Harald Frode Skram,                                  ILS, UiO.

 

   

 

 

PRESISERING AV

MÅL FOR ELEVENES HISTORIELÆRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

 

 

I.       KUNNSKAPSTILEGNELSE/BEGREPSANVENDING

 

II.         Presisering av mål 3 b:

Kildekritiske prinsipper; informasjonsbehandling.

 

III.       Presisering av mål 3 a:

Kausalitet; forståelse av årsak-virkning forhold.

 

IV.       Presisering av mål 3 a:

Kontinuitet/endring (sammenheng og brudd i historisk utvikl­ing); historisk perspektiv.

 

V.        Presisering av mål 3 c og 3 d:

Ideologibeherskelse (påvirkningselementer i historieforståelse og historiesyn; menneskeoppfatning, kulturbakgrunn, ideologi og politisk grunnsyn i historisk tenkning).

 

VI.       Presisering av Fellesmål:

Empati (deltakelse, innlevelse, medlevelse).

 

VII.      Presisering av Fellesmål:

Reise problemstilling - drøfte.

 

 

           

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I.          KUNNSKAPSTILEGNELSE/BEGREPSANVENDING:

 

 

Eleven må beherske (dvs. kunne bruke) sentrale historiske begrep som brukes i daglige omgangsformer (f.eks. i radio, aviser, litteratur, osv.) i direkte eller overført betydning.

Eleven må også kjenne til de viktigste historiske data (begiven­heter, personer, hendinger, institusjoner, osv.), slik at hun/han kan plassere disse i deres historiske kontekst.

 

Generelt:

Aristokrati, monarki, samfunnsstruktur, høykultur. Økonomiske, sosiale, politiske, åndelige forhold. Anakronisme. Kilde. Grunnleggende årsak, medvirkende årsak, utløsende årsak. Tilstrekkelig betingelse, nødvendig betingelse. Utvikling.

Tidsregning, kalendersystemet, 1900-tallet og 20. århundre.

Forhistorie, antikken, middelalder, nyere tid, nyeste tid.

Forhistorie:

Steinalderjeger, steinalderteknologi, jordbruksrevolu­sjon (neolittikum), nomade. Bronsealder. Jernutvinning. Elvekultur, sivilisa­sjon.

Første bosetting i Norge ca. 9000 f.Kr.

 

Antikken:

Farao, pyramide, hieroglyf. Polis, Athen, tyrann, demokrati, ostrakisme. Rom, republikk, senat, konsul, diktator, tribun, veto, patrisier, plebeier, klient, triumf, imperium, legion, keiser, prinsipat, dominat.

Perikles, Sokrates, Platon, Aristoteles, Alexander den store. Caesar (drept 44 f.Kr.). Augustus.

 

Middelalder:

Føydalisme, føydaloppløsning. Viking, hird, leidang; hauld, leilending. Korstog. Kanossagang. Hansaen. Luksusvarehandel, borger­skap. Stendersamfunn. Parlament. Magna Carta. Romansk og gotisk stil.

Karl den store. Vikingtiden 800-1050, slaget i Hafrsfjord  (Harald Hårfagre), Stiklestad 1030 (Olav den hellige). Sverre. Norges­veldet. Svartedauden. "Norges nedgang".

 

 

 

 

 

Nyere tid:

"De store oppdagelser", conquistador. Renessanse. Machiavelli. Inkvisisjon, kjetter. Reformasjon, jesuitt. Den store armada. Trettiårskrigen. Hekseprosess. "Dansketiden". Oppgangssaga.

Columbus. Luther. Copernicus, Galilei. Kristian 4. Navigasjonsakten. Ludvig 14.

1700-tallet:

Merkantilisme, handelsborgerskap, økonomisk liberalisme, Adam Smith. Stenderforsamling. Opplysningsideene. Opplyst enevelde. Tordenskjold. Potetprester. Pietisme. Den industrielle revolusjon. Den store franske revolusjon. Giljotin.

Stormen på Bastillen 1789.

