Kurs

Courses

CV

Utredninger/kronikker

Reports and Op-Eds

	Bjørn Erik Rasch: «Insincere voting under the successive procedure». Public Choice. DOI 10.1007/s11127-012-0054-6.
	Bjørn Erik Rasch: «Why Minority Governments? Executive-Legislative Relations in the Nordic Countries». In Thomas Persson and Matti Wiberg, eds. Parliamentary Government in the Nordic Countries at a Crossroads. Coping with Challenges from Europeanisation and Presidentialisation. Stockholm: Santérus Academic Press Sweden, 2011. More information here.
	Behavioural Consequences of Restrictions on Plenary Access: Parliamentary Questions in the Norwegian Storting Bjørn Erik Rasch The Journal of Legislative Studies, vol. 17, issue 3, 2011 Special issue: Parliamentary Questions ABSTRACT Questioning is an important activity in the Norwegian Storting. This research suggests that, in explaining and drawing inferences from patterns of questioning, attention must be given to the rules of the game. Specifically, distinguishing between open access or restricted access to questioning is crucial. In the Norwegian Storting, access to written questions is relatively open. Parties exert no (or only mild) control; formulation of questions are left to individual discretion. The same can be said about ordinary (oral) questions in Question Time. Question Hour, on the other hand, is limited to exactly one hour, and access is constrained. Restricted access leads to centralisation of agenda power to the party leadership. The consequences of access rules are shown by comparing behavioural patterns in Question Time (relatively open access) and Question Hour (restricted access). The results suggest that access rules must be accounted and controlled for in any research exploring behaviour through questions. Download PDF Appendix Tables
	The Role of Governments in Legislative Agenda Setting Bjørn Erik Rasch and George Tsebelis, editors Routledge, November 2010 Introduction and Conclusion Chapter 14 on Norway
	Bjørn Erik Rasch: ”Lotteridemokrati? Om det manglende samsvaret mellom velgerflertall og stortingsflertall.” Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr. 2, 2010 (side 168-180). ”Ved norske valg har det ikke alltid vært et godt samsvar mellom velgernes dom og det politiske flertallet på Stortinget, heller ikke ved de siste valgene med den nye valgordningen. Ikke sjelden har valgordningene fabrikkert et stortingsflertall der ikke noe slikt flertall finnes blant velgerne. Og det forekommer flere tilfeller hvor mindretallet i opposisjon har fått større oppslutning blant velgerne enn flertallet som sitter med (eller utgjør grunnlaget for) regjeringsmakten. Det innebærer at det som i realiteten er (velger)mindretall utstyres med flertallets maktmidler. I et demokrati må det være problematisk hvis dette forekommer relativt hyppig, og det faktisk er mulig å gjøre noe med det. Som vi har sett er sprik mellom velgerflertall og stortingsflertall langt fra noe som er sjeldne unntak i Norge; faktisk skiller Norge seg negativt ut på dette området sammenlignet med andre land som det er naturlig å se våre erfaringer i forhold til. Det er en rekke grunner til at vi ofte har endt opp med et problematisk samsvar mellom velgerflertall og stortingsflertall, og det betyr også at det finnes en rekke muligheter for å foreta justeringer som kan redusere forekomsten av sprikende flertall – selv om det ikke betyr full garanti mot at fenomenet forekommer igjen. Å rette opp skjevhetene i fordelingen av stortingsmandater mellom fylkene vil være et godt sted å begynne.”
	Demokracia – ide dhe organizime Albansk oversettelse av Demokrati – ideer og organisering, utgitt i Pristina (Kosovo) 2010. Boken inkluderer også et utdrag fra en rapport skrevet av Jarrett Blanc, Aanund Hylland og Kåre Vollan (State Structure and Electoral Systems in Post-Conflict Situations).
