Mønster

Materiale

URLs 1905-sider
url.uio.no

Bilde fra siste tilprøving, september 2005. Kjolen er ufaldet.

Innledning Skjørtet Overdelen

Innledning

Det tok litt tid å sette seg inn i kjolemoten fra perioden. Kjolene er mer kompliserte enn de ser ut til :) Silouetten er meget distinkt, rett fremoverlent foran og mye vidde bak. Kjolelivet skal være godt stivet.
Det vanskeligste er allikevel å finne et stoff. Siden jeg hadde en visjon om en blå kjole, så jeg mest på blå stoffer, og fant et fint stoff ganske tidlig, med god hjelp fra Anette. Hovedstoffene ble innkjøpt på Stoff og Stil: 10 meter blomstret stoff, litt bomullslerret til å fore ting med, samt litt matchende sateng - i tilfelle det ville komme til nytte.

Jeg syns blomstermønster passer fint til Art Noveau-stil, og sateng hører også perioden til.

Med blits - gir best gjengivelse av fargen. Uten blits, og riktig vei opp

Når stoffet godt og vel var innkjøpt, gjalt det å finne et mønster som passet til stoffkvaliteten - tykk og stiv sateng.
Undersøkelser på nett, hovedsakelig på Démodés nettside, ga god inspirasjon, spesielt kjole med motfolder (klikk på det øverste bildet), Ballkjole, 1900-1905 av J-P Worth og ballkjole ca 1902 av J-P Worth (finner ikke pekeren igjen, http://www.mfa.org/ har omorganisert sidene), og jeg fant passende mønster til skjørt, veldig nært det første eksemplet, i Hunnisett.

Overdelen vil jeg at skal ha "omslagstopp", dette syns jeg er veldig periodedefinerende. Jeg har inntil videre ikke funnet et direkte mønster til dette, og regner med å lage noe selv.

Til toppen

Skjørtet

Skjørtet er sydd etter mønster 39 i Period Costume for Stage and Screen: Patterns for Women's Dress 1800-1909. Det består av et rett forstykke, bakoverskrånende sidestykker med volang nederst og innsnitt ved hoften, og lange bakstykker som skrår noe bakover og er lange nok til å danne slep. Midt bak, hvor åpningen er, er en dobbelt motfold. Alt i alt er det 5 panler. Hver volang måtte sys av to biter pga bredden, så de har en morsom søm midt over. Jeg fungte trådretningen også i denne skjøten. Til sammen er det altså 9 deler samt linning.

Kladd

Jeg tegnet opp mønsteret på mønsterpapir. Siden mitt stoff bare er ca 70 cm bredt, kunne ingen mønsterdeler være bredere enn dette, noe som ga visse begrensninger. Jeg gjorde det meste på gefühlen, men Birger hjalp meg å måle, regne og tegne opp volangen.
Her måtte jeg kladde grundig, og nøye simulere at jeg bare hadde 70 cm bredt stoff. Dette var lett, for prøvestoffet var ca 150 cm bredt, og da var det bare å brette det på langs og innføre en lengebegrensning på 5 meter, med plass til overdel også. Jeg fant en nøysom måte å legge det hele opp på.

Prøving av kladd

Skjørtekladden ble raskt sydd sammen og prøvd til, lukket med nåler i ryggen. Jeg hadde korsett og et underskjørt.

Resultatet av tilprøvingen viste at skjørtet var for kort over det hele, ellers var vidden akseptabel, om enn litt snau.

Tilskjæring

Jeg korrigerte mønsteret for å få mer lengde, og tegnet opp det hele med sykritt. Jeg visste nå at jeg hadde en hel del å gå på, slik at jeg kunne gjøre et forsøk på å tilpasse mønsteret. Jeg valgte en fremtredende blomst i mønsteret, og prøvde å få den til å havne like høyt øverst på alle panelene.

Tilskjæringen gikk greit (det er alltid skummelt!), stoffet er lett å klippe i, men det er ganske raknete, så mange biter måtte jeg sikksakke.