 

 

1800-tallet:

Napoleon, Waterloo. Nasjonalisme. Imperialisme, kolonialisme. Hans Nielsen Hauge. Husmenn. Lincoln. Bismarck. Pariserkommunen, kommunisme, Marx. Parlamentarisme.

Eidsvoll 17. mai 1814. Amerikanske borgerkrig 1861-65. Tysk-franske krig 1870-71.

 

1900-tallet:

Unionsoppløsningen. "Skuddet i Sarajevo", Versailles-freden. Dolkestøtslegen­den. Bolsjevik, Lenin. Stalin. Fascisme, Mussolini. Roosevelt, New Deal. Nazisme, Hitler. "Kriseforliket". München-avtalen. Quisling. Hiroshima. Avkoloniser­ing. U-land. Einar Gerhardsen. FN. Nato. Kald krig. EF/EU. Vietnam-krigen. Midtøsten-konflikten.

Første verdenskrig 1914-18. Børskrakket 1929. Andre verdenskrig 1939-45. 9. april 1940. 11.september 2001

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

II. PRESISERING AV MÅL 3b:

KILDEKRITISKE PRINSIPPER; INFORMASJONSBEHANDLING:

 

 

Nivå 1: Eleven kan gjengi data og kunnskap slik de er innlært utenat eller med litt andre ord, men kan ikke nyttiggjøre kunnskapen i nye sammenhenger (jfr. ).

Eleven har lite kjennskap til hvordan en kan skaffe seg informa­sjon om historiske forhold og vet ikke hvordan informasjonen kan behandles.

Eks.: Eleven kjenner forklaringen på "aristokrati", men kan ikke avgjøre hvilken sosial gruppe i antikkens Roma begrepet kan brukes om. Eleven kan regne opp årsakene til 1. verdenskrig eller til Hitlers maktovertakelse slik disse er nevnt i lærebok eller av lærer, men kan ikke se paralleller til andre situasjoner.

Hvis eleven blir bedt om å skaffe informasjon om den industrielle revolusjon, har eleven ingen andre forslag enn å lese historie­bøker.

 

Nivå 2: Eleven kan søke informasjon i et leksikon og i innholds- og stikkordregistre i en bok, eleven kan i noen grad lete systematisk ved hjelp av alternative stikkord.

Eleven kan klassifisere autentiske kilder og syntetiske framstillinger (synteser) i kategorier som førstehånds- og annenhåndsberetning, primær- og sekundærkilde med henblikk på emnet som undersøkes.

Eleven kan ut fra et oppgitt materiale anføre argumenter for og mot en problemstilling.

Eks.: Eleven kan slå opp i leksikon på "industrielle revolu­sjon" og kan utnytte henvisningene i artikkelen til ytterligere oppslag; eleven kan søke i leksikon og i bøker (innholdsfortegn­else og stikkordregister) på "industri", "fabrikk", "arbeider", osv.

Med tanke på Harald Hårfagres rikssamling kan eleven skille mellom førstehåndsberetninger som skaldekvadene Snorre gjengir og Snorres prosatekst som annenhåndsberetning, samtidig som begge vil klassifiseres som primærkilder.  

For å belyse leveforholdene under den industrielle revolusjon i England kan eleven trekke ut relevant informasjon fra utdrag av rapportene fra de forskjellige parlamentskomisjonene.

 

Nivå 3: Eleven kan bruke bibliotekregistere og kan benytte et historisk atlas for å finne informasjon om et emne.

Eleven kan tolke og utnytte ukjente tabeller og diagrammer.

Eleven kan vurdere informasjon etter opptellingsprinsipp­et, opphavspersonens iakttakerposisjon og opphavstidspunktet.

Eleven kan framskaffe relevant informasjon til en oppgitt problemstilling og begrunne hvordan eleven velger å vektlegge informasjonen.

Eks.: For å finne informasjon om "De store oppdagelser" kan eleven finne opplysninger og stikkord i et historisk atlas og i leksikon og gjøre systematisk bruk av et biblioteks emneregister og forfatterregister og lete i fagseksjonen.

