Jeg sydde kjolen for å bruke den på Operaballet 2005, som hadde tema 1905.

Mote 1905
Kjolen
Håret
Undertøy
Korsett
Tilbehøret
Historisk vurdering
Kostymekåring
Kostnader
Litteratur og internett

URLs 1905-sider
url.uio.no

Moten i 1905

Kort beskrevet kan man si at moten i 1905 innebar fremoverlent holdning skapt av det essensielle S-fasong-korsettet. Man har fremskutt byste, markert midje og hoftepartiet skytes tilbake. Skjørtene er rette foran og vide bak. Overdelene har typisk blonder og masse dill. Håret skal være stort.
Det viktigste og mest periodedefinerende plagget er korsettet. Alt annet kommer utenpå.

Kjolen | Håret | Undertøyet | Korsettet
Tilbehøret | Historisk vurdering | Kostymekåring | Kostnader | Litteratur og internett

Kjolen


Foto: Anette Borg

Mønster brukt:

Kjolelivet består av to lag. Først et tettsittende spilet for med mange paneler, 6 paneler med buet søm bak, og 2 store paneler med innsnitt foran. Det hektes midt foran med hektebånd. Ytterlaget i det fine stoffet har jeg selv designet. Ryggen er dekket av én bit, mens det foran er to biter som overlappende draperes og hektes på siden. Imellom foret og stoffet er det pyntet med blonde i egen farge. Her har jeg bare brukt sidekanten av stoffet for å få bølget kant. Skulderstroppene er ikke dekket av pent stoff, kun blonde. Blonden krysses og festes foran med en nål.
Foret er maskinsydd, mens blonden og stoffet er sydd på for hånd.

Skjørtet er omfangsrikt :) Det består av 5 paneler med volanger nederst på sidepanlelene. Det har et langt slep, og lukkes midt bak i en dobbelt motfold med hekter og trykknapper. Skjørtet er maskinsydd, og enkelte av panelene er siksakket, mens andre er klippet med taggesaks. Falden er sydd for hånd.
Skjørtets slep er i praksis alt for langt og uhåndterlig, og skjørtet er litt for langt foran, så dette vil jeg endre på når/hvis/innen jeg skal bruke kjolen igjen.

Stoff og materiale:
Stoffet er en isblå viskosesilke (Kinastoff) med blomster og grener med hvitt som hovedfarge. Mønsteret er asymmetrisk og repeteres stort. Rullen har en bredde på kun ca 75 cm, noe som ga visse utfordringer i forhold til mønstertilpasning. Trådretningen er fulgt slavisk.
Livets for er sydd i isblå bomull, av stiv og god kvalitet. Blondestoffet går jeg ut fra er 100% polyester. Det er isblått med innslag av hvitt.

Søm av kjolen

Til toppen

Håret

Jeg fikk hjelp av Anette L. Borg med å sette opp håret.

Det er litt vanskelig å beskrive frisyren, siden jeg ikke har sett den :) - men håret var altså satt opp i diverse topper og tvinninger, festet med massevis av hårnåler, og pyntet med perlenåler, metallklyper og strutsefjær.

Da jeg kom hjem fant jeg tingene til høyre i håret mitt.

Til toppen

Undertøy

Mønster brukt:

Underkjole

Jeg sydde i tynn bomull en superenkel underkjole av to trapeser med fransksøm, og pyntet den med blondekant og snor/sløyfe.

Underskjørt

Underskjørtet er sydd i gardinstoff "Petrine" fra Kid, et bomullsstoff med engelsk blonde. Jeg har så å si fulgt mønsteret, men var begrenset av gardinhøyden så jeg måtte gjøre visse tilpasninger, først og fremst i det at dust ruffle måtte utelates. Mønsteret fikk jeg låne av Anette.

Underskjørtet bæres utenpå korsettet, slik at ikke kanten på korsettet synes gjennom skjørtet.

Undertøy

Til toppen

Korsett

Mønster brukt:

Korsettet gjør livet smalt samtidig som det skyver hoften bakover - i den såkalte "s-fasongen". Det består av 8 paneler med store hoftestykker og kiler ved bysten. Det har mange spiler, hektes foran med en ekstra stivet plansjett og snøres bak. Nederst og øverst er det kantet med satengbånd, og det er også pyntet med blonde øverst.

Korsettet er sydd i kun ett lag. Stoffet er en småblomstret damask som mange vil kjenne igjen. Spilekanalene dannes av skråbånd i sateng, som også dekker sømmonnet mellom panelene. Det er spiralspiler alle steder unntatt ved snøringen bak. Planchetten understøttes også av en stiv, flat spile.Kantebåndet er vanlig satengbånd i matchende farge, samme som snøringen, som er 8 meter lang.

korsett
Korsettet er maskinsydd, men kantingen er gjort for hånd.

Søm av korsettet

Til toppen

Tilbehøret

Smykker og pynt

Tilbehøret holdt jeg i kritthvit. Det passer best til kjolen, og når jeg allerede hadde anskaffet noe kritthvitt var det best å fortsette med det.

Yttertøy og på føttene

  • Cape fra Kashmir, mørkeblå med lyseblå broderier
  • Lyseblå fjærboa
  • Sorte sko med snellehæl og snøring, sorte ullknestrømper

Originalfoto ved
Aleksander Refsum Jensenius

Bildet til venstre er et skikkelig dårlig bilde av skoene mine. Jeg har tatt det selv, mens jeg hadde skoene på meg. Etter et jURLebord.

Tilbehør

Til toppen

Hvor historisk er kjolen?

Alle mønstrene er historiske korrekte, og sydd mest mulig med korrekte sømteknikker. Kjolelivets design følger tidens mote. Symaskinen eksisterte (selv om de ikke hadde alle de sammen sømmene), trykknapper var oppfunnet. Polyesterstoff eksisterte selvfølgelig ikke, og smykkene mine er uekte og i plast, men de følger tidens mote.

For å bli helt gjennomført manglet jeg underbukser, en dust ruffle til underskjørter/slepet, og "korsettskjuler".

Til toppen

Kostymekåring

Antrekket mitt ble kåret som førsteplassvinner i kategorien for Mest tidsriktig antrekk på Operaballet 2005. Begrunnelsen var at jeg var tidsriktig kledt fra innerst til ytterst. De fremhevet også det selvsydde s-kurvekorsettet. Anette kom på tredjeplass i samme kategori, jeg gratulerer så mye! Premien var gratis ball i 2006 samt fotografering og bilde i A4-format, verdi 100 kroner. Dette synes jeg var en meget hyggelig anerkjennelse å få.

Til toppen

Kostnader

Jeg har desverre ikke full oversikt over kostnadene, siden jeg brukte mye jeg hadde fra før og kjøpte inn nytt litt etter litt, også materiale jeg ikke kom til å bruke, eller fikk mye til overs av. Selve kjolestoffet kostet ca 1000 kroner (jeg fikk litt til overs :) ). Halssmykket var det nest dyreste med ca 600 kroner. Jeg kan også anslå 1000 kroner til andre utgifter, og det nærmer seg da 3000 kroner.

Til toppen

Litteratur og internett

Til toppen


Av Anne Innes Sist endret 19. januar 2006