan få lenket stoffet inn i kurset.

En amerikansk introduksjonstekst i genealogi fra Everton Publishers finner du her. En kort, men oversiktlig oversikt over steder med genealogi kan du finne her, mens Chris Gaunt og John Fuller vedlikeholder en kjempestor database med pekere til det meste av interesse. Det samme gjelder Cyndi's list

Usenet Netnews

På Usenet Netnews kan du også følge DIS-Norge's konferanse no.fritid.slektsforsking.diverse som har opprinnelig hadde tilhold på BBSen Slektsforum.

Ønsker du å vite noe om slektsforskningsprogrammer eller har synspunkter på tilgjengelige slektsforskningsprogrammer, så er konferansen no.fritid.slektsforsking.it den riktige. Konferansen brukes også når du ønsker å diskutere spørsmål som berører andre aspekter ved bruk av edb i slektsforskningen.

Etterlysninger på nettet

Her i Norge har vi en egen konferanse for etterlysninger. Konferansen spres over hele verden via Usenet Netnews. På Netnews heter konferansen no.fritid.slektsforsking.etterlysing Både denne og de to andre no.fritid.slektsforsking.*-konferansene kan leses via DIS-Norges Slektsforum, .

Skal du etterlyse aner og slektninger i utlandet er det flere konferanser å velge mellom.
Som Epost er det fornuftig å bruke Roots-L og Norway-L. På Usenet er det soc.genealogy.nordic samt soc.genealogy.surnames.global som er konferansene. Men, pga automoderering og filtrering av subjekt-linja av soc.genealogy.surnames-gruppene kan det være vanskelig å få gjennom meldingene. Det kan derfor hende at din etterlysning blir avvist pga. feil layout i subjektlinja. Studer en del andre meldinger før du poster så du vet hvorledes meldingen skal struktureres.

Søker du slekt i Norden kan enten de andre nasjonale konferanser (i Sverige se.hobby.genealogi , i Danmark dk.videnskab.historie.genealogi samt dk.videnskab.historie.lokalhistorie og i Finland sfnet.harrastus.sukututkimus) brukes eller soc.genealogy.nordic.

Vær oppmerksom på at tonen i din melding kan være svært avgjørende for om du får hjelp av andre. Det verste du kan gjøre er å forlange at andre skal lete for deg. Det er en garantert måte å ikke få hjelp på!
Er du flittig bidragsyter i konferansen med mye hjelp til andre legges dette merke til og du vil ha lettere for å få hjelp av andre. Personer som skriver flittig i konferansen for å kritisere andre, kan derimot ikke forvente å få hjelp :-) (Det skulle vel kanskje være selvsagt?)

Sist oppdatert av AC 23. Mai 1997