KUR MOT MATTEANGST

En av fire har angst for matematikk. Hjerneforsker Helge Brovold leter etter forklaringen i sin doktoravhandling ved NTNU i Trondheim. Han er psykolog og skriver om frafall i realfagene. For å finne ut hvorfor unge velger eller velger bort realfag, intervjuer han studenter om hva de liker og ikke liker, og hvordan de ser på ulike fag og yrkesgrupper. Det er følelsene som styrer, mener han.

- Frontallappen, som ligger helt fremst i hjernen, styrer både problemløsning og følelser. ”Rambrikken” eller arbeidshukommelsen, som vi bruker til å laste opp informasjon fra langtidshukommelsen når vi skal løse oppgaver, ligger samme sted. Og hvis du er av den typen som reagerer med følelser, kan det fort gå galt. Hvis du synes matte er litt skummelt, læreren er litt ekkel og språket i oppgaven er litt fremmed, blir du fort nervøs og redd. Følelsene har en slags forkjørsrett i frontallappen og kan overstyre hele den opplastede arbeidshukommelsen og rett og slett slukke den. Du faller fullstendig ut og får ikke til å regne noe som helst. Overlevelsesmekanismen i hjernen sender ut melding om at dette er farlig og truende. Kom deg unna! Ingen høne har overlevd ved å sitte og telle korn når reven nærmer seg, sier forskeren.

- Alle kan lære matte, mener Hege Brovold. Han tror det er en gedigen misforståelse at folk som er flinke i språk eller musikk er dårlige i matte. Det handler om måten man lærer på. Hvis man tenker på svømmeundervisningen, så trenger over halvparten av befolkningen å begynne med vanntilvenning, leke og hoppe og bli trygge på elementet først. Så kan de lære svømmetakene og våge seg utpå. Slik mener han det også bør være med svømmeundervisningen. Hvis ikke vil halvparten av elevene drukne når de kommer hjem og skal gjøre lekser.

- Matte må gjøre seg attraktivt, mener han. Det må ikke selges inn som en treårig disiplinstraff, heller ikke undervises på en slik måte at halvparten av elevene får rullegardinen til å gå ned. Han mener mattespråket er uforståelig, nesten som gammeldags kirkespråk. Det snakkes bare om disiplin og pugging av formler, og om rett eller galt svar. Ungdom i dag er ikke så lette å disiplinere, tror han. De vil være kreative, bruke seg selv og føle at de betyr noe for andre.  (Kilde: A-magasinet 09.04.10) 

FORSKJELLIG FORSKNING:

• Professor Brian Butterworth fra London University College forsker på hvordan vansker med å mestre matematikken kan relateres til bestemte systemer i hjernen. Han mener at dette enkelt kan påvises og situasjonen endres ved spesialundervisning og velegnet materiell.
• Olof Magne: forskningen internasjonalt dreier mot didaktisk orienterte problemstillinger. Fenomenet matematikkvansker gjenspeiler seg  i forbausende liten grad innen den vanlige forskningen om matematikkundervisning og i utredningsarbeid.
• Gunnar Sjöberg ved Umeå Universitet har skrevet doktoravhandling med denne tittelen:  "Om det inte er dyskalkyli - vad er det då?" En av hans konklusjoner er at dyskalkuli-begrepet bør tones ned. I stedet bør en ha en mer helhetlig vurdering av elevenes situasjon. Han fremhever den erfaring som finnes hos det pedagogiske personalet i skolen, og at dette bør kunne utnyttes bedre.