BALLKJOLE FRA 1859 (2009)

 

med herre og bamse

Realistforeningen (RF) ble stiftet 18. april 1859 og hadde dermed 150årsjubileum 18. april 2009. Jubileumsdagen falt faktisk på en lørdag, og dermed kunne det arrangeres ball på den riktige dagen. Med én gang jeg så dette i kalenderen, hadde jeg planen klar: Jeg skulle naturligvis være antrukket i tidsriktig kjole fra 1859! Jeg begynte straks å gjøre research, og de første tingene til antrekket lagde jeg våren 2007.

For å være ekstra tidsriktig fant jeg frem en gammel sveivesymaskin jeg har på loftet. Singer lagde symaskin som syr slike sting moderne symaskiner også syr i 1851, så det er helt riktig. Kjolen er sydd på denne maskinen, med unntak av de delene som er sydd for hånd.

Fra ytterst til innerst består antrekket av

  • Kjoleliv

  • Skjørt

  • Underskjørt

  • Krinoline

  • Korsett

  • Underkjole

  • Mamelukker

Dessuten hadde jeg strømper og sko, tilbehør som smykker og hansker, hårpynt samt ytterplagg. Hele antrekket veide nærmere 5 kg.

  

Undertøy: Krinoline - Underskjørt - Mamelukker - Korsett - UnderkjoleKjole: Liv - Skjørt  Tilbehør mm: Hår - Smykker - Sko og strømper - Ytterplagg


Undertøy

Når man syr historisk tøy er det helt essensielt å ha undertøyet på plass før man tilpasser resten, siden undertøyet former kroppen og hjelper antrekket. I dette tillfellet avhang mye av krinoline og korsett! Jeg beskriver derfor undertøyet først.

Krinoline

krinoline

Krinolinen var på sitt største sånn omtrent da (gøy!), og mønsteret jeg brukte, TV141 fra Truly Victorian, har en omkrets på 3,20 m. Jeg fulgte mønsteret helt slavisk. Posen nederst er sydd i et sterkt hvitt stoff som visst ikke hadde så mye bomull i seg allikevel (Rainbow tekstil). Spilene er krinolinestål, spilebånd og bendelbånd fra Vena Cava. Spilene er tapet sammen med den klisne og blanke typen husholdningstape, noe jeg fant i skuffen, og beltespennen hadde jeg fra før. En riktig matematikknerd ville nå integrert, men man kan merke seg at radien øker mest i starten og lite nederst. Ellers hadde den sett ut som en kjegle. Sømmene i krinolinen er sydd på elektrisk maskin.

Underskjørt

Underskjørt med 18 opplegg

Da jeg på internettet så bilde av et underskjørt med masse opplegg, skjønte jeg at et slikt måtte jeg også lage. Med en gang. Jeg kikket litt rundt og så på forskjellige bilder, f.eks. hos Corsets and Crinolines. Det fins mange varianter, med og uten dekorasjon. Jeg fant god informasjon på  diskusjonsforumstråd http://thesewingacademy.org/index.php?topic=2086.0 på Elizabeth Stewart Clarks nettsted.

Jeg kjøpe noe kritthvitt bomullsstoff på New Rainbow, det kostet 30 kr/m, og var ganske tynt, for dermed å få mindre vekt. Dette sydde jeg til en tube, for skjørtet skulle være helt rett. Først lagde jeg en høy fall, 6 cm. Da er det lett å innstallere en engelsk blonde senere om jeg skulle ønske det. Så var det i gang å nåle, sy og presse ett og ett opplegg. Sømmometeret var til god hjelp! Minst et dagsverk om jeg skulle gjort det i en omgang, men jeg brukte ca 1 uke på det.

  Ikke noe er sydd for hånd (annet enn hektene), det hele er sydd på sveivesymaskinen. Det ble mange meter å sveive!  Underskjørtet består av 4 paneler som er ca 1,1 m bredde  hver, og det har 18 opplegg. Jeg sydde først 3 paneler, men det ble for snaut, så da innstallerte jeg et fjerde. På forumet nevnt over anbefales typisk 180 tommer. Mitt ble 4,4 m. Det veier ca 750 g.