Eleven kan gjøre bruk av en tabell over nazipartiets vekst sammenlignet med en tabell over arbeidsløshet i samme periode i mellomkrigstidens Tyskland. Eleven kan tolke et diagram over endringer i befolkningsmengden i Norge og utvandringen i forrige århundre.

Eleven kan vurdere opplysningene om henrettelsen av Quisling som blir gitt av Ralph Hewins, Thorkild Hansen, politikommandør Aage Seidenfaden, og vaktkommandør Kjell Juell.

For å drøfte "Følgene av kolonikappløpet for de europeiske stormaktene" vil eleven lete etter informasjon under stikkord som imperialisme, allianser, sosial utvikling, osv.

 

Nivå 4: Eleven kjenner og kan nytte de viktigste kanaler for å finne informasjon om samfunnsforhold.

Eleven kan vurdere informasjon etter tendens og hvem informasjon­en er beregnet på. Eleven kan utnytte motstridende opplysninger i informasjonen om hendelser, årsaker og motiver.

Eleven kan formulere en problemstilling om et emne, framskaffe informasjon, vurdere denne og drøfte problemstillingen.

Eks.: Eleven er i stand til å finne fram i og bruke opplysninger fra statistisk sentralbyrå, biblioteksystemet, arkiver, offentlige institusjoner som Statens informasjonsbyrå; eleven kan rette henvendelser til periodiske massemedia, interesseorganisasjoner, ambassader, osv.

Eleven kan vurdere og bruke informasjonen i "Den store fedrelandskrigen" (sovjetisk skolelærebok) om opptakten til den andre verdenskrigen. Eleven kan bruke materiale om Vietnam-krigen fra forskjellige parter ulike interesser og utgangspunkt. Eleven kan kritisk analysere politiske partiers valgmateriell, programmer, osv.

Eleven er i stand til å formulere en problemstilling som "Hvordan Däniken beviser sine teorier", finne fram materiale, etterprøve det og analysere det etter kildekritiske prinsipper.

Eller finne fram materiale om "Årsakene til Norges nedgang i senmiddelalderen" og drøfte hva forskjellige historikere baserer sine konklusjoner på og hvordan de resonnerer.


III.         PRESISERING AV MÅL 3a:

KAUSALITET; FORSTÅELSE AV ÅRSAK-VIRKNING FORHOLD: 

 

Nivå 1: Ingen eller få tanker om påvirkningsforhold, årsak eller virkning. Begivenhetene bare skjedde, rekkefølgen oppfattes nesten som likegyldig. Eller begivenhetene oppfattes som "natur­gitte" fenomen som det er meningsløst å reflektere over hvorfor skjedde (en slags bevisstløs determinisme).

Eks.: Eleven vil ikke forstå hensikten med spørsmålet om hvorfor vikingferdene fant sted; i høyden vil svaret være begrunnet med enkle psykologiske mekanismer/motiv som at viking­ene hadde utferdstrang, de ønsket å røve, osv.

 

Nivå 2: Eleven skiller mellom årsak og virkning; ser at faktor­enes orden ikke er likegyldig. Oppfatter at om årsaksfaktoren var annerledes, ville også virkningen blitt en annen. Eleven er i stand til å foreta kausalslutninger.

Eks.: Eleven ser de store sjøferdene som forårsaket av faktorer i hjemlandene. Eleven kan trekke slutninger om sider av et samfunns teknologiske nivå eller sosiale struktur ut fra eksistensen av bestemte levninger som en dampmaskin eller et damanlegg; eller eleven slutter seg til at et sosialt fenomen som "handelsmenn"/"kjøpmenn" forutsetter sosial og/eller geograf­isk avstand mellom produsent og forbruker.

 

Nivå 3: Eleven kan skille mellom og forklare forskjellen på grunnleggende, medvirkende og utløsende faktorer(årsaker) i en framstilling, og kan bruke begrepene i en egen framstilling av årsaksforhold.

Eks.: Eleven kan skille i Snorres framstilling av Norges samling mellom den utløsende faktor (Gydas avslag på Harald Hårfagres tilnærmelse), den grunnleggende faktor (Haralds evner og maktgrunnlag) og de medvirkende faktorer (motstandernes splittethet, osv.).

