Jenter er like gode i matte

Ny studie fra 2008 slår fast at jenter er like gode i matematikk som gutter. 

”Jenter kan ikke regne”. ”Jenter gjør det dårligere i matematikk”. ”Matte er et typisk guttefag”. Slike holdninger eksisterer fortsatt.

En ny amerikansk studie slår imidlertid fast at dette ikke er sant: Jenter gjør det like bra i matematikk som gutter. Datagrunnlaget i undersøkelsen var meget stort. Forskerne gikk gjennom testresultatene til sju millioner amerikanske skoleelever, og konkluderer bastant at forskjellene er borte.
- Det er rett og slett ikke kjønnsforskjeller i matematikk lenger. Så nå er det på tide at foreldre og lærere endrer oppfatningene sine rundt dette, sier psykologiprofessor Janet Hyde fra University of Wisconsin-Madison. Hyde ledet studien som er publisert i Science.

Like bra på  alle områder

Forskerne undersøkte matematikkprestasjonene til skoleelever i 10 amerikanske stater. Etter å ha samlet inn data på sju millioner elever, kalkulerte forskerne graden av eventuelle forskjeller i prestasjoner mellom jenter og gutter. 

Funnene var entydige, testresultatene var de samme for gutter og jenter.
- Gutter gjorde det litte grann bedre i noen stater, mens jenter gjorde det litt bedre i andre,. Men sammenlagt er det ingen forskjell, sier Hyde i en pressemelding fra University of Wisconsin-Madison.

Studiet omfatter tre ulike forhold ved elevenes prestasjoner: gjennomsnittlige resultater på nasjonale prøver, elevenes evne til å løse komplekse problemer og testresultatene til flinke barn spesielt.

På alle tre områdene gjorde jentene det like bra som guttene. Enkelte har hevdet at selv om gjennomsnittlig prestasjon i matematikk er lik blant skoleelever, vil allikevel kjønnsforskjellene vise seg på høyere nivåer av matematikkstudier. Forskergruppen sjekket derfor hvor bra eldre studenter gjorde det på oppgaver som krevde kompleks problemløsning. Heller ikke her fant de noen kjønnsforskjeller.

Norske jenter også  gode

Mye tyder på at likhet i matematikkprestasjoner også gjelder for norske forhold. TIMSS er et forskningsprosjekt som blant annet ser på matematikk i skolen. En undersøkelse fra 2003 viste at det er ikke er kjønnsforskjeller i Norge når det gjelder prestasjoner i matematikk. Eldre undersøkelser har vist at norske gutter gjør det bedre enn jenter i matte. I disse studiene var forskjellene imidlertid små.

Mattemytene består

Janet Hyde mener at stereotypene om at jenter sliter med matten, fortsatt består. Ikke bare hos foreldre og lærere, men også hos forskere. Det er ikke uvanlig å høre at mangelen på kvinnelige matematikere, ingeniører og fysikere skyldes at jenter faller ut av matematikken.

Men i følge Hyde velger jenter samme mattefag som gutter og halvparten av alle grader i matematikk på  bachelornivå tas av kvinner. 
- Kulturelle holdninger er utrolige innflytelsesrike, sier Hyde, som mener det er helt avgjørende at mytene utfordres:
- Fordi når mammaen din eller læreren din tror at du ikke kan matte, så får det en stor innflytelse på din selvoppfatning i matematikk.

Norske jenter mister interessen

Flere studier har vist at jenter i Norge oftere velger bort matematikk enn jenter i andre land. Dette gjelder alle nivåer, fra grunnskolen til doktorgradsnivå.

Forskere mener at dette kan skyldes at norske jenter utvikler negative holdninger til matematikk, til tross for at de altså ser ut til å være like flinke som guttene. Noen mener at jentenes manglende interesse kan skyldes at de får fortalt at matte ikke er noe for dem.

TIMSS-undersøkelsen fra 2003 viser at norske gutter har betydelig bedre selvoppfatning i matematikk enn jenter. Andre studier bekrefter dette: guttene har mer selvtillit på egne vegne i faget, de liker det bedre og oppfatter det som mer nyttig. Mange elever, særlig gutter, ser på  matematikk som et guttefag, og det er ikke uvanlig at de tror at gutter generelt er flinkere enn jenter i matematikk.

Utfordrer holdninger med data

I Norge er det satt i gang flere kampanjer og tiltak for å fremme matematikkinteressen hos jenter. Holdningsendring er antageligvis en viktig komponent i disse tiltakene.

For fortsatt finnes fordommene der ute. Som en debattant på nettstedet Undreverset uttrykker det: ”Tanken på at kvinnfolk skal regne ut bruddstyrke og stabilitet i bruer jeg skal kjøre på er mildt sagt skremmende”.

Som ”bevis” lenker han til en filmsnutt fra 1940 av kollapset av Tacoma Narrows bridge i USA. Men brua raste sammen fordi en mannlig ingeniør hadde valgt design framfor stabilitet.

Vil så klare resultater som i den amerikanske studien være med på å endre holdninger om jenter og matematikk? Janet Hyde er ikke sikker:
- Stereotyper er svært vanskelige å forandre, men som forsker må jeg utfordre dem med data.