For å få all vidden inn i den sjettedel så store linningen ble det anbefalt å lage "stroked gathers", så da prøvde jeg det. Prinsippet er enkelt, utførelsen later noe tilbake å ønske. Nå sa også Mrs Clark at man godt kunne bruke symaskin, så da gad jeg ikke håndsy skjørtet til linningen. Jeg syntes det var viktigere å bli ferdig. Skjørtet lukkes på vanlig måte med motstående hekter og regels.

Linning underskjørt

Tidligere underskjørt

Det digre underskjørtet med de 18 oppleggene var ikke det første underskjørtet jeg lagde i denne forbindelse. Jeg lagde først et underskjørt med "3 etasjer". Det ser bra ut, men har feil fasong og stoff, så det brukte jeg ikke. Dette er sydd på overlocker og vanlig maskin, enda en grunn til å ikke bruke det, selv om det er veldig søtt.

Jeg tok bilder av hvordan jeg lukker skjørtet med motstående hekter og regels, og siden jeg gjorde det på samme måte med det riktige underskjørtet, setter jeg inn bildene her:

Lukning Lukning

Fordelen med sydde regels fremfor metall er at hektene sitter bedre fast, sklir ikke så lett, og at det blir mer skjult. En metallting ville tittet frem (hvis ikke den var helt vertikalt rett).

Underskjørt med volanger

 

Mamelukker

Når man skal gå i krinoline må man for anstendighetens skyld ha på mamelukker. Ellers åpner man for de grusomste innsyn hvis man skulle falle... Siden mamelukkene går under korsettet, har de åpning i skrittet, men masse stoff dekker over. Jeg  kladdet en etter "Drawers pattern" av Elizabeth Stewart Clark (http://www.elizabethstewartclark.com/GAMC/FP/index.htm). Den har åpning foran, siden jeg ikke hadde prøvd det før, og ble slik:


Mamelukker Mameluker mamelukker mamelukker

Dette er en kladd, og jeg har derfor ikke pyntet den noe særlig, det var mest for å teste mønster og fasong, så det er bare 3 opplegg nederst på hvert ben.  Indresøm i bena. Stoffet er et kremhvitt laken, siden det er veldig vanskelig å finne noe som er kritthvitt. Jeg måtte lese grundig gjennom for å skjønne hvor mye bena skulle overlappe foran og bak. Det står 2"/6" men det er jo egentlig 4"/12", syns jeg det er mer logisk å si. Det store overlappet bak går nesten helt til sidepunktet Linningen ble litt snau, jeg klippet feil. Neste gang må jeg gjøre den litt høyere over hoften. Det står at man skal måle opp til navlen foran, men jeg må huske å måle høyere pga at hoften drar linningen opp foran. 

Siden jeg ikke ble fornøyd med disse mamelukkene, brukte jeg de gamle, sorte, fra Deadlands-antrekket på ballet. De er mindre historiske, men jeg visste at de var behagelige å bruke.

Korsett

I 1859 er vi inne i en overgang mellom korsetter med få paneler hvor form ble gitt av kiler og hvor form ble gitt av mange helskårne paneler, så begge deler er mulig. Jeg fant et tidsriktig mønster fra Godey's Lady's book 1857, så det måtte jeg jo prøve å sy.

godey 1857

Ikke den helt store suksess, så dette gad jeg ikke bruke mer tid på, det var mye annet å gjøre! Jeg hadde heldigvis et korsett fra før som var helt greit å bruke, et 1878-korsett fra Hunnisett. Hovedforskjellen mellom periodene er at i 1859 trengte ikke korsettene være så lange nedover hoften, siden skjørtet skulle gå ganske rett ut, men det ville ikke gi noen utseendemessige eller praktiske problemer.