	Bjørn Erik Rasch, ”FrP kan høste gevinst”, Aftenposten (kronikk) 14. august 2009 Kronikken rapporterer resultatet fra en meningsmåling der det testes ut hva som ville skjedd hvis innvandring ble den helt sentrale valgkampsaken. Det er med andre ord gjort et forsøk på å ”simulere” hva fokus på dette ene sakskomplekset innebærer for velgernes adferd. For det første ser det ut til at valgdeltakelsen ville øke. For det andre ville oppslutningen om FrP øke. Tallene kan også tolkes i retning av at et flertall av partiene ikke har noen interesse av å kjøre innvandring langt opp på dagsorden i valgkampen, siden de ikke har velgere å hente på å gjøre det.
	Bjørn Erik Rasch & Sara Kristine Eriksen 2009, ”En eller to sensorer? Et eksperiment i sosial interaksjon”, Tidsskrift for samfunnsforskning 50 (3): 293-315. Sammendrag I artikkelen undersøkes en side ved samhandlingen i eksamenskommisjoner med to medlemmer. Vi gjennomfører et eksperiment der to grupper av sensorer – til dels med betydelig erfaring fra eksamenssensur – bedømmer en eksamensbesvarelse fra et innføringsemne i statsvitenskap. Den ene gruppen gjør bedømmelsen alene, mens den andre har fått tildelt en medsensor. Vi formulerer en hypotese om sosial påvirkning i eksamenskommisjoner med utgangspunkt i klassisk, sosialpsykologisk teori om normering og sosialt press. Eksperimentet indikerer at feilvurderinger gjort av den sensoren som redegjør for sin karakter først, ikke nødvendigvis vil bli rettet opp gjennom samhandlingen med den andre sensoren. Dette er en mulig svakhet ved eksamensordninger med to sensorer som ikke tidligere er viet oppmerksomhet.
	Bjørn Erik Rasch 2009, ”Politiske valg, maktspredning og folkevilje”, kapittel 2 i Raino Malnes, red. Prekær politikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Utkast til kapitlet finnes her (merk at det ikke er helt identisk med den trykt versjonen).
Dagsavisen 23 apr. 2009	Bjørn Erik Rasch, “Hvilke regjeringsalternativer gir velgergevinst?”. Finnes også som Civita-notat nr. 7-2009.
	Bjørn Erik Rasch, ”Opposition Parties, Electoral Incentives and the Control of Government Ministers”, pp. 199-214 in Steffen Ganghof, Christoph Hönnige und Christian Stecker (Hrsg.), Parlamente, Agendasetzung und Vetospieler. Festschrift für Herbert Döring. Wiesbaden: VS Verlag. (Utgitt nov. 2008; forlagets datering 2009.)
	Bjørn Erik Rasch (red.) AMERIKANSK POLITIKK Politisk system og politisk tenkning. ABSTRAKT FORLAG September 2008	USA er verdens eneste supermakt. Landet rår over formidable økonomiske og militære ressurser. Amerikansk kultur ser vi overalt. Enten vi vil det eller ikke har alle et forhold til USA, og vi berøres – direkte eller indirekte – av det som skjer der. USA er også på mange måter annerledes enn Norge og europeiske land, og vi trenger kunnskap om særtrekkene for å forstå politikken som føres. Hvordan styres supermakten? Hvilken betydning har egentlig presidenten? Er Kongressen den viktigste politiske institusjonen? Hva er det som preger amerikanske velgere og deres stemmegivning? Hva kjennetegner den amerikanske ”nasjonalkarakteren”? Hvordan skal vi forstå det politiske landskap – med liberale versus konservative? Hvorfor er religion så viktig også i politikken? Dette er av de spørsmålene som behandles av eksperter fra ulike fag og læresteder. Første del av boken behandler de politiske institusjonene, styringssystemet og bevegelser i velgerskaren. Den andre delen setter kulturelle forhold og politisk tenkning i fokus, og tar blant annet opp politiske skillelinjer, religionens rolle og forfatningens idégrunnlag. Denne boken vil ha interesse for alle som ønsker en grundig, forskningsbasert fremstilling av amerikansk politikk. Manuskript til innledning (pdf)
	Presentasjon Nasjonal masterkomité (2007) Karaktersetting på masteroppgaver (2007)	Universitets- og høgskolerådets (UHR) utdanningsutvalg og analysegruppe, karaktersamling 28. oktober 2008. Høgskolen i Oslo.