 

Nivå 4: Eleven kan skille mellom begrepene nødvendig betingelse og tilstrekkelig betingelse i en syntese og kan anvende begrepene i en analyse.

Eks.: Eleven kan anføre den tekniske utviklingen av viking­skipet som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for vikingferdene.


IV.        PRESISERING AV MÅL 3a:

KONTINUITET/ENDRING (SAMMENHENG OG BRUDD) I HISTORISK UTVIKLING; HISTORISK PERSPEKTIV:

(Tidsfølelse, oversikt, trekke lange linjer, beherske tidslinje­tenkning.)

 

Nivå 1: Eleven har ingen følelse for forandring i historieforløp­et, ingen forståelse av at betingelsene for menneskenes liv og samfunn endrer seg og byr ulike vilkår. Andre samfunn (og eget samfunn i tidligere tid) oppfattes enten som identiske med elevens eget, eller som befolket av "annerledes" og "rare" mennesker med uforståelige skikker (jfr. aspekt , nivå 1).

Eleven har lite eller intet perspektiv, tid er en rent kvantitativ størrelse som ikke innebærer kvalitative endringer. Eleven kjenner ikke prinsippene for tidsregning.

Eleven er ikke i stand til avgjøre om fenomen i et samfunn kan klassifiseres under økonomiske, sosiale, politiske eller åndelige forhold.

Eks.: For eleven er menneskeofringer og presteskapets makt i aztekersamfunnet et uttrykk for "overtro" og et bevis på hvor lite logiske disse menneskene var. 

Eleven får ingen forestillinger om et samfunn ut fra opplysningen om at det eksisterte år 1700 f.Kr. (eller 1700 e.Kr.).

Eleven ser ikke hva som er galt i et utsagn som lar kristendommen være en aktiv religion 200 f.Kr.

Eleven klarer i å kategorisere Napoleon IIIs statskupp som et politisk fenomen.

Nivå 2: I en beskrivelse av et samfunn over et tidsrom kan eleven skille mellom faktorer som er uforandret og faktorer som endres. Eleven behersker tidslinjeperspektivet og kan plassere gjenstander, skikker og samfunnsfenomen innenfor en grov inndeling som antikk, middelalder, nyere tid, osv. Eleven er i stand til å oppdage fysiske og grove åndelige anakronismer i skildringen av et datert samfunn.

Eleven kan klassifisere klare samfunnsfenomen i kategorier som økonomiske, sosiale, politiske og åndelige forhold.

Eks.: Ut fra forskjellige synteser om middelalderen kan eleven vise hvilke økonomiske (eller sosiale, politiske, åndelige) faktorer som er de samme ved periodens begynnelse og slutt og hvilke som er endret.

Eleven kan plassere et bilde av en gotisk bue til middelalderen og et luntegevær til 1500-tallet. Eleven vil påpeke feil i framstillinger hvor Karl den store har briller, keiser Augustus kjemper mot muslimer eller kvinner har stemmerett i Athen på Perikles tid.

Eleven kan bruke Hammurapis lov til å lage en oversikt (syntetiserende framstilling) over det babylonske samfunn, hvor fenomenene grupperes i økonomiske, sosiale, politiske og åndelige forhold.

Nivå 3: Eleven kan identifisere økonomiske, sosiale, politiske og åndelige faktorer i et samfunn og følge hvordan disse faktorene endres eller er konstante over et lengre tidsrom. Eleven kan sammenfatte hvordan faktorene henger sammen og påvirker hverandre.

Eleven kan plassere karakteristiske samfunnsinstitusjoner og måter å tenke på i tid og rom.

Eleven har ingen problemer med å plassere århundrer og hundretall i forhold til hverandre.

Eleven er sikker i klassifisering av samfunnsfenomen i kategorier som økonomiske, sosiale, politiske og åndelige forhold og kan begrunne sin klassifisering.

Eks.: Eleven kan vise hvordan endringer i det økonomiske grunnlaget i England på 1700-tallet påvirket den sosiale, politiske og åndelige utviklingen i landet.