Korsettet ble sydd i januar-februar 2007. Det er sydd etter Hunnisett, Jean: Period Costume for Stage and Screen: Patterns for Women's Dress 1800-1909, side 24. Det er en ganske enkel standard 10 panelers-modell. Planchett foran, 2x2 rette metallspiler bak, og 2x5 spiralspiler mellom, til sammen 14 spiler + planchett. Spilene er plassert i "boning tape" som dekker sømmonnet. Stoffet er sort damask, foret er sort kanvas, og det er kantet med skråbånd i sort sateng.

korsett korsett


Underkjole

Siden moten tilsa bare skuldre, måtte jeg ha en underkjole som gjorde det mulig. Samtidig måtte den ha litt erme, for å beskytte kjolen best mulig. Mønster fant jeg i Hunnisetts Period Costume for Stage & Screen: Patterns for Women's Dress, 1800-1909, men det hadde gjemt seg i kapitlet om natural form og den andre køen, nærmere bestemt s 134 Pattern sheet 28: Chemises and combinations, mønster A. Så det lønner seg å lese sin Hunnisett godt.


underkjole  

Her var det litt av hvert å teste ut: Jeg har aldri laget sånn halsutringning og splitt før, den ble rar, og ermene er sydd på forskjellig måte for å teste forskjellige måter, og jeg hadde litt lite blonde, osv. Jeg brutke et undertøystynt stoff jeg hadde fra før, det er desverre ikke ordentlig hvitt, slik som blondene er, så det ser litt teit ut. Så dette blir hva jeg kaller en "funksjonell prøvemodell". Skulle gjerne hatt en finere en.

Når det gjelder perlemorsknappene i halsen var jeg litt bekymret, for jeg måtte vaske underkjolen, i det jeg begynte å lure på om stoffet egentlig var forvasket. De færreste muslinger lever vel i 60 grader varmt vann - men det gikk helt fint.

Merk også det fine papprørsopphengssystemet mitt :)

Kjolen

Jeg måtte bare ha fuksia silke. De hvite og lyse, lette stoffene er bra og riktig til de unge pikene, men eldre kan ha mer knæsje farger. Anilinfargene var kommet i 1856, dermed er sterke farger helt riktig, og det fins eksempler på fuksia fra perioden. Stoffet ble innkjøpt på New Rainbow sommeren 2008.  Det var vanlig og praktisk med separat liv og skjørt. Så kunne man ha daglig- og aftentopp til samme skjørt, og dermed spare masse stoff og penger.

Alle sømmer på kjolen er sydd med sveivesymaskinen, hvis de ikke er håndsydd. Jeg arbeidet parallellt med liv og skjørt, men beskriver dem her hver for seg.  

Kjoleliv

Til 1859 er det to typer kjoleliv: Enten  med 2 innsnitt under bysten eller  med paneler. Overdeler med 2 innsnitt under bysten har jeg sydd ad nauseum, så da brukte jeg det andre mønsteret fra Period Costume for Stage & Screen: Patterns for Women's Dress, 1800-1909 av Jean Hunnisett, nærmere bestemt Mønster A på side 88. Det så ut til å være ca riktig størrelse. Til ball går livet vanligvis ned i spiss både foran og bak, og har lukkemekanisme, f.eks. snøring i ryggen.

Jeg kopierte opp mønsteret på kopimaskin, kladdet det i prøvestoff og prøvde til både på meg selv utenpå korsett og med sybysten innstilt til mine snørte mål. Det passet veldig bra med kun enkle, forventede justeringer (sidesøm, øverst på ryggen). Det traff til og med bystepunktet perfekt!

kladd

kladd

kladd

Nå fikk jeg hjelp til nøyaktig tilpasning og kunne begynne.  Jeg har gjort det hele skikkelig, med tegning, rissing og ikke minst tråklemerking. Alle sømmene ble tråklet før de ble sydd. Det lønner seg i det lange løp å gjøre det skikkelig og ikke "jukse".

 

Kjolelivet er ganske enkelt foret med et vinrød bomullstoff jeg hadde liggende, på den måten at stoffet og foret blir behandlet som et stoff, og som det forordnes ble sømmene klippet og presset fra hverandre, i påvente av spilene.

Snørehullene skulle kantes før jeg kunne ta på kjolelivet og gjøre det ferdig. Det største problemet var å finne fuksia silketråd. Det fant jeg ikke, men jeg fant plomme/aubergine/etellerannetfarget i London. Noen av hullene ble rundere enn andre, noen ble mindre (spesielt de nederste, der det var mange lag å stikke gjennom), og noen kom nærmere kanten enn andre. Men det syns ikke så godt når man har snor i.  (Her med prøvesnor). Figurnære plagg må man gjøre snesten helt ferdige før man kan se om de passer.


