Undervisningsopplegg knyttet til 2.v.krig og Holocaust

 

1. Familien Hecht  - TT Nor prosjektet

(http://www.lu.hiof.no/~EL/TT/famhecht_skjebne.html )

Et strukturert opplegg der elevene ved å sortere og kategorisere kort med opplysninger

om en jødisk familie og sammenholde dem med "Faktafiler for savnede personer" lettere kan forstå hva som hendte og hvorfor.

 

2. Et undervisningsopplegg knyttet til en film / flere filmer

 

a)     Schindlers liste  (se opplegg: http://www.nfi.no/barnunge/filmstudieark/film.html?id=255 )

b)     Pianisten (se opplegg: http://www.nfi.no/barnunge/filmstudieark/film.html?id=338 )

c)      Dokumentarfilmer om KZs

 

3. Et undervisningsopplegg knyttet til det nye Holocaustsenteret på Gimle

     ( er under oppbygging, vi må avvente)

 

4. Et empatiopplegg

der elevene går inn i rollen som bestemte (fiktive) personer i div. historiske settinger under (og før) 2. verdenskrig og må reagere på ut fra sin rolle (for eksempel du er tysk industriarbeider/Skoleelev/Bonde/arbeidsledig og gir din reaksjon på Krystallnatten, utbruddet av 2.v.krig, ryktene om Nacht-und-Nebel-leirene osv.)

(Alf har utarbeidet et - spør hvis interessert)

 

5. Gruppearbeid/prosjekt der elevene velger problemstilling knyttet til

      2. verdenskrig

       Elever intervjuer/får besøk av overlevende fra en KZ

 

6. Arbeider med utgangspunkt i internettsider  (se http://www.ils.uio.no/studier/samfunnsfagene/historie/ppu/Historielenker/Holocaust.html)

a) Oppgaver der bruk og vurdering av internettsider inngår

b) Oppgaver som konkret tar for seg Holocaust-benekternes sider

    ( for eksempel http://www.levandehistoria.com/ , http://www.vigrid.net/tyskholo.htm,

       http://www.ihr.org/ , http://www.fpp.co.uk/Auschwitz/index.html )

 Her må man være varsom! Læreren må kjenne til bevisene for Holocaust, så ikke elevene blir lurt

(se http://www.hvitebusser.no/Webdesk/netblast/pages/index.html?id=103509 , http://www.holocaustdenialontrial.com/mjud.html , http://www.nizkor.vex.net/ )

 

Et eget nummer av ”Teaching History” er viet Holocaust, (Issue 104, sept. 2001)

”Teaching the Holocaust” (ISSN 0040 0610)

                    

 

 

Diskusjonen i ”Teaching History” om hvordan man kan/bør undervise om Holocaust preges av hvorvidt Holocaust er så unik at den ikke kan fattes og sammenlignes med noe annet eller om Holocaust er ett, riktignok særdeles grelt, eksempel blant flere på et folkemord.

Tilhengere av det førstnevnte standpunkt kan ikke påberope seg det vanlige argumentet om at vi ”må lære av historien” ("Aldri mer!"), for hvis den er unik vil den ikke gjenta seg, og er den ufattbar, kan vi ikke lære elevene noe om den med vanlige historiefaglige metoder. Det blir da kun snakk om en appell til elevenes moralske følelser, særlig ved å fokusere på enkeltskjebner. Bare det å kjenne til facts om jødeutryddelsen ser ikke ut til å ha forhindret nye folkemord. (Da Saddam Hussein massakrerte ca. 100.000 kurdere, brukte han gass!)

 

Det synes å være enighet om at et viktig mål må være at elevene blir ledet til å granske deres egne holdninger til minoriteter, til rasismen og det samfunn de lever i generelt.

Men det er naivt å tro er det er en slags automatikk i det å bli eksponert for Holocausts grusomheter og å nå disse holdningsmålene.

Det blir uansett viktig å få elevene til å forstå forutsetningene for folkemordet, ellers blir de sittende igjen med en todimensjonal karikatur, der aktørene enten var djevler eller helgener. Vel så viktig som å bli kjent med enkeltskjebner blant ofrene som Anne Frank eller Herman Saknovitz, er det å gjøre elevene kjent med individer blant bødlene og medløperne og hjelperne på begge sider. Det kan bl.a. gjøres gjennom empatioppgaver eller caseoppgaver som lar elevene få oppleve de moralske dilemmaer som enkeltpersoner stod overfor (som tilfellet Freddie Knoller som oppdaget at det var mulig å flykte fra et tog på vei til en konsentrasjonsleir i Polen, men som visste at hvis han gjorde det ville halvparten av de gjenværende i vogna bli skutt)[1]. (Elevene kan altså også bli stilt overfor dilemmaer i Dilemma!)

Det kan kanskje være risikabelt å la elevene sette seg inn i bødlenes og medløpernes tenke- og handlemåter, men det kan kanskje være vel så "nyttig" å la dem kjenne på nazisten i seg selv som bare å sitte igjen med en diffus følelse av sympati for ofrene og avsky for overgriperne.

Elevene bør også bli kjent med at det var andre grupper som også ble gjenstand for nådeløs forfølgelse og utslettelse fra nazistenes side: Roma-folket(sigøynerne), homofile, Jehovas Vitner, russiske krigsfanger, fysisk og psykisk handikappede.

En studie av antisemittismens historie vil gjøre det klart for elevene at antisemittismen ikke var en spesiell tysk eller nazistisk oppfinnelse, men at den går igjen som et spøkelse i Europas historie. Ved å fokusere på under hvilke historiske betingelser den blusset opp vil man lettere kunne sammenlikne med andre folkemord, også de som har skjedd etter den 2. verdenskrig (Kambodsja, Rwanda, ….. ), og kanskje vil denne forståelsen kunne lede dem et skritt på veien mot den ønskede erkjennelse.

Et vanskelig tema å behandle er Holocaust-benektelsen. Det vil være meget tidkrevende og vanskelig for elevene å sette seg inn i bevisene for at Holocaust fant sted. Det kan kanskje være en mulig fordypningsoppgave for spesielt dyktige elever? Men i og med at dette spiller en så sentral rolle i nynazistenes propaganda, bør det kanskje inkluderes på en eller annen måte i et undervisningsopplegg om Holocaust. En mulighet vil det være å velge ut noen påstander fra Holocaust-benekterne, de såkalte revisjonistene, og tilrettelegge kilder som elevene kan bruke til å gjendrive argumentene. (Utvalgte sitater fra Irvings bøker om Goebbels og "Hitlers War" kan bli stilt opp mot f.eks. sitater fra Goebbels' dagbok og fra andre nazilederes oppfatninger (f.eks. Speer).

 


 

[1] se ”Teaching History”, Issue 104, sept. 2001, s. 38   og  http://london.iwm.org.uk/upload/pdf/teachinghistory.pdf   og http://www.holocaustmemorialday.gov.uk/resources/survivorstories/knoller.asp