Foredrag på Hjemmeundervisningskonferansen: Groven Telemark 10. juli 2010
HJEMMEUNDERVISNING (HU) HJEMME OG UTE – HVA STÅR STRIDEN OM?
Christian W. Beck
Takk for invitasjonen, det er hyggelig å være her.
Moderne HU må sees som mistillit til tidens mega-institusjoner, i dette tilfelle skolen. HU er en del av en voksende utenfor skolen utdanning, som ikke behøver å isoleres til hjemmet og det kan inkludere deltagelse i arbeidslivet annen samfunnsdeltagelse, også skoleopplæring.
Hjemmeundervisere er entreprenører for framtidens opplæringssystem. Det er viktig at dere er dere denne oppgaven bevisst. HU-ere må være synlige og åpne ut mot samfunn rundt og delta i den offentlige debatt. Det er viktig at HU-miljøet ikke blir lukket, innadvendt og engstelig for omverden.
HU-ere gir sine egne barn obligatorisk grunnskole opplæring selv, som en ”tilsvarende undervisning”.
Svært forskjellige mennesker gir sine barn HU og HU-ere er individualister. Vi kan likevel snakke om
HU-grupper ut i fra: a) fellesstrekk og b) organisering:
a) Fellestrekk
Internasjonalt kan man ut i fra fellesstrekk se fire hovedgrupper av HU-ere:
1) De religiøse. Middelklasseforeldre som i første rekke gir HU for å gi sine barn en tilstrekkelig religiøs opplæring når den offentlige grunnskole er sekularisert.
2) Unscoolerne. Radikale ”alternativ-livstil” middelklasseforeldre. De er opptatte av mer barne- og virkelighetsorientert pedagogikk enn det skolen gir.
3) Praktiske. Ofte arbeiderklasse foreldre på landet, som vil at deres barns opplæring forankres i praktisk liv og arbeid.
4) De ukjente. Barn i familier som av ulike grunner ikke er registrert på skolen. Alt fra radikale unschoolere, spesielle religiøse grupper, innvandrere, sigøynere til sosialt svært belastede familier med mer.
Gruppene overlapper. De to første gruppene gir bra HU og noen av disse vel så det. Barn i gruppe 3 får med seriøs og vedvarende HU bra nok opplæring i lesing/skriving, regning og som oftest noe engelsk. I tillegg lærer de foreldrenes praktiske yrke og mange unngår en del skoleproblemer. Barn i gruppe 4 kan variere fra å få super HU til ingen opplæring og kan for noen skjule grov omsorgssvikt.
b) Organisering
I mange land finnes det HU-organisasjoner. Det finnes intenasjonale websider for HU. Sentral her er Learniong freely http://www.learningfreely.net/. I land med flest HU-ere er det naturlig nok mest organisasjoner, f eks USA og England. Sverige og ikke minst Tyskland har få HU-ere, men flere organiseringer. Det er påfallende at i land med få Hu-ere og flere HU-organisasjoner, er det også mye konflikt mellom HU-ere. Jeg aner i dag et økende konfliktnivå i norsk HU. Her har NHUF og dere alle en stor utfordring.
I Colombia er HU ikke nevnt i opplæringsloven i det hele tatt og HU-ere der oppfatter dette som et problem, da retten til HU ikke har noen lovbeskyttelse. I nesten alle moderne land er det på en eller annen måte en åpning i opplæringsloven for at foreldre kan gi sine barn HU istedenfor skole. England og USA er de mest liberale landene, mens særlig Tyskland og til dels Nederland og Sverige er mer restriktive. Norge ligger i midten, men nærmest de liberale.
For tiden er det konflikt om retten til HU i mange land. Det underliggende tema her er muslimsk innvandring til Europa og frykten for segregerte samfunn. Integrering av HU-elever er blitt et høyaktuelt tema etter en dom i en tysk HU-sak (Konrad-saken) i Den europeiske menneskerettsdomstol Strassbourg (2006). Foreldrene tapte saken om retten til å gi HU. I domspremissene er man engstelig for utviklingen av parallelle samfunn av opprinnelige etniske grupper og innvandrere i europeiske land. For å unngå dette har domstolen valgt å overordne barnet rett til utdanning i forhold til foreldreretten. Staten skal sikre barns rett til utdanning, noe som i følge dommen også skal inkludere barnets rett til integrering gjennom deltagelse i skolefellesskapet. I dommen er det også med en premiss om at foreldres religiøse påvirkning av egne barn må være på en måte som barna skjønner konsekvensene av.
I California USA (2007) tapte HU-ere retten til å gi HU i en rettssak. Begrunnelsen var også her at skolen var nødvendig pga sosialisering, Etter press fra HU-organisasjoner ble dommen senere annullert.