Eleven kan avgjøre om et referat skriver seg fra et fransk eller engelsk parlament ut fra utsagn som viser at opphavssituasjonen er et stendersamfunn eller et representativt system. Eleven kan identifisere element i et dikt som tilhørende tenkemåter karakteristiske for middelalderen eller for renessansen. 

Eleven har ingen problemer med å veksle mellom utsagn som 1700-tallet og 18. århundre.

Eleven kan plassere Bismarcks sosiallovgivning både under sosiale og politiske forhold ut fra den sammenheng hun/han vil bruke fenomenet i.

 

Nivå 4: Eleven kan analysere et samfunn (også sitt eget) for å finne hvordan innbyggernes behov ble/blir dekket og se hvilke funksjoner forskjellige institusjoner har. Eleven kan vise hvordan det kan utvikles nye behov i samfunnet og dermed nye funksjoner og institusjoner.

Eleven kan forklare hvorfor en endring innen det økonomiske, sosiale, politiske eller åndelige området fører til andre endringer eller hvilke hindringer som gjør at andre endringer ikke inntrer.

Eleven kan gjøre rede for hvordan man vil forholde seg til ett og samme fenomen i ulike kulturer.

Eleven kjenner til hovedtrekkene ved periodeinndelingen innen kunst, arkitektur, osv. og kan plassere fenomen innenfor disse periodene.

Eks.: Eleven kan forklare hvordan utbredelsen av kanoner og geværer på 1600-tallet førte til omlegginger i krigsteknikken som gjorde føydaloppbudet lite effektivt og svekket føydaladelens politiske stilling. Eleven kan forklare sammenhengen mellom framskrittstroen i opplysningstiden og økonomiske, sosiale og politiske endringer i de europeiske samfunn.

Eleven kan gi en akseptabel forklaring på hvorfor de antikke kulturer som kjente prinsippene for dampmaskinen (Heron fra Alexandria) ikke gjennomgikk noen industriell revolusjon.

Eleven kan forklare hvordan fosterfordrivelse (eller kometer) ble oppfattet i Norge på 800-tallet, høymiddelalderen og i det 19. århundre og hvorfor oppfatningene er endret.

Eleven kan identifisere nasjonalromantiske element i et bilde eller empire-element i en drakt og plassere disse korrekt i tid og rom.


V.        PRESISERING AV MÅL 3c OG 3d:

IDEOLOGIBEHERSKELSE (PÅVIRKNINGSELEMENTER I HISTORIEFORSTÅELSE OG HISTORIESYN; MEN­NESKEOPPFATNING, KULTURBAKGRUNN, IDEOLOGI OG POLITISK GRUNNSYN I HISTORISK TENKNING):

(Her dekker hvert nivå store felt; innen hvert nivå vil det være betydelige forskjeller i hvor godt de enkelte elevene behersker ferdighetene.)

Nivå 1: Eleven har ingen forestillinger om elementer/faktorer som påvirker historietenkning. Historie- forskning og -skriving oppfattes som objektive enheter (analogt med naturvitenskapene) som ikke påvirkes av subjektive faktorer. Eleven kan finne konkrete forskjeller i ulike histor­iske framstillinger, men kan ikke forklare disse på annen måte enn at opphavspersonene har hatt ulike opplysninger (kilder) å holde seg til, eller har brukt kildekritiske prinsipper mer eller mindre godt.

Eleven går ureflektert ut fra at enhver historisk framstilling er basert på samme verdinormer som elevens egne. Eleven vil ha vansker med å skille mellom objektive og verdibaserte element i en framstilling.

Eleven oppfatter ideologier som historiske fenomen som fortidens mennesker var opptatt av, men som ikke angår eleven.

Eks.: Eleven sammenligner to skolebokframstillinger av korstog­ene og er i stand til å finne konkrete forskjeller i forfatternes utvalg, behandling og vurdering av de samme fakta, men eleven kan ikke forklare hvorfor de er forskjellige. Eleven vil ikke kunne gi metodiske begrunnelser for hvorfor hun/han foretrekker den ene framstillingen framfor den andre.

