Mitt moete med oest

Min tidligere nokså smale interesse for polsk animasjonsfilm, fikk en enorm utvidelse da jeg for snart ett år siden møtte Geoff. Han kunne dele sin brennene interesse for russisk animasjonsfilm. Jeg vendte blikket østover og oppdaget en fantastisk kunst-skatt; der i blant Battle at Kerzenets regisert av Yuriy Norshteyn og Ivan Ivanov Vano.

Animasjonsfilmen Battle at Kerzents basserer seg på en gammel russisk legende. Under et mongolsk-angrep, skal byen ha sunket i vannet, og dermed klarte russerne seg. Filmen tar for seg landsbyens glade hverdag, slaget mot mongolerne, byen som forsvinner i havet og russernes gjennoppbygging etter triumfen. Denne historien danner også grunnlaget til N.Rimsky-Korsakovs opera “Legend of the Invisible City of Kitezh and the Mai” . Ivanov- Vano og Norshteyn tar også utgangspunkt i operaen, da musikken til filmen er hentet herfra. Filmen har sterke røtter i russisk tradisjon. Bakgrunner, mennesker, dyr og bygg her hentet fra direkte kopier av gamle russke ikoner og fresker.

Nyt maleri i bevegelse!

Musikken i The battle at Kerzhenetz er nevneverdig. Musikken som sagt hentet fra Rimsky-Korsakovs opera The Legend of the Invisible City of Kitezh and the Maiden Fevroniya. Denne operaen tar utgangspunt i den samme russiske legenden som animasjonsfilmen, og gir en naturlig fellesnevner. Likevel er det to vidt forskjellige ting. Operaen i sin helhet varer i flere timer, mens filmen er vesentlig kortere. Lyd-operatøren i filmen, Boris Filchikov, gjør et fiffig trekk med å plukke, mixe og trikse til Rimsky-Korsakovs opera for å passe inn i dette tidsformatet. Mens den opprinnelige komponisten hadde gjort bevisste valg innenfor klangfarge, rytme, melodi og harmonikk, blir filmen soundtrack noe helt annet.

“Musikk er kommunikasjon, og utfyller språket”, dette er til de grader gjeldende i den omtalte filmen. En historie skal fortelles og musikkens rolle er sentral. Når landsbyens beboere gjennoppbygger byen, har musikken en emosjonell funksjon. Den glade, optimistiske stemningen kommer fra fanfarer av trompeter og musikk i lystig dur. Når de militante, modige menn sloss, akkompagnerer et kraftig mannskor. Rimsky-Korsakov hadde nok en lignende tanke med sin opera, musikkens formelle funksjon er derimot det essensielle forskjellige. Filchikovs klipp og lim har han glattet ut og skapt en helt ny sammenheng i filmen i forhold til operaen. Dette er det er spennende nær operaen blir soundtrack, og som jeg biter meg merke i. Samme utgangspunk- To vidt forskjellige kunstverk.

The battle of Kerzhenets, Yuriy Norshteyn og Ivan Ivanov Vano.

Tross de snedige grepene i musikken, er det likevel det visulle som er mest slående i The Battle of Kerzhenets. Russiske fresker og ikoner er bearbeidet, klippet og limet. Ved hjelp av animasjonen kommer figurene til liv, til bevegelse. Ikonene i seg selv er fantastiske. En mørk, dyp fargepallet og gull. Lange slanke kropper. Kornete, avflassede overflater. Merkelige proporsjoner og perspektiver; alt sammen karakteriserer denne stilen; 14-1600talls fresker og ikoner.

Men der stopper også maleriet. Det har blitt sagt at maleriets begrensning ligger i det faktum at man ikke kan fremstille bevegelse og ikke komme unna at et lerret alltid vil være 2dimensjonalt. Mediet animasjonsfilm triumferer ved å kunne tilby bevegelse. Figurer beveger seg, bakgrunner skiftes, hester løper og kvinner gråter. Narrativet blir fortalt ved hjelp av bevegelsen. Animatørene har riktignok holdt på et viktig element; nemlig det at maleri er i 2D. Når film vises på lærret er den i prinsipp 2D, men The battle at Kerzhenetz er påfallende flat. De flate figurene virker som papirdukker som er klistret fast på bakgrunnen. Man får aldri en illusjon av at dette er mennesker i rom. Dermed holder animatørene fast ved ikonenes egenart, noe jeg syntes fungerer godt. Som i musikken, er en tidligere kunstform lagt under kniven og reformert med strålende resultat.

Bilde: Bearbeidelse av russisk ikon og freske fra 14-1600 tallet av Yuriy Norshteyn og Ivan Ivanov Vano

Når jeg nå har analysert musikken og det visuelle i The Battle of Kerzhenets er det interessant å se hvordan disse elementene settes sammen til ett utrykk, og påpeke hvorfor filmen fungerer så godt som den gjør. Poenget med en sammensatt tekst, i dette tilfellet musikk, ikon-kunst og bevegelse, er å skape en meningsfult samspill. I dette eksemplet fungerer de forskjellige tekstene illustrerende. Musikken illustrerer den emosjonelle funkjsonen i narrativet. Det faktum at ikonene og freskene er i bevegelse gir en ny dimensjon til historien. Det er også interessant å se på hvordan introduksjonsplakatene med tekst raskt får seeren med på visa; Vi blir introdusert til historien om byen som forsvant i havet og gjennoppsto. Som i alle sammensatte tekster, er ikke tekstene som settes sammen demokratisk; noen dominerer over andre. Musikk og visuelle virkemidler jobber her for narrativet. Elementene er harmonisk satt sammen og har samme mål; å fortelle historien.

Det er flere ting som gjø at The battle at Kerzhenets regnes som et mesterverk. Musikk og visuelle virkemidler er i seg selv snedig gjort. Gamle utrykk er forandret og satt inn i en ny sammenheng. I seg selv er hver av disse elementene et kunstvert. Måten disse elementene er satt sammen til ett utrykk, og jobber på samme lag for å fortelle historien er elegant. Dette er et ypperlig eksempel på en vellykket sammensatt tekst.

For referanser, se prosessrapporten

Tilbake