 


Livet ble naturligivs kantet for hånd nederst, øverst og rundt ermehullene med tittekanter. Det blir penest da. Jeg lagde tittekantene selv, av skråskjærte remser av eget stoff hvor jeg sydde inn en snor av hamp. Siden livet viste seg å være blitt litt for langt, gjorde jeg det litt mer "utringet" over hoften. Tittekanten er jo skråskjært, så det var bare å dra litt i den, jeg slapp å sprette av hele.

Spiler kom etterhvert i posten fra Vena Cava, jeg lagde skråbånd av forstoffet til spilekanaler og sydde dem i. Jeg brukte såkalte "tyske spiler", for de kan man forme sideveis med strykejernet, har jeg lært av av en som har greie på det. Jeg fant også ut at det er lett å smelte dem  :) Spilekanalene er bare sydd i foret, det er spiler langs alle vertikale sømmer. Spilen midt foran går helt opp, de andre spilene slutter i armhulehøyde, omtrent.

Den hvite kanten som titter frem i utringningen på bildene øverst er forøvrig ikke underkjolen. Man kan jo ikke vise frem undertøyet heller. Det er en stripe med blonde som er der for at man skal være beskjeden og ikke vise frem underkjolen. Den er nestet fast, slik at den er lett å fjerne og vaske. Slik beskyttes også kjolen mot mennesket inni. At "stappestoffet" til forveksling ser ut som undertøy, er forsåvidt festlig :)

Ermer


Liv med ermer

Ermene er enkle. Truly Victorian 442 og Hunnisetts Period Costume for Stage & Screen: Patterns for Women's Dress, 1800-1909 s 92 Pattern sheet 16: Sleeves nr G har ca samme ermer. De består i bunn og grunn av et for, hvor jeg brukte det tynne bomullsforstoffet, som er så nær silkens farge, og et bredt stykke stoff rundt. Jeg hadde en rest silkeorgansa liggende, det passet akkurat, og fargen matcher jo veldig bra. Det store stoffet rynkes på det lille, og alt rynkes til ermehullet igjen. Jeg har laget tittekant av kjolestoffet nederst på ermet.

Når man først har tittekant rundt ermehullet er det lett å sy på ermene.

erme

Bertha - og blonder

Kjolelivet trengte masse pynt! Jeg måtte altså drapere og pynte en bertha (norsk ord?). Nå tok jeg Arnolds Patterns of Fashion 2 s22-23, mønster 2 til hjelp, og leste nettsiden om Eugenieprosjektet nøye (MÅ SES!), og prøvde meg masse frem. Da jeg først hadde bestemt meg ca hvordan jeg ville ha det, draperte jeg berthaen i 4 deler flatt på bordet. Da snakker vi pinnsvin! Foran dekket jeg den vertikale sømmen med en bit stoff med tittekant:

bertha  bertha

Det ble jo overraskende bra! 


Berthaen har også en morsom fasong når den er sydd sammen. Siden den skal lukkes på venstre skulder, er den ikke symmetrisk. I praksis fungerer det slik at forsiden er nestet fast midt foran og på skuldrene, og bakdelen er festet ved høyre skulder men løs ellers, og nåles fast på venstre skulder når man tar på kjolen.

bertha


Jeg lekte meg med forskjellige måter å pynte på (gøy!), og bestemte meg for blonde, pomponer og solkeblomster, alt i sort. Pomponer er alltid bra, ikke minst når man har dem fra før. Silkeblomstene høstet jeg fra Deadlands-kjolen. Det var veldig vanskelig å finne blonde som sa det riktige. Fant en helt nydelig en til 465 kr/m på Sømsenteret - men måtte nok pent nøye meg med sommerfuglblonde:


pomponer og sommerfugl erme med blonder

bak

Jeg klarte å sy på pomponene uten at tråden surret seg rundt dem hver eneste gang! Ermene fikk også blonder nederst. All pynten er sydd på for hånd. Jeg sydde roser på skuldrene og midt foran.

