Lilla Robe a la Francaise (2007)

Robe a la francaise francaise

Kjolen ble sydd i anledning Operaballet 2007. Det var endelig på tide å sy rokokko! Jeg tok utgangspunkt i det fine halssmykket og tenkte først på en kjole i sølv, men siden jeg ikke fant passende stoff, kjøpte jeg det lilla stoffet til slutt. 

Undertøy


Serk

Serken er sydd i primærsnitt.  Jeg fulgte La Couturière Parisiennes innstilling om å gjøre ermene meget trange, og det var lurt.

Serk Serk Serk

Serken er sydd i tynt, kremfarget bomullsstoff, dette fordi det var det stoffet jeg hadde, og jeg syns ikke det var vits å kjøpe nytt, selv om lin strengt tatt ville vært riktig. Det er sydd indresøm for hånd, slik at ingen maskinsømmer er synlige. Faldet for hånd, nederst på ermene jarekant. Utringningen er tilpasset kjolen, den ble altså gjort ferdig etter kjolen. Halsen er pyntet med en blonde jeg bare har nestet på. Det er vanskelig å finne blonde av den korrekte typen.


Korsett

Korsettet skal gi overkroppen en glatt og konisk fasong. Det er bredt over bysten og smalt over skuldrene. Heldigvis har jeg smal rygg, så den biten gikk greit. Flippene er spilet og støtter skjørt osv.

korsett korsett

Jeg har brukt samme mønster og gjort mye av det samme som da jeg lagde det blå "Centauri-korsettet": Mønster fra side 40 i Corsets and Crinolines av Norah Waugh.  Opprinnelig kommer mønsteret fra Diderots Encyclopedie, 1776.

  • Det hvite korsettet har 3 lag, det ytre laget er en kritthvit damask fra Stoff og Stil, mellomlaget er hvit twill, det innerste laget er hvit bomull, et gammelt overlaken. Spilene ligger mellom de to innerste lagene og er dermed skjult utenfra. Mønsteret på stoffet sier barokk heller enn rokokko, men det er pent.
  • Stoffet er vrangsydd på foret(-ene), med søm helt bakerst.
  • Foret har søm midt foran, i tilfelle en tilpasning før jeg var helt ferdig, ytterstoffet er i 1 bit foran.
  • Snøringen går i spiral. Dermed tar det lang tid å snøre.
  • Korsettet har 51 spiler. Kun den midt foran er i metall.
  • Jeg måtte velge mellom å ha fint stoff med mange gule og blå streker synlig, eller ikke så fint stoff med undersiden av sømmene (det blir aldri like pent på baksiden) synlig. Jeg valgte stygt stoff uten tegninger..

Først tilpasset jeg mønsteret og lagde en prøvemodell. Deretter sydde jeg sammen de to innerste lagene, og sydde spilekanaler. Så sydde jeg fast stoffet langs bakkantene, og kantet.

Korsettet ble kantet med kritthvitt skråbånd. Jeg sydde på skråbåndet fra innsiden med maskin, og sydde for hånd på utsiden med små skrå sting. Dette for at toppen skulle ligne mest mulig på bunnen. Siden jeg ikke turte å sy alle "hjørnene" med maskin, gjorde jeg dem for hånd på samme måten som bunnen. Med kantebånd i egen farge er jeg ikke bundet av å ha skjørt som passer til en spesiell kantebåndsfarge hvis jeg skal bruek korsettet som topp, selv om det jo kan vært fint med farget kantebånd i seg selv. Skråbånd er ikke historisk korrekt, men det er praktisk og lett å få tak i.

Korsettet er halvspilet (det er jo "bare" 51 spiler) og da kan er det historisk korrekt med usynlige spiler. Personlig syns jeg det er morsomt med synlige spilekanaler. Man slipper også at stoffet strekker seg og det blir bulker og sånn.

Et år etter at jeg sydde korsettet, kantet jeg også snørehullene for hånd, med hvit silketråd.


Kjolestativ

For å få riktig fasong - bredt sett forfra og smalt sett fra siden, må man ha et stativ under kjolen.Jeg brukte mønster fra Hunnisett, Jean: Period Costume for Stage & Screen: Patterns for Women's Dress 1500-1800 og 18th century underwear fra Eva's costuming page.. "Pocket hoops" har den geniale egenskapen at de fungerer som lommer, derav navnet - de har en åpning på toppen og en bunn. Da kan man f.eks. ha ølbokser der.

Pocket hoops pocket hoops

Stoffet er et gammelt laken, og spilene er krinolinestål jeg hadde. Spilekanalene (unntatt den nederste) er lenger enn spilene. Man kan lage hull i enden av spilene og sy dem fast der de skal være, men jeg syns ikke det hørtes så greit ut i metallet, så jeg måtte finne på en nødløsning, jeg rynket langs med spilekanalene med en solid tråd. Det funker.