Eleven aksepterer alle deler i Grimbergs framstilling av Caligula som sanne.

 

Nivå 2: Eleven kan peke på prinsipielle forskjeller mellom to framstillinger om samme emne når det gjelder forfatternes interesseområder, utvalgskriterier, årsaksoppfatning, drivkreft­er, osv. Eleven er i stand til å skille mellom objektive og subjektive faktorer i en framstilling og kan føre subjektive element tilbake til opphavspersonens generelle menneskesyn og kulturbakgrunn.

Eleven kjenner til de viktigste verdielementene i de mest utbredte ideologiene (kristendom, humanisme, nasjonalisme, sosialisme, liberalisme, fascisme) og kan identifisere disse i omtale av ideologien.

Eks.: Eleven sammenligner framstillingene om imperialismen i Nehrus "Verdenshistorie" med Midgaards "Den nyeste tids historie" og kan finne de prinsipielle forskjellene som forkommer.

Eleven kan skille tendensiøse uttrykk som "degener­ert", "slavena­tur", "karaktersvakhet og skjulte laster" fra mer objektive utsagn i Grimbergs framstilling av Caligula. Eleven kan slutte noe om Grimbergs verdimålestokk ut fra hans bruk av ladede uttrykk.

 

Nivå 3: Eleven kan føre objektive og subjektive faktorer i en framstilling tilbake til opphavspersonens politiske oppfatning/ideologiske overbevisning. Eleven kan identifisere de vanligst forkommende uttrykk for påvirk­ningselement i historiske framstillinger og kan henføre disse til bestemte tenkemåter/ideologier. Eleven kjenner godt varianter av de vanligst forekommen­de ideologiene og hvordan disse ytrer seg.

Eks.: Eleven har ingen problemer med å påvise tendens eller verdisyn i stoffutvalg, bruk av ladde ord og uttrykk i Grimbergs framstilling om Caligula.

Eleven kan finne forskjeller i framstillingene av opptakten til den 2. verdenskrig i "Den store Fedrelandskrigen" (sovjetisk lærebok) og en norsk skolebok og kan forklare fors­kjellene ved å slutte til forfatternes måte å forstå historie på.

 

Nivå 4: Eleven kan framstille hovedlinjene i de fleste ideologier og forstår deres indre oppbygging og sammenheng.

Eleven kan framstille en hending sett fra disse tankeretningene­/ideologiene, eller tolke ett og samme kildemater­ial­et ut fra disse. (Jfr. Aspekt V, nivå 4.)

Eks.: Eleven kan gjenkjenne uttrykk for nasjonalistisk historie­skrivning i en skolebokframstilling av Olav den helliges kristn­ing av Norge, og kan plassere disse i en større tradisjon ved å gjøre rede for hvilke forutsetninger tenkemåten er basert på.

Eleven kan lage to framstillinger av børskrakket i 1929, den ene ut fra en sosialistisk tankemåte, den andre ut fra en liberalistisk.


VI.        PRESISERING AV FELLESMÅL:

EMPATI (DELTAKELSE, INNLEVELSE, MEDLEVELSE):

 

 

Nivå 1: Eleven ser ingen eller liten forskjell på sin egen situasjon og rammer for sin egen adferd og andre menneskers situasjon og rammer. Situasjonen og rammene anses som det eneste mulige, som "naturgitte"; det er ingen refleksjon over at adferd og oppfatn­inger kan påvirkes av situasjonen og rammene. Eleven er uvillig til å gå inn på andre premisser enn sine egne.

Eks.: Eleven anser andre mennesker som mindre begavede når de ikke har samme oppfatning som eleven; andres oppførsel og verdigvalg er uforståelig eller viser mindreverd. Eleven viser ingen forståelse for at historiske personer kan ha en annen virkelig­hetsoppfatning enn en selv: Når vikingene kuttet hender og føtter av tjuver var det fordi de sterke i samfunnet var slemmere enn vi er i dag.