Skjørt


Siden silkestoffet mitt er ganske stivt, var det ikke noe særlig å lage masse volanger og draperinger, men i utgangspunktet tenkte jeg at to etasjer på skjørtet skulle gå bra. Det fins mange eksempler på to etasjer i perioden. En lur ting er at man kan bruke mindre fint stoff på de delene av skjørtet som ikke synes fordi de er under en volang, og dermed spare masse stoff, og her kan man også gjemme lommer, veldig smart. I "Danske dragter" er det eksempel på en kjole fra samme tid, den har skjørt og liv separat og viser bra hvordan skjørtet foldes og piperynkes. Alt syes av rette bredder.

Jeg kladdet ikke skjørtet, jeg satte i gang og klippet. Jeg sydde en tube av 3 paneler av en grei lengde, det ble ca 4 m i omkrets, og nålet fast til bysten over undertøyet som en første test.

test

Så sydde jeg linning på dette, etter Danske Dragter:

linning

Jeg tråklet stoffet sammen med et fotsidt bomullsunderlag/for, og behandlet begge stoffene som ett videre. Underlagsstoffet er tynt, og gir dermed lite vekt og lite ekstra volum i linningen.Jeg piperynket helt bakerst og fikk dermed bort mye stoff. Resten fordelte jeg helt likt utover i 8 sidefolder på hver side. 8 fordi da kom sidesømmene inne i en fold :) For å være balansert er skjørtet litt lenger bak enn foran. Skjørt av rette bredder balanseres i livet med korrekt undertøy til stede.

Da kunne jeg danne meg et mer riktig bilde av hvordan det ville bli:

 


Nå har jeg ingen cerise romertunika mer, siden jeg fant ut at dette stoffet ville gjøre god nytte her, så den og pallaen ble til underlaget. Fargen passet jo så bra, og jeg ville slippe å kjøpe mer stoff. Da jeg satte det sammen fikk jeg mange forskjellige vertikale sømmer. Bredden ble nøyaktig perfekt, 4 meter.

 

Jeg laget til nederste etasje en volang av 4 høyder (ca 5,3 m), og den ble rynket på en snor av hamp, og ganske enkelt nålet på plass for å se hvordan det kom til å bli:

Da meldte følgende spørsmål seg:

  1. Har jeg for mye stoff (bredde) i øverste etasje?

  2. Burde nederste etasje være smalere, både i forhold til øverste nå og eventuelt smalere øverste etasje?

  3. Hva med å lage flere etasjer?

Jeg konsulterte alle jeg kjente, filosoferte omkring det gyldne snitt og prøvde meg frem med diverse nåling, og bestemte meg for  å ha 3 etasjer allikevel. Da delte jeg den ikke-påsydde nedre volangen i to, horisontalt, og sydde den på med et visst vertikalt overlapp. man trenger ikke mye. Det var nesten ikke nødvendig å ha en rynkesnor øverst, siden underlagsstoffet strekker seg mye sideveis. Det krevde mange nåler og god tråkling for å få det til. Volangene er lagt opp for hånd med faldesting. Alle nesten 14 meter... Det tok noen kvelder. Jeg fant nemlig ut at den øverste volangen ble for høy, det ser man jo tydelig på bildet, så den forkortet jeg etterpå, derfor enda mer å sy. Midterste volangen ble faktisk litt høyrere enn nederste, det ble penere sånn (entassis!).

Linningen på skjørtet hadde blitt for stor, ser man på flere av bildene, det tok jeg inn ved å lage flere folder midt bak og sy inn båndet i sidene. Istedenfor å knyte båndet (hehe), skulle det naturligvis være hekter og regels der, som nå også ble sydd på.

3 etasjer

skjørt

Det siste jeg gjorde med skjørtet var å pynte det med silkeblomster og sløyfer. Jeg brukte lysegrønn som "den tredje fargen som fremhever de to første". Her strakk ikke tiden til, så skjørtet er veldig underpyntet. 

Tilbehør mm

Hårfrisyre og -pynt

Siden hun som pleier å sette opp håret mitt når vi går på ball til min store sorg ble forhindret fra å delta, måtte jeg ha en frisyre som jeg 1) kunne fikse selv og 2) var historisk riktig. Litt googling og kikking i kostymebøker, så hadde jeg en plan, og da jeg testet det ut gikk det ganske greit. Håret vasket jeg siste gang 4 dager før ballet. Alt håret som er med er mitt eget, men ikke alt sitter fast.

