Les også forskningsartikkelen: Private grendeskoler
Private grendeskoler (oppdatert 18/10 2010)
Christian W. Beck
Loven
Privatskoleloven (2007) gir muligheter for at nedlagte grendeskoler kan fortsette som privatskoler. Loven tolkes av den rød/grønne regjering slik at private grendeskoler må følge privatskolelovens krav og enten være pedagogiske alternativer eller livvssyns skoler, dvs. Steinerskole, Montessoriskole eller religiøst forankret privatskole.
Fakta
Høsten 2010 er det registrert 2997 grunnskoler i Norge (SSB). Høsten 2008 var tallet 3057. Det er da lagt ned 30 skoler hvert av de to siste årene. Gjennomsnittsantall nedlagte skoler per år 1998 – 2008 var 22. Nesten alle de nedlagte skolene de siste årene er små barneskoler med mindre enn 100 elever. Det er vekst i antallet kombinerte barne- og ungdomsskoler. For 2010/2011 er 9 av 13 godkjente private grunnskoler Montessoriskoler. For 2011/12 er det 21 Montessoriskoler søknader til behandling i Kunnskapsdepartementet. Nesten alle disse Montessori skoler/søknader er knyttet til nedlegging av små skoler, særlig barneskoler.
Situasjonen
OECD-rapporter viser at den norske grunnskolen er dyr. Det er mange ansatte pr elev. Myndighetene er klar over at noe må gjøres. Effektiviteten må opp og kostnadene ned. Ca 970 av de offentlige grunnskolene har mindre enn 100 elever, de fleste av disse er i distrikts-Norge.
Disse er alle truet av nedlegging. Om årsaken er dårlig kommuneøkonomi eller bevisst rasjonalisering, er i hver enkelt sak uklart. Men generalisert som et nasjonalt anliggende, avtegner effekten, nedlagte skoler; en årsak som må være ønsket. Ellers ville det ikke årlig over tid blitt lagt ned ca 20-25 skoler, de fleste mot lokalsamfunnets vilje. Nedleggingstakten ser ut til å ha akselerert i 2009.
I typiske distriktskommuner ser det ut til at 1-3 skoler med en full ”klasse” på hvert av de ti klassetrinnene, altså med 100-300 elever per skole, er idealet. Det gir den optimale balanse mellom økonomisk og pedagogisk effektivitet i kommuneregnskapet. Utvider vi regnestykket og tar med skyssutgiftene, utgifter til spesialpedagogiske tiltak og tar med skyggeutgiftene av å få en bygd uten skole og entusiasme, blir regnestykket annerledes. På veien fra en desentralisert skolestruktur sentraliseres ofte først ungdomstrinn fra en grendeskole.
Enhetsskolens anliggende var i 100 år å skape likhet mellom landsskolen og byskolen. Nå fullbyrdes dette med at landsskolen avvikles. Alle skoler skal være byskoler. Dette er irrasjonelt. Det er byskolen som strever mest med lærevansker, vold og disiplin problemer. Paradoksalt kan man finne "landsskolen" igjen i byskolen, som lokalorientert pedagogikk med vekt på prosjekt og som spesialpedagogikk.
Kunnskap er allmenn menneskelig og kjenner ingen landegrenser, men kunnskap og undervisning må ha et konkret og lokalt feste. Forskning viser ingen forskjell i læringsresultater mellom store og små skoler. Grendeskoler er blitt et populært by-fenomen. Folk ønsker små oversiktelig skoler, særlig når det blir snakk om heldagsskole. Private grendeskoler gir gode muligheter til å knytte prosjektundervisning og elevbedrifter til lokal næringsutvikling og gründervirksomhet.
Strategi
Et økende antall bygder fortsetter kampen for skolen etter at den er lagt ned. Foreldre og bygd benytter seg av muligheten som ligger i at det er opplæringsplikt og ikke skoleplikt i landet. Skolen skal være i bygda uansett. Bygdefolket viker ikke en tomme! Når den offentlige skole trekker seg unna må de benytte seg av de to andre muligheter skoleloven gir, privatskoler og hjemmeundervisning.
Mange har startet en privat montessoriskole. Så veldig privat er den heller ikke. Den er som andre friskoler 85 % finansiert av staten. De fleste private grendeskolene kan greie seg med statstilskuddet, de tar lite eller ingen foreldrebetaling. De bidrar heller ut i fra fellesskapet, med dugnad og annet.
Erfaringer
De fleste politikere i kommunestyrene uttrykker at de er tilhengere av grendeskolen. Jeg tror de alle opplever det som smertefullt å stemme for nedlegging. Men de gjør det likevel. Det er vanskelig å se noe politisk parti som peker seg spesielt ut. Partier som er med i flertallskonstellasjonen i kommunestyret ender ofte opp som "skoledødare". Senterpartiet f eks kan i en kommune lede an skolenedleggingen sammen med Ap og Høyre. I en annen kan de utgjøre opposisjonen mot nedlegging, sammen med Sv, Frp eller andre.
Selv om de blir motarbeidet av myndighetene har de i Mjøsdalen og Tysse i Osterøy kommune i Bjoa i Ølen kommune, i Vats i Ål kommune og andre steder greid å fortsette skolegangen i bygda, som hjemmeundervisning. De har ikke bare overlevd. Bygda får ny entusiasme, De får til det skolemyndighetene drømmer om for den offentlige skole I nød og desperasjon har de greid å snu grendeskolen fra nedlagt restkategori til spydspiss i norsk skoleutvikling.
Alle grendeskoler kan ikke fortsette. Men noen bygder tar opp kampen for å overleve. Disse bør få fortsette. Jeg har selv vært med på flere bygdemøter hvor strategien med privatskolesøknad kombinert med hjemmeundervisning er blitt vedtatt. Kommunepolitikere som la ned skolen er ofte med på møtene. De gråter over sin egen stemmegivning, men beskylder samtidig foreldrene og bygda for egoisme og høyrepolitikk, og manglende følelse for "fellesskapet" når de ikke avfinner seg med nedleggingen. Maken til dobbeltmoral! Det er jo fellesskapet politikerne har lagt ned og som bygda kjemper for!
Les også: