Bent Natvig, professor, Den norske Pugwashkomiteen Kirsten Osen, professor, Norske leger mot atomvåpen
10. oktober ble Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Mange ble overrasket over at det var Irland, og ikke Norge, som allerede i første valgomgang ble valgt inn med god margin.
Parallelt med avstemningen i FNs hovedforsamling foregikk debatten om atomnedrustning i FNs førstekomite. Også i år kommer det sentrale resolusjonsforslaget fra syvlandsgruppen for full atomnedrustning, New Agenda Coalition (NAC). Her er nettopp det alliansefrie Irland et av nøkkellandene sammen med Sverige og Sør-Afrika.
Siden entréen i 1998, har NAC-gruppen gjort seg stadig mer gjeldende i nedrustningsdebatten. Ved Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen tidligere i år var gruppen hovedarkitekten bak det positive sluttdokumentet som ble til gjennom forhandlinger mellom dem og de fem atommaktene, med NATO-5 (Norge, Belgia, Nederland, Tyskland og Italia) som meglere.
Det viktigste i det enstemmig vedtatte sluttdokumentet fra Tilsynskonferansen er at atommaktene nå uten forbehold garanterer total atomnedrustning, skjønt det er en svakhet at det fortsatt mangler en tidsplan. Man er enige om å redusere atomvåpnenes operative status og deres rolle i sikkerhetspolitikken for dermed å minske risikoen for at atomvåpen noensinne skal bli brukt og for å lette prosessen frem til total avskaffelse. Sluttdokumentet understreker at India, Pakistan og Israel må slutte seg til Ikke-spredningsavtalen som atomvåpenfrie stater og tillate internasjonalt tilsyn med atomanleggene.
Årets NAC-resolusjon ligger tett opp til sluttdokumentet fra Tilsynskonferansen og er dermed vesentlig endret fra de to foregående år. Alle de 13 punktene i det såkalte aksjonsprogram for atomnedrustning er gjengitt ordrett. Det er imidlertid grunn til å merke seg at istedenfor som tidligere å kreve at atomvåpenstatene tar sitt nedrustningsansvar på alvor, går NAC-resolusjonen i år inn for å oppfylle den garantien for total atomnedrustning som atommaktene allerede har gitt i sluttdokumentet.
Under Tilsynskonferansens forhandlinger mellom NAC-landene og atommaktene skjedde det en ikke ubetydelig utvanning av NAC-landenes opprinnelige forslag. Når NAC-resolusjonen nå likevel bygger på sluttdokumentet, er det for å samle bredest mulig støtte for full atomnedrustning, særlig fra ikke-atomvåpenstatene i NATO hvorav de aller fleste ifjor, som Norge, avsto fra å stemme. Målet er å skaffe drahjelp fra FN-systemet til å omsette ordene fra sluttdokumentet i praktisk handling.
Etter den positive meglerrollen som Norge og de andre NATO-5 landene utøvet under Tilsynskonferansen, burde det nærmest være automatikk i at de stemmer ja til NAC-resolusjonen i år. Hvis ikke, står deres troverdighet på spill. For Norge vil et slikt troverdighetsproblem også kunne få betydning for arbeidet i Sikkerhetsrådet.