  

Siden jeg ikke er istand til å få noe som ikke involverer fletter til å sitte, lagde jeg 3 fletter. Endene på flettene forseglet jeg med en ekkel hårvoks. Det er mange hårspenner her også, og jeg hadde også nåler med perler på.

På kostymeillustrasjoner fra perioden ser man mye blomster i håret. Hvordan feste mange blomster i håret i en fei og dermed skjule hår som ikke ligger så pent, skjeve skiller osv? Jo, med en tidsriktig krans!

  

Hårpynten er lags slik: Først en ring av blomstertråd som er brettet og tvunnet, denne er tredd inn i et stykke sort boning tape, og så lukket igjen. Deretter er det snurret sort fløyelsbånd (passer bra til mørkt hår) omkring, noe som griper i håret. Så har jeg pyntet med hjemmelagede silkeblomster i kjolestoffet og andre silkestoffer samt kjøpte blomster i forskjellige passende farger. Sateng- og organsabånd blir "blader" og "stilker". Ganske fikst om jeg må få si det selv. Det var ikke nødvendig å feste kransen i håret, den lå godt av seg selv.

Smykker og ting

smykker ting

Anette har laget øredobbene. Ringen med akvamarinen og zirkoner er etter oldemor (zirkonene symboliserer alle barnebana), og ringen med hvit akvamarin er fra morssiden.Perlekjedet fikk jeg av grandonkel Jim på 80-tallet en gang, etter tante Vi. De andre perlene er Aha-perler, og armbåndene er hm, fra Glitter tror jeg. Jeg går ikke god for deres historiske riktighet, men  jeg måtte jo ha noe bling, og de passer i fargen. Champagnevispen (meget viktig!) fikk jeg av Papa til jul, og lommetørklet er fra en pilgrimstur til Nottingham. Moten tilsa dessuten korte hvite hansker. Man bruker alltid hansker når man danser. (Glitter igjen).

Sko og strømper

Strømpene, som er moderne knestrømper i ull- og silke, matcher kjolen i farge, noe som er historisk.

strømper

Skoene er ganske enkelt Vagabond-sko. De har den korrekte firkantede tåen og den riktige lave helen som ble brukt til dansesko, så de fungerer bra, eksepsjonelt bra til å være moderne sko. Sålen er av gummi, så de er litt vonde å danse i.

sko sko

Ytterplagg

Jeg hadde fra før (2006) en rød kappe etter mønster fra 1857 (Hunnisett). Snittet var således perfekt, fargen var kanskje litt skjærende til ballkjolen (originalen var hvit), men i viktoriatiden var de ikke så redde for å blande knæsje farger, så det gjorde absolutt ingen ting. I originalutgaven er det også pynt og dusker på kappen. kappe

Mønstre og litteratur

Mønstre:

Bøker:

  • Arnold, Janet: Patterns of Fashion 1: 1660-1860 (Patterns of Fashion)
  • Arnold, Janet: Patterns of Fashion 2: Englishwomen's Dresses and Their Construction C.1860-1940 (Patterns of Fashion 2)
  • Bech, Viben: Moden 1840-1890 (Danske Dragter)
  • Bradfield, Nancy: Costume in Detail: 1730-1930
  • Clark, Mrs (Elisabeth Stewart): Skirting The Issue: A Workbook for Skirts & Petticoats
  • Clark, Mrs (Elisabeth Stewart): The Dressmaker's Guide To Fit & Fashion
  • Cunnington, C. Willett: English Women's Clothing in the Nineteenth Century: A Comprehensive Guide with 1,117 Illustrations 
  • Hunnisett, Jean: Period Costume for Stage & Screen: Patterns for Women's Dress, 1800-1909
  • Johnston, Lucy: Nineteenth-Century Fashion in Detail
  • Waugh, Norah: Corsets and Crinolines
  • Waugh, Norah: The Cut of Women's Clothes: 1600-1930

På internett:


Til kostymegalleriet

Av Anne Innes. Sist endret februar 2010.