Underskjørt

Så snart pocket hoops var klare, kunne jeg drapere underskjørtet. Sånne ting bør absolutt gjøres i 3D, og da er sybysten praktisk, selv om ting tipper litt innover siden den ikke har lår.

underskjørt underskjørt underskjørt

Underskjørtet er sydd av samme stoffet som serken (jeg kjøpte over 10 meter). Størrelsen er diktert av vidden på stoffet, for min del passet det bra med en høyde foran og en høyde bak. Sånt tar man som det kommer. Underskjørtet er tilpasset kjolens ønskede form over stativene, sidesømmene er dermed veldig lange, og sidefoldet inn i en linning, knytebånd er sydd på. Det er åpning på begge sider, og så knyter man bakstykket fremoverforstykket bakover og . Da kan man 1) justere livvidde noe, og 2) man kommer til i lommene. Genialt! Underskjørtet er faldet nederst for hånd. Det faller litt ned fra stativene, men ikke noe dramatisk uheldig

Jeg skjønte nå at det ville bli fullstendig kaos med alle disse trådene, så da fant jeg på å bruke bånd av forskjellig farge:

fargekoding

Offwhite = pockets, rosa = pocket hoops, hvit= underskjørtet


Kjole

Anette og jeg brukte mønster fra side 35 i Arnold, Janet: Patterns of Fashion 1. Det var temmelig utfordrende å tolke hvordan det skulle bli. Kjolen består av 6 biter og for (samt ermer og pynt), man arbeider seg innenfra og ut, og bruker stoffets bredde slik det er. Det eneste som er maskinsydd på denne kjolen er den lange sømmen som syr ryggstykkene sammen. 

tråklemerking front

Det første jeg gjorde var å tilpasse foret av kjolelivet. Så måtte jeg prøve meg frem noen ganger for å få til fronten av kjolelivet, tråklemerking hjalp så jeg kunne brette likt på hver side. Etter å ha sydd på fronten, kunne jeg henge på ryggen og drapere Watteaufoldene. De sydde jeg på plass med vokset lintråd.

folder
halv kjole Det neste som skulle inntreffe var å sy på skjørtefronten og få den til å sitte pent. I siden er en splitt så man kommer til "lommene". Sidesømmene i skjørtet er håndsydd: liv lommer

Kjolen ble pyntet med eget stoff. For å få nok stoff til pynten måtte jeg utnytte stoffet veldig nøye. Jeg har ikke "pinking tool", så en vanlig sikksakk-saks fikk gjøre nytten i det jeg klippet ut mange meter med remser. Så nålet jeg det på kanten av kjolen på en måte jeg syntes så estetisk ut:
nåler pynt
Dermed hadde jeg et pinnsvin!

3 timer senere hadde jeg brettet og nålet meg langs nesten hele åpningen:
pynter
- Her uten pocket hoops naturligvis.

Ermene ble kladdet og tilpasset. De er foret med lin, prikksydd nederst. De er klippet den veien stoffstørrelsen tillot. Jeg sydde 3 volanger på ermene.

Kun den øverste volangen er i eget stoff. Det var rett og slett ikke mer stoff å bruke! Den midterste volangen er i en nydelig brodert tyll med blomster og paljetter. Fryktelig uhistorisk, men helt nydelig og riktig farge. Den nederste volangen er bare vanlig lilla tyll med noen "diamanter" limt på. Igjen en god fargematch.

volang volang

Noen underveisbilder med halvferdig skjørt, fordi det er morsomme bilder:

underveis underveis underveis

Skjørt

Det synlige skjørtet er drapert på samme måte som underskjørtet, bare at det har åpning bak Jeg satte av stoff til dette før jeg begynte å drapere selve kjolen. Silkestoffets bredde tilsa 4 høyder for å lage skjørt. For å unngå sømmer midt foran og bak, er skjørtet vridd 45 grader. Da fikk jeg ikke noen sidesøm, så jeg måtte klippe åpning for å komme til i lommene, det var litt dumt. Jeg fant meg i en meget tidsriktig situasjon i det jeg visste at jeg hadde for lite stoff. Den tidsriktige løsningen er å sy den biten av skjørtet som ikke kommer til å syns i et rimelig stoff. Her bomull av fage og vekt nær silken. Den nederste pynten kom på senere, etter at jeg hadde fastsatt hvor langt skjørtet skulle bli.

skjørt1 skjørt1 skjørt1 pynt

Bildene med linningen halveis sydd på sier noe om lengdeforskjellen på sidesøm og foran/bak. Åpning midt bak, og det ble tredd et bendelbånd i egen farge gjennom linningen

Pynten på skjørtet er av eget stoff, klippet med siksakksaks og lagt i motfolder. Jeg fant ut at det var lurt å kante lommeåpningene og pynte frontstykket på skjørtet før jeg sydde det hele sammen.