I Sverige ble det nå juni (2010) vedtatt en ny opplæringslov som forbyr retten til HU på livssyns- og filosofisk grunnlag. Argumentene er de samme som i Konrad-dommen. Svenske myndigheter mener at når skolen er sekularisert og pedagogisk åpen trengs ikke livsyn/filosofisk basert HU. Sverige kan nå konkurrere med Tyskland om å være det mest restriktive HU-land i Europa.
I England er det kommet et lovforslag om mer restriktiv og kontrollert HU, men dette er foreløpig avvist i Parlamentet.
Norske HU-ere bør følge nøye med hva som skjer her i landet. Foreløpig er det eneste mulige ”spor” fra Konrad-saken i Norge at det i Kunnskapsdepartementet pågår utredning om religiøse privatskoler i forhold integrering (BT 24. februar 2010). Men på den annen side har myndighetene nå i 2010 godkjent en muslimsk privatskole i Oslo.
Striden om kontroll med hjemmeundervisning
Myndighetenes kontroll med HU gjelder både registrering og tilsyn, som kan kobles sammen i ulike kontrollregimer. Landene kan deles i fire grupper (se tabell 1):
1) De mest liberale landene, noen delstater i USA og England, har verken krav om registrering eller tilsyn med HU. Hvis myndighetene vil gripe inn i HU gjør de i USA-statene og England da raskt HU-saker til barneverns/omsorgssvikt-saker. Også de mest restriktive landene (Tyskland) gjør HU-saker til barnevernssaker.
2) Det nye lovforslag om HU i England skiller ikke mellom registrering og tilsyn. Det settes betingelser for å bli registrert og man må være registrert for å kunne gi HU. Slik registrering skal da automatisk utløse tilsyn som en del av et registreringsregime. Lignende forhold finnes også i enkelte USA-stater, I Sverige hvor HU er en måte å oppfylle skoleplikten på, innbærer gitt tillatelse til HU både registrering og tilsyn.
I Tsjekkia og andre Øst-Europeiske land er det relativt mange HU-ere. Her både registrerer myndighetene og har tilsyn med en HU, som sterkt myndighetsstyrte eksperimenter.
3) I Norge har vi krav om tilsyn fra kommunen i loven, men ingen lovkrav om registrering. Å sende et brev til kommunene for å melde fra om HU er blitt en sedvane, men er ikke lovkrav. Det samme regime har man i Danmark og Finland.
4) I flere USA stater er det krav om registrering men ikke om tilsyn. Her er registrering ofte knyttet et tilbud om testing av HU-elever og IT-støtte/skoler for HU.
Som et alternativ til tilsyn kan man tenke seg innsyn. Myndighetene har da rett til å få innsyn/dokumentasjon på gitt HU, men har ikke tilsynets sanksjonsmuligheter. I Sverige heter det innsyn, men dette er i praksis et tilsyn, fordi man har sanksjonsmuligheter.
Jeg finner det rimelig at myndighetene setter krav både til registrering og tilsyn med HU. Men tilsynet må være på en måte som aksepterer HU og dens særegenheter og det må være en ”øvre grense” som hindrer overdrevet tilsyn.
Samtidig vil det i alle land med HU være HU-ere som verken er registrert eller under tilsyn, slik er realitetene.
3. Striden om kvaliteten på HU
Fra startårene for moderne HU (1970-tallet) har det vært stor usikkerhet om kvaliteten på hjemmeundervisning.
a) Kunnskapslæring.
Flere undersøkelser, særlig fra instituttet NHERI i USA viser at HU-elever skåret svært godt på kunnskapstester, skyhøyt bedre enn skolelever. Imidlertid er de metodiske svakhetene ved disse undersøkelsene grove og feilkildene mange. Resultatene gjelder kristne middelklasse familier som HSDLA kjenner til, som frivillig er med på testene, som er administrert av testbyråer som selger tjenester til HU-ere. Foreldrene administrerer og skårer selv testene og avgjør selv om de vil sende inn resultatene. Her er det svært mange feilkilder ute og går.
Hvis man prøver å korrigere for metode-feilene i disse testundersøkelsene viser de at de mest engasjerte øvre kristne middelklasse elevene, som gjøre det svært godt både i offentlige skoler og privatskoler, også gjør det bra med HU. HU er ingen ulempe for disse.
