Innledning

Hypermedia er idag definert som en måte der man kan styre og ha autoritet til sofistikerte data. Maskinene var også konstruert for å gjøre tilværelsen og hverdagen til mennesker lettere. Det vil si at maskinen eks skulle kunne løse vanskelige problemstillinger relativt fort. Som ellers ville ha krevd enormt med energi for mennesker hvis de skulle gjort det samme. Det skulle også være ett hjelpemiddel for kreaktiveløsninger osv. Fram til dags dato så har utviklingen av områder innenfor hypermedia blitt stor,og utviklingen forsetter å ekspandere. Det er mange som tar for gitt angående hyper media idag, man dvelere så og si hele tiden med det. Og man har glemt dens historie, glemte de viktige grunnelementene som var med på å forme hypermedia. Cathy Toscan har skrevet en artikkel som tar for seg de mest essensielle sakene for hvordan hypermedia ble til. Der jeg har skrevet en kort resumang av dette. Nedenfor finner du ankere som er tilknyttet til personer/hendelser i detalj.

Anker

• Vannevar Bush
• Ted Nelson
• Douglas Engelbart
• Hypermedier og hypermedia
• Bill Atkinson/hypercard
• Tim Berners-Lee
• "WWW" og "W3"

Vannevar Bush

Vannevar Bush var forskningskoordinator og rådgiver for President Rooswelt under 2 verdenskrig, tillegg til dette så var han en meget god reflekterende tenker og oppfinner. Vannevar Bush publiserte en artikkel som heter "As you may think" i avisen "The Atlantic Mothly" juli 1945. Formen for ideene hans som ble presentert i artikkelen var enkelt og for noen utopiske. Han mente at det var så mye innformasjon som hadde blitt til,slik at det krevdes mye fysisk energi for å finne frem til de spesifike katalogene. Det var også vanskelig å utvikle seg videre på den vitenskapelige grenen. Fordi viktige innformasjoner om nye oppdagelser og oppfinnelser ikke fant frem til der skulle være. viktige konklusjoner,oppfinnelser og teorier gikk til spille. Og dette gjorde at viktig vitenskapeligforskning ble hindret i en viss grad. Dermed mente han at det måtte finnes en en enklere måte å finne fram og lagre innformasjonen på. Som ville kunne formidle viktige oppdagelser og oppfinnelser raskt, til der de hørte hjemme.

Noen viktige punkter fra as you may think

walnutkameraet Han tenkte seg ut ett minikamera som snart var mulig å lage. Dette kameraet kunne lagre 100 bilder og størelsen var ikke større enn en walnut. Dette kameraet var fjernstyr via av en utløsersnor. Han tenkte seg at dette ville kanskje bli reelt ettersom det ble utviklet raskere materiale og linser(som hadde autofokus), mer automatisk kameraer og sensetive deler. Noe som på den tiden var i god fremgang med å lage. Bilde som ble tatt ville ha størelsen på 3mm, som senere kunne ble fremkalt og forstørt. Denne mikroskopiske filmen kunne bli sett ved at man brukte av et stereoscop. Han forestilte seg også at dette bilde kunne bli overført trådløst til ett annet sted. Dette ved å utnytte elektrisistitetens egenskaper. Noe som kunne gjøre at man hadde tilgang på innformasjon under en vanskelig arbeidsprosess.

Microfilm Han reflekterte om at man kunne lage en film som hadde den samme tykkelsen som som ett ark. Potensialene til denne filmen som hadde tykkelsen lik arkets sin, var at man kunne lagre mye innformasjon som tok mye plas til lite plass. Feks kunne bøker og annet fagstoff i biblioteket som rommet millioner av volum bli komprimert til microfilmer slik at volumet da ble det samme som volumet til en komode.

Vocoder Dette var en gjenstand som kunne omforme et talespråk til et skriftspråk. Noe som skjedde ved at man kombinerte elementene til Vocoderen til Typoskriftmaskinen. Prossesen var slikt at Vocoderen ga elektriskevibrasjoner (talespråk som er omdannet) til typoskriftmaskinen. Typoskriftmaskinen ville da tolke disse elektriskevibrasjoner og dermed omforme det til spesifike tegn(bokstaver). Dermed talespråk omformet til skriftspråk.

Memex(Memory extender) Bush så for seg en maksin som kunne lagre store mengder av data(innformasjon), der brukeren hadde muligheten til å lage og lagre innformasjoner. Innformasjoner kunne innholde bilder,tekster og illustrasjoner.Dette innholdet som ble lagret var noe man kalte for filer og materialer. Dette produktet som ble laget, ville kunne bli gjennoprettet mange år senere av andre mennesker som kanskje trengte den innformasjonen. Memex skulle være integrert i en skrivepult, der den ville frembringe filer og materialer av all slags emner til brukeren. Disse materialene og filene skulle hentes ved hjelp av kodenummere. Filene og materialene var lagret på mikrofilmer slik at når man fant dataene så ville de komme til syne på to kjermer.

