Undervisning - konkreter

”Konkreter brukes mye i skolen. For mange elever fungerer de trolig bare som et manipuleringsobjekt som hjelper dem til å utføre kalkulasjonsoppgaver de ikke har noen begrepsmessig forståelse av. Kunnskap bygges opp av hver elev, og det er derfor nødvendig å finne ut hvordan den enkelte elev oppfatter det aktuelle problemområde.”

I begynnerundervisningen i matematikk er det god pedagogikk å benytte konkretiseringsmateriell når elevene skal introduseres for nye kunnskapskomponenter. Ved å bruke slikt undervisningsmateriell ønsker en å tydeliggjøre de symbolske matematiske sammenhengene på en måte som er mindre symbolsk, og dermed antatt lettere for elevene å forstå. Når vi som lærere ser på konkretiseringsmateriellet, ser vi begrepene gjennom konkretene, konkretene blir transparente.

Historikk

Det eldste tallmateriellet er laget etter omtrent det samme prinsippet som vi har i dag. De brukte kulerammer, terninger, staver, tallbilder og lignende. Senere kom også materiell for geometri og problemløsende aktiviteter. Slikt materiell ble stadig utviklet og fikk ulik utforming. Felles for bruken av konkretiseringsmateriell de første årene, var en sterk styring av bruken fra lærerens side og tro på en fasttømret metodikk (ibid). Det var lite vanlig at elevene aktivt fikk ta materiellet i bruk. Det var som oftest læreren som konkretiserte og elevene som så på planen i matematikk forutsetter at faget skal være et rikt fag, der læring skal skje på mange ulike måter. Bruk av konkretiseringsmateriell er nyttig på alle trinn, men kanskje først og fremst småskoletrinnet.

Utfordringer ved bruk av konkreter

Selv om materiellet er konkret i den forstand at det kan manipuleres med av elevene, har det en symbolsk karakter i sammenhengen. Det er laget for å representere en ide. For dem som er kjent med ideen virker det som en tydeliggjøring av ideen; det virker som om ideen springer ut av materiellet. At det er slik er ikke merkelig, materiellet er jo laget nettopp med det som formål; med utgangspunkt i en ide er det utformet for å representere denne ideen. Problemet er bare at for dem som ikke i utgangspunktet kjenner ideen, blir denne sammenhengen vanskelig tilgjengelig. Ut i fra det blir vår oppgave som lærere å gjøre ideen tydelig for den enkelet eleven.

Samtaler læreren har med det enkelte barn, og ikke minst samtaler elever imellom, hvor de klargjør sin oppfatning av materiellet, vil kunne gi verdifull informasjon om barnets forståelse av kunnskapskomponenten, og danne et godt grunnlag for hvordan læreren bør legge opp sitt videre arbeid.