Atlakviða

er et norrønt dikt om hunerkongen Attila (norr. Atli) og burgunderkongen Gunnar (norr. Gunnarr – urnord. *GunþiharjaR). Dette er virkelige personer som levde på 400-tallet. Diktet er nok oppstått på norrønt språk – dvs. etter ca. 800 – men en dristig svensk runeforsker¹⁾ har ikke desto mindre ”tilbakeført” hele diktet til urnordisk språkform, dvs. slik språket kan ha vært den gangen Atle og Gunnar levde. Her er en liten prøve på resultatet.

I diktet fortelles det blant annet at Atles menn har tatt Gunnar og broren Hogne til fange. Atles menn vil presse dem til å røpe skjulestedet for en enorm gullskatt som de har gjømt på bunnen av Rhinen. Gunnar er redd for at broren skal røpe hemmeligheten og forlanger at han skal drepes, men Atles menn prøver først å narre han med hjertet til trellen Hjalle den feige, men da Gunnar avviser det, får han det riktige hjertet.

¹⁾ Harding, Erik 1932: Urnordisk grammatik. Lund: C.W.K. Gleerups förlag.

(Bihang II: En germansk hjältedikt (Atlakvida) i urn. tungomål)

Attilankwiþó (urnordisk, år 400) Frágun frókinano if ferhwa wilði gotanó þeuðanaR golþé kaupan.	Atlakviða (norrønt, år 1200) Frágu frǿknan ef fjQr vilði gotna þjóðann golli kaupa.	Atlekvida (moderne norsk, år 2000) De spurte den djerve mennenes hersker om han ville kjøpe livet med gull.
«Hertõ skal meR Hagunan in handiju liggjan, blóðigato uR breusté, skorenato balðariðan.»	«Hjarta skal mér HQgna í hendi liggja, blóðigt ór brjósti skorit baldriða.»	«Hognes hjerte skal ligge i handa på meg, blodig, ut av brystet skåret på den tapre kriger.»
«Hér habju ik hertõ Hellan enas blauþan, unlíkato hertõ Hagunan enas frókinan, þato meku bibeþsik þar þat an beuðé ligiþ, bibaðesik halbu maiR þan þat in breusté lah.»	«Hér hefik hjarta Hjalla ins blauða, ólíkt hjarta HQgna ins frǿkna, er mjQk bifisk er á bjóði liggr, bifðisk hQlfu meir þá er í brjósti lá. »	«Her har jeg hjertet fra Hjalle den feige, ulikt hjertet til Hogne den modige, det skjelver mye der det ligger på fatet, det skalv dobbelt så mye da det lå i brystet.»
«Hér habju ik hertõ Hagunan enas frókinan, unlíkato hertõ Hellan enas blauþan, þato líto bibeþsik þar þat an beuðé ligiþ, bibaðesik swágin meku þan þat in breusté lah.»	«Hér hefik hjarta HQgna ins frǿkna, ólíkt hjarta Hjalla ins blauða, er lítt bifisk er á bjóði liggr bifðisk svági mjQk þá er í brjósti lá. »	«Her har jeg hjertet fra Hogne den modige, ulikt hjertet til Hjalle den feige, det skjelver lite der det ligger på fatet, det skalv enda mindre da det lå i brystet.»