Sammensying

Siden jeg visste at jeg aldri kom til å tilgi meg selv hvis jeg overlocket dette, sydde jeg det hele sammen med rettsøm. Da går det an å gjøre det på den historiske måten, kaste over, eller bruke taggesaks (Harris 1999, s79). Mange av bitene har jarekant uansett. Jeg startet med å sy sammen volangene, deretter disse fast, så det hele panel for panel. Alle sømmene ble presset dit det var mest hensiktsmessig. Nest sydde jeg for hånd innsnittene ved hoften (i tilfelle de måtte justeres), og så tråklet jeg på linningen. I perioden har mange linning av eget stoff (Arnold 1977), men jeg brukte et ferdig beltebånd jeg ville prøve. Motfolden bak ble fortsatt snau, men med de begrensninger stoffbredden ga, får jeg bare finne meg i det. Til sist satte jeg på en hekte og øye for prøvingens skyld.

Prøving

Den første utfordringen var å snøre korsettet akkurat passe stramt :) For prøvingens skyld bruker jeg et 1887-underskjørt, men uten kø under, det henger litt ekstra ned og står noe ut bak, og har en volang nederst.
Det hele ble overraskende bra :) Siden jeg er hysterisk redd for for korte skjørt, er jeg glad for den store lengden, og slepet blir sikkert fint når det får fasong. Derimot er jeg ikke så glad for volangen, den står ikke ordentlig nok ut, den oppleves mer som en fortsettelse av panelet. Motfolden bak må presses.

- her kom solen frem :)

Endelig tilpasning av skjørtet krever riktig underskjørt.

Til toppen

Overdelen

Overdelen, som sys separat fra skjørtet, skal være i to lag. Underst et solid for, som skal ha spiler og lukkes foran med hekter, øverst selve stoffet.

Tilskjæring

Til foret har jeg brukt et viktoriansk mønster, men snittet i 1905 kan være likt dette. Det består av 8 paneler. Elin E. hjalp meg å måle til, og jeg fulgte TVs fremgangsmåte slavisk. Mønsteret tegnet jeg opp på matpapir, og overførte til det isblå bomullsstoffet ved hjelp av rissehjul.


Prøving

Jeg kladdet ikke dette, stoffet var billig og jeg har mer enn nok av det :) Det ble ganske bra, men neste gang tar jeg en størrelse større i ryggen og en størrelse mindre foran, for ermehullene ble litt trange. Man skal tilpasse først, så klippe utringning osv.

Bradfield har endel illustrative tegninger fra perioden, og det hjalp meg videre. Jeg fikk hjelp av Anette med å sy i hektebånd, og av Eva med å tilpasse innsnittene. Jeg kantet utringningen med skråbånd på innsiden, og i sømmonnet festet jeg også en snor (bare et bendelbånd jeg hadde), slik at jeg kan snurple det sammen til passende størrelse. Ryggen trengte litt mer tenking.

Da jeg endelig fikk en klar idé om hva jeg ville gjøre, var neste steg å sy på en blonde. Utringningen bak ble gjort bred og firkantet, og skulderstroppene smale.

Blonden ble sydd på for hånd. Det ble sydd blonde rundt hele ermehullet. Midt foran er blonden ikke festet (ennå). Den skal gå i kryss.

 

 

En av visjonene jeg i utgangspunktet hadde, var å lage en overdel med "kryss". Anette hjalp meg å kladde dette. Stoffbiten ble ganske stor og rar. Den ble bare såvidt smalere enn stoffet mitt (heldigvis).

Ryggstykket ble også kladdet. Det er i bare én del. I foret satte jeg videre spiler. Ikke så mange som ofte ble brukt, men jeg satte i flate metallspiler midt bak og på siden, og en 5mm spiralspile ble stappet inn i det ene hektebåndet foran (det var bare der det var plass). For at spilene skulle ha et sted å være dekket jeg de vertikale sømmene med hvitt skråbånd. Dette gjorde jeg også på de sømmene jeg ikke skulle ha spiler i.

Stoffet ble sydd på og faldet for hånd, og jeg brukte hektebånd til å lukke draperiene med. Øye-delen titter ut i sidesømmen på venstre side, med kroker på selve draperiet. Hektebåndene sydde jeg på med maskin.

Bilde fra siste tilprøving. Blonden er ikke festet foran.

 

Til toppen

Litteratur

Til toppen


Av Anne Innes Sist endret 24. september 2005