Ted Nelson

Ted Nelson var den første som presenterte den egentlige definisjonen av ett hypertekst system. Denne presentasjonene ble fremsatt på ACM-konferansen 1965. Hans ide var bygd opp av samme prinsipp som Bush's.Men det som var forskjell var at han forslo ett suplemang. Denne suplemanget var at brukeren selv skulle kunne suplere med sine notater til materialet. Han forstillte seg også at det skulle være en slags universial forlagsvirksomhet. Denne virksomheten skulle få internasjonal tilgjengelige hypertekstdokumenter. Strukturen skulle være gjennomflettet av dokumenter med andre henvisninger, noe som vi idag kaller for linker.

Douglas Engelbart

Douglas Engelbart og ett forsker team fra Standford Research University samarbeidet sammen og de la en stor vekt på de kollabrie arbeidsprosseser og problemløsninger. De lagde nyskapelser som gjorde det lettere for førstegangs brukere av datamaskinen å navigere og dele opplysninger på datakjermen. De viste også at datamaskinen kunne brukes til å erstatte ikke linjære sammenkoblinger av begreper, spesielt i nettværk sammenheng. Man kan si at forskningen til Engelbarts handlet mer om individet og mer om gruppen, mindre om tekst og mere kobinasjoner av medier i nettværksammenheng.

Hypermedier og hypermedia

Det har hvert mange forsøk når det gjaldt utviklingen og det å finne forståelse på begrepet Hypermedia mellome 1960-80 årene. Språkforskere og forfattere ble mer interresert i det språktekniske sidene av hypertekst begrepet. Det ble også ekspreminert med ikke linjære og assosierende fortellerteknikker. Det oppstod etterhvert forvirring angående hypertekst begrepet. Man var i tvil om det kunne brukes i forbindelser med sammenkobling av dokumenter som innholdt andre medier. Den norske forskeren Gunnar Liestøl kom med er forklaring som han beregnet for å innholde ideologien til Nelson. Han mente at det skulle hete hypermedier når det var snakk om sammenkoblingen av ikke linjære noder. Og at det skulle hete hypermedia når det var snakk om koblinger mellom noder som innholdt lyd,grafikk og videoer. Dermed mente han at hypermedia+hypermedier=hypermedia. Og det er den betegnelsen som vi bruker idag.

Bill Atkinson/hypercard

I 1987 demostrerte Bill Atkinson (som var en programm-designer i Aplet computer) at alminnelige mennesker kunne arbeide med Pc-software, noe som man kalte for HyperCard. Hypercardet var databrukernes første møte med begrepet hypermedia. Hypercard ble lansert som ett programm som gjorde alminnelige databrukere til programmerere. Her kunne de lage sine egenartete programmer osv. Etter tre år så var dette kortet integrert inni hver Macintosh-maskin. Det ble mulig å bruke grafisk brukergrenseflate til å aktivere linker imellom forskjellige dokumenter. Grafiske knapper både synlige og kjulte kunne øyeblikkelig igangsette visuelle sammenkoblinger av utvalgte opplysninger. Disse grafiske brukergrenseflatene var ganske ideelt for hypermedia, og det tok ikke lang tid før cd-rommet dukket opp.

Tim Berners-Lee

Tim Berners-Lee Lee var en fysiker som arbeidet på European Particle Physics Laboratory(CERN) i Geneve. Han utviklet den første tekstbaserte prototypen i hypermedia prosjektet. Han kalte denne prototypen for World Wide Web (www). Hans formål med utvikling av denne tekstbaserte protorypen, var at det skulle være ett nettværk for all verdens elite av fysikkforskere. De skulle altså kobles sammen i nettværk og via dette nettværket kunne de utveksle innformasjon.

"WWW" og "W3"

"Www" var konstruert på en enkel måte, slik at hvem som helst kunne bruke denne "www". "Www"var den fungerende utgaven til internett, når den ble lagt ut. Berners-Lee mente at "WWW" er en ganske tett tilnærming på Bush's memex-vision. Han hadde også visjoner om det fremtidige hypermedia. World Wide Web skulle utvikle seg til ett system som kunne forbinde mennesker sammen. HAn hadde også den visionen om at "WWW" kunne bidra til at folk fant løsninger på store konflikter som var en trussel mot verden. Disse visjonene kom frem i en tale som ble fremført i 1995 på det amerikanske universitetet M.I.T. Tim Berners-Lee er redaktør for World Wide Web Consortium også kjent som W3C. Det er en gruppe på over 120 datamskiner og komunikajsonfirmaer. De arbeider med vedlikeholdelse og utviklingen av tekniske standarder, som "WWW" bygger på.