 

 

Nivå 2: Eleven er i stand til å tenke seg andre fysiske rammer enn sine egne og forstår hvilke adferdsmuligheter disse åpner/be­grenser, men vil fortsatt bruke sin egen situasjon (selvforståelse/verdier/holdninger) som grunnlag for bedømmelsen av adferdsmulighetene. Eleven er ikke i stand til å relatere til andre verdigrunnlag enn sine egne.

Eks.: Eleven er i stand til å forestille seg at hun/han er en historisk person (Caesar; bonde i middelalderen; Bismarck) med de teknologiske begrensninger og det handlingsgrunnlag dette betyr, men vil fortsatt at den historiske personen skal foreta bedømmel­ser og valg ut fra elevens eget verdigrunnlag. Eleven er ikke i stand til å forstå hvordan et menneske i den japanske kulturkrets som er krenket og har "tapt ansiktet" kan gjenopprette sin ære ved selvmord.

 

 

Nivå 3: Eleven kan sette seg selv i en historisk persons stilling og vurdere situasjonen ut fra personens fysiske valgmuligheter, verdimålestokk og tenkemåte. Eleven er i stand til å se sammen­hengen mellom fysiske, sosiale og åndelige faktorer i et samfunn og søker etter et helhetsbilde av den historiske situasjon (jfr. aspekt V, nivå 3). Eleven kan begrunne sine egne avgjørelser ut fra egne bevisste verdivalg, samtidig som eleven er bevisst betydningen av bak­grunn, verdie­r og tenkemåter for historiske personers avgjørelser og valg. Eleven kan fastholde sine egne verdier, samtidig som historiske personers verdimålestokk og tenkemåt­er respekteres som uttrykk på linje med elevens.

Eks.: Vikingenes barneutsetting oppfattes ikke som et uttrykk for grusomhet, men som et produkt av livsbetingelsene ved at gården ikke kunne fø mer enn et begrenset antall mennesker og at en ikke ville sette hele familiens/ættens eksistens på spill.

Eleven kan gi uttrykk for hvilken status triumfatoren hadde i den romerske republikk og hvilken drivkraft triumftoget var for den romerske overklassens valg av handlinger. Eleven innser det meningsløse ved å bruke sin egen tids/samfunns moralkodeks overfor faraoer som giftet seg med sine egne søstre eller overfor slavehandlere på 1700-tallet.

 

 

 

Nivå 4: Eleven ser sammenhengen mellom fysiske valgmuligheter, verdimålestokk og tenkemåter, og kan oppfatte og uttrykke anakronismer i skildringer av historiske personers tenkemåte og adferd. Eleven oppfatter spenningen mellom samfunnsfaktorer som ikke harmonerer, og vil forstå hvordan og hvorfor samfunnsendr­inger trenger seg fram. Eleven vil se seg selv og sitt eget samfunn som produkt av historiske prosesser, influert av de samme faktorer som virket på tidligere tiders mennesker og samfunn.

Eks.: I en analyse av forholdene i en nord-italiensk by ca. 1450, vil eleven være i stand til å slutte seg til at renessanse­kunsten kan oppfattes som et uttrykk for borgerskapets søken etter sosial identifikasjon, uten at dette er sagt uttrykkelig. Eleven kan sette seg inn i både slaveeierens og slavens situasjon i et historisk samfunn og forstå de gjeldende samfunnsnormer, uten å fordømme eller akseptere de da gjeldende normer.


VII.       PRESISERING AV FELLESMÅL:

REISE PROBLEMSTILLING - DRØFTE:

 

Nivå 1: Eleven våger å vise nysgjerrighet og kan uttrykke ønske om å vite mer om et emne. Eleven erkjenner et skille mellom historiske framstil­linger (om noe som har vært) og fiksjoner (om noe som er oppdikt­et), men er ikke i stand til å begrunne kriterier for denne forskjellen.

Eleven krever ikke begrunnelse eller dokumentasjon for et utsagn om historiske forhold.

Eleven ser ingen forskjell mellom en samtidig kilde og en senere syntese (jfr. aspekt I, nivå 2).