Konklusjonen om læringsutbytte av HU ser ut til å være at spesielt middelklasse HU gir gode resultater, men også at seriøs og vedvarende HU ellers gir akseptable resultater.
b) Sosialisering
Forskning på sosialisering av HU-elever synes å vise at i alminnelige ok familier med seriøs HU, blir barna vel sosialisert både som selvstendige individer og samfunnsmedlemmer. HU er både en måte å være normal på og en måte å være sær på.
c) Ukjent hjemmeundervisning
Problemet med HU ser ut til å være knyttet til en stor gruppe ”ukjente” HU-ere, som myndigheten ikke har peiling på. Slik HU kan være alt fra litt spesielle unschoolere som drive helt ok HU, til sosiale katastrofe-familier med alvorlig omsorgssvikt og noen ganger med direkte barnemishandling og som har HU som et påskudd for å komme unna samfunnet.
Den ukjente HU kan være 50 – 70 % av all HU. Men hvis vi regner ut i fra forskjellene mellom antall barn i skolepliktig alder og de som ikke går på skolen er tallet ukjente ”HU-ere” mye høyere. I Oslo er denne forskjellen økt med 600 % på 10 år og er i dag ca 1300 barn (2.3 %). Dette er mange innvandrerbarn. Bare et fåtall av disse kan man regne med får noe særlig undervisning.
4. Hjemmeundervisning – ulovlig skole
Noen foreldre i Norge gir felles/kollektivHU for sine elever en avgrenset tid (f eks ett år) i forbindelse med nedlegging av små skoler og søking om privatskole, ofte montessori-skole. De organiserer denne HU-en til en viss grad sammen og leier inn noe undervisningshjelp. I noen kommuner er slik ”felles”-HU blitt prøvd stoppet, fordi myndighetene med utgangspunkt i en merknad i Ot. Prop 46 1997-98 til § 2-12 i Opplæringsloven har kalt dette for ulovlig skole. Slike stopp-forsøk har ikke ført fram. Egentlig er det bare en rettssak eller en ny lovparagraf som kan avklare dette.
5. Dagens skolesituasjon
Norsk skolepolitikk bygger på:
Sentral byråkratisk styring. Eksperter er viktigere enn lærere og foreldre. Store, effektive, men kostbare skoler vurderes som best.
Problemet er at norsk skole ikke leverer varen Lærings-test-resultatene for norske elever er dårlige (PISA, TIMMS).
Små skoler (grendeskoler <100 elever) gjør det ok på nasjonale prøver. Men blir lagt ned i et akselererende tempo. Flere foreldre både i byen og på landet ser ut til å foretrekke små barneskoler (Pga heldagsskole?).
Det kan se ut som små barneskoler gir den beste kombinasjon av pedagogisk effektivitet og sosialt miljø. HU er en del av ny småskala pedagogikk, som provoserer myndighetenes og deres stordrift av skoler
6. Framtidsscenarioer om HU
Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden, men det er jo artig å prøve. Her er til slutt noen framtidsscenarioer for utviklingen av HU:
1. Døgnflue. HU var en slags nødverge for et lite mindretall elever rundt år 2000. Når skolen får bedre kvalitet så forsvinner fenomenet bare av seg selv.
2. Den forbudte opplæring. HU blir forbudt, men fortsetter ”under jorda”. HU-ere blir forfulgt og ender opp i avgrensede HU-områder rundt svenskegrensen og i Nord-Norge og i innvandrer-gettoer i større byer.
3. Minoritetsfenomen. HU fortsetter å være et lovlig, men lite utbredt minoritetsfenomen.
4. HU enerådende. HU øker jevnt og blir til slutt den dominerende undervisningsform. Det er ikke nødvendig å forby skoler, fordi ingen lengre er interessert i dem.
5. Mangfold. HU blir etter hvert alminneliggjort og ufarliggjort. Om undervisningen skjer i skole, hjemme eller på annen måte finner myndighetene uinteressant.
7. Avslutning
Jeg mener som sagt at dere HU-ere er nybrotts-mennesker i forhold til framtidens opplæring og utdanningssystem.
Jeg har fulgt særlig norsk HU på nært hold siden 1994, men også internasjonal HU, og sett at det er farlig lett for HU-ere å se alle skolemyndigheter og alle med kritiske kommentarer til HU, som fiender. Jeg mener dette er en mentalitet dere må slåss i mot.
Jeg tror man må innrømme at HU-erne er svært forskjellige og ikke kan samles i et fellesskap (community). Men HU-erne trenger en form for ”minimums”-organisasjon for å ivareta felles interesser. Det vil nok særlig merkes, hvis forholdet til myndighetene forverres.
HU gjelder frihet. Det er det som har tiltrukket meg ved HU. Dere må ta sjansen på åpenhet og samarbeid ut over deres egne rekker. La ikke HU kveles under fundamentalismens tunge byrde. Bruk den frihet dere har erobret og vis verden at god opplæring kan skje uten skole. Lykke til alle sammen!