Artikkelen som det henvises til i det gule feltet ovenfor tar for seg egne hjem-bevegelsen i Norge ved inngangen til det 20. århundret og bygger på min hovedoppgave i historie om emnet. Norske historikere og andre som uttaler seg om egne hjem-bevegelsen hevder gjerne at det var overklassen som stod bak den og at deres motiver for å bygge små hus for arbeidere eller tilrettelegge for slik bygging var å motarbeide revolusjonære aktiviteter blant arbeiderne. Overklassens syn skal etter dette ha vært at arbeidere som brukte tiden sin på familie, hus og hagestell ikke ville være interessert i revolusjonære ideer.
Det finnes flere eksempler på folk i høyere sosiale lag som hadde nettopp slike motiver for sitt engasjement. I denne artikkelen vil jeg likevel hevde at dette ikke gir noe godt generelt bilde av egne hjem-bevegelsen. I stedet hevder jeg at det gir mer mening i å snakke om den som en tidsaktuell strømning som fanget opp flere av tidens sentrale verdier og som appellerte til ulike samfunnsgrupper. Denne påstanden bygger på en nærmere analyse av Norges første egne hjem-koloni, på uttalelser og publikasjoner skrevet av personer som ivret sterkest for bygging av egne hjem i de første tiårene av det 20. århundret, og på en nærmere avklaring og drøftelse av egne hjem-begrepet og en kartlegging av når det ble innarbeidet i det norske språket.
Dersom du skulle ønske å lese oppgaven i sin helhet kan den lånes på Universitetsbiblioteket eller på Bekkestua bibliotek i Bærum. Jeg har også noen eksemplarer til overs hvis du er interessert i å kjøpe den (for 200 kr innkl. porto).