 

Compere



Når kjolen er åpen foran slik som denne, trenger man en måte å lukke eller feste den på. Man kunne ha en løs "stomacher" og nåle fast det hele, eller man kunne ha en compere og kneppe. Jeg valgte compere slik som i Arnold., og den var morsomt å lage.

Jeg tegnet opp mønster etter boken, og forkortet det ca like som jeg har forkortet kjolelivet fra før. Ca. Jeg måtte klippe på tvers, dvs innslagstråden blir vertikal. Sånn var stoffbitene jeg hadde nemlig. Jeg fant i mine kildebøker raskt 4 eksempler (inkludert originalkjolen) på at lukningen gikk med venstre side over høyre ("herrelukning"), og ingen den andre veien, så da gjode jeg det.

Delene er naturligvis kantet  for hånd med prikksting, jeg brukte knapphullssilke i egen farge.


prikksting Jeg "lagde"  7 knapper, dvs jeg hadde kjøpt knapper man kunne trekke selv. Stofftrukne kapper er helt riktig. Jeg brukte små restebiter og prøvde å gjøre det slik at trådretningen gikk parallelt med stilken, så alle knappene kom til å sitte samme vei. De  7 tilsvarende knapphull, kantet jeg også for hånd. De ser også veldig håndsydde ut

Til slutt fant jeg noen passende lange smale restebiter som passet til å lage pynt med. Comperen ble sydd i slik at den passet med hvor stor åpningen skulle være. Det er lett å flytte den om behovet skulle oppstå.
knapper pyntet



Hår og tilbehør


På Operaballet 2007 satte Anette opp mitt hår på en gøyal måte (ze coneheads!) ved hjelp av to smultringer, og jeg gjorde unevnelige ting med hennes parykk. 

 hår sidefra hår



1775-kjolen versjon 2

Ikke nok med at jeg ikke rakk å pynte kjolen ferdig, silken var veldig frynsete langs med innslagstrådene, slik at skjørtepynten, som måtte klippes den veien, gikk helt i oppløsning. Det var bare å fjerne den og pynte skjørtet på nytt. Jeg hadde akkurat nok silke til 2 rader pynt, og masse blonde. Fikk god hjelp av Janne til å dimensjonere det hele.
 
Ny pynt
(Gjør oppmerksom på at kjolen ikke er farget, lyset var sånn den dagen).

Nest sydde jeg på en agraman. For å gjøre det spennende, prøvde jeg å lage fine sinuskurver. Det var spennende å forsøke :) Jeg vurderte også å pynte med små blomster, men det føltes ikke riktig. Ikke de blomstene jeg hadde, og jeg fant ikke noen bilder med sånne blomster heller. Det går mye i agramaner, derimot.
agraman


Engageantene var noe jeg opprinnelig ikke fikk ordnet.. De var en nøtt. Jeg fikk ikke tak i stoff, jeg fant ikke noe blonde som sa det riktige til en pris jeg ville betale.
ermeerme_hvitt.jpg
Til slutt bet jeg i det sure eplet, og lagde engageanter av kjedelig hvitt stoff, under den filosofi at det må være noe hvitt der, og det var bedre å lage det med en gang og finne bedre stoff siden, enn å ikke lage det og heller ikke finne bedre stoff. De er jo til for å beskytte ermet mot skitt og er derfor lette å ta av igjen.  Jeg sydde også på en ny rynket kant av eget stoff og resten av agramanen derpå, så det ser ganske så komplekst ut.




Hatt

Siden antrekket nå skulle brukes utendørs om sommeren, var det meget viktig å ha beskyttelse mot solen. Altså måtte jeg ha en hatt. Hatten skjuler også en litt enkel frisyre.

Tilfeldigvis hadde jeg en stråhatt på loftet, 35 cm diameter med flat brem. Siden den var for liten i utgangspunktet, var det ikke noe å nøle etter å endre den. Jeg raknet opp pullen og sydde den sammen i en flatere fasong. Da fikk jeg bruk for noe jeg lærte av en "Huset på prærien"-bok, nemlig å ha vann på stråene :) (Helt sant, det er et kapittel hvor Ma syr stråhatter)
Så pyntet jeg hatten med blondebånd og et rynket grønt bånd. Båndet ligger i vinkelen i hatten, så det kunne ikke være rett.
hatt hatt  hatt