Eks.: Eleven spør etter hva som har skjedd i fortiden, men vil fortrekke den informasjon som er lettest tilgjen­gelig, er mest forståelig og virker minst fremmedartet om historiske forhold, gjerne autoritative utsagn. For eleven vil spillefilmer som "Hulebjørnens klan" og "Ildkrigen" og historiske romaner av Undset og Vera Henriksen framstå som pålitelig informasjon om tidligere tiders menneskers miljø, klesdrakt, sosiale institusjoner, tenkemåte, osv. 

I valget mellom en syntese om vikingtiden (Grimberg/lærebokut­drag) og en kilde (Gulatingsloven), vil eleven heller bruke syntesen enn kilden.

Nivå 2: Eleven kan formulere en relevant problemstilling om et emne og kjenner kriterier for skillet mellom historiske framstillinger og fiksjoner og kan sette krav til begrunnelse og dokumentasjon for utsagn om historiske forhold.

Eleven er i stand til å skille mellom en samtidig kilde og en senere syntese når det gjelder vitneverdi om historiske forhold.

Eleven kan formulere en hypotese eller lage en syntese om enkle samfunnsfenomen eller hendingsforløp ut fra analyse av samtidige kilder med begrunnelse som tilfredsstiller elementære formelle og logiske krav. (Jfr. aspekt I, nivå 1 og 2)

Eks.: Eleven kan spørre om hva man vet om dagliglivet i steinalderen. Før eleven godtar en framstilling om steinalderen vil hun/han spørre om hvilket grunnlag framstillingen er basert på og hva som er hensikten med den.

I spørsmål om fenomen i vikingtiden er eleven i stand til å forklare hvorfor Gulatings­loven er å foretrekke framfor Grimberg/læ­reboktekst.

 

Nivå 3: Eleven kan formulere flere alternative problemstillinger til et stoffområde. Eleven kan kontrollere sannsynligheten av en hypotese eller en syntese ved å trekke inn andre kilder (verifiser­ing). Eleven innser nødvendigheten av kontroll før en framstill­ing aksepteres.

Eleven kan formulere en hypotese eller lage en syntese om komplekse samfunnsfenomen eller hendingsforløp ut fra analyse av samtidige kilder eller synteser med begrunnelse som tilfredstil­ler formelle og logiske krav. Eleven innser at alle vesentlige fakta/argument må tas med i framstillingen, også de eleven ikke selv tror på.

Eks.: Eleven kan spørre om leveforhold for livegne bønder i middelalderen og etter det teknologiske nivå i kirkebyggingen. Eleven vil ikke stole på sin syntese om babylonske forhold ut fra Hammurapis lov før hun/han har kontrollert opplysningene ved å sammenligne med andre samtidige dokumenter, brev, bilder av gjenstander, osv.

Nivå 4: Eleven innser at valg av problemstilling er gjort ut fra verdier og disse verdiene og valget av problemstilling påvirker svaret. Eleven kan analysere og vurdere en syntese; klassifisere samfunnsfenomen i framstillingen og kategorisere hovedelementene (samfunnsmodell; drivkrefter; menneskesyn; osv.) i forfatterens framstilling.

Eleven kan lage ulike synteser om det samme historiske forløpet med utgangspunkt i forskjellige samfunnsmodeller. (Jfr. aspekt IV, nivå 4.)

Eks.: Eleven kan analysere framstillinger av de store oppdag­elser eller imperialis­men i Moens tekst, i Grimberg og i "Fremmad og aldri glemme" og avgjøre fra hvilken synsvinkel fenomenet er sett ("europeisk"/"globalt"/"arbeiderklasse"), drivkrefter (nasjonalistisk konkurranse mellom europeiske stor­makter/oppdag­ertrang og individuelle selvhevdelse/kapitalismens ekspansjon), osv.

Eleven kan lage to framstillinger om forholdet mellom u-land og i-land, den ene med utgangspunkt i en konfliktmodell, den andre ut fra en harmoni-modell; eller lage to framstillinger av mellomkrigstiden, den ene ut fra en kommunistisk vinkling, den andre ut fra en liberalistisk vinkl­ing.