Les også forskningsartikkelen: Private grendeskoler                                           

                      Private grendeskoler  (oppdatert 13/3 2013)

                                                                    Christian W. Beck

Fakta

I dag (13/3 13) er 38 av alle de 53 montessori barneskolene private grendeskoler (Montessori i Norge). Høsten 2012 er det registrert 2957 grunnskoler i Norge, hvorav 185 privatskoler (SSB 2013). Det er 43 skoler færre enn året før. Høsten 2008 var tallet 3057. Nesten alle de nedlagte skolene de siste årene er små barneskoler med mindre enn 100 elever. Flere nedlagte grendeskoler fortsetter som private grendeskoler, for det meste montessoriskoler. For 2012/13 ble 8 nye montessori grendeskoler godkjent. For 2013/14 er det 10 søknader til behandling i Utdanningsdirektoratet (Udir 2013).

Loven

Privatskoleloven (2007) gir muligheter for at nedlagte grendeskoler kan fortsette som privatskoler. Loven tolkes av den rød/grønne regjering slik at private grendeskoler må følge privatskolelovens krav og enten være pedagogiske alternativer eller livvssyns skoler, dvs. Steinerskole, Montessoriskole eller religiøst forankret privatskole.

Situasjonen

OECD-rapporter viser at den norske grunnskolen er dyr. Det er mange ansatte pr elev. Myndighetene er klar over at noe må gjøres. Effektiviteten må opp og kostnadene ned. Ca 950 av de 2772 offentlige grunnskolene har mindre enn 100 elever (SSB 2013). Disse ligger  i distrikts-Norge eller i utkanten av mindre byer.

Disse er alle truet av nedlegging. Om årsaken er dårlig kommuneøkonomi eller bevisst rasjonalisering, er i hver enkelt sak uklart. Men generalisert som et nasjonalt anliggende, avtegner effekten, nedlagte skoler; en årsak som må være ønsket. Ellers ville det ikke årlig over tid blitt lagt ned 20-30 skoler, de fleste mot lokalsamfunnets vilje.

I typiske distriktskommuner ser det ut til at 1-3 skoler med en full ”klasse” på hvert av de ti klassetrinnene, altså med 100-300 elever per skole, er idealet. Det gir den optimale balanse mellom økonomisk og pedagogisk effektivitet i kommuneregnskapet. Utvider vi regnestykket og tar med skyssutgiftene, utgifter til spesialpedagogiske tiltak og tar med skyggeutgiftene av å få en bygd uten skole og entusiasme, blir regnestykket annerledes. På veien fra en desentralisert skolestruktur sentraliseres ofte først ungdomstrinn og så barnetrinnet noen år etter.

Kunnskap er allmenn menneskelig og kjenner ingen landegrenser, men kunnskap og undervisning må ha et konkret og lokalt feste. Forskning viser ingen forskjell i læringsresultater mellom store og små skoler. Grendeskoler er blitt et populært by-fenomen. Folk ønsker små oversiktlige skoler, særlig når det blir snakk om heldagsskole. Private grendeskoler gir gode muligheter til å knytte prosjektundervisning og elevbedrifter til lokal næringsutvikling og gründervirksomhet.

Strategi

Et økende antall bygder fortsetter kampen for skolen etter at den er lagt ned. Foreldre og bygd benytter seg av muligheten som ligger i at det er opplæringsplikt og ikke skoleplikt i landet. Skolen skal være i bygda uansett. Bygdefolket viker ikke en tomme! Når den offentlige skole trekker seg unna må de benytte seg av de to andre muligheter skoleloven gir, privatskoler og hjemmeundervisning.

Mange har startet en privat montessoriskole. Så veldig privat er den heller ikke. Den er som andre friskoler 85 % finansiert av staten. De fleste private grendeskolene kan greie seg med statstilskuddet, de tar lite eller ingen foreldrebetaling. De bidrar heller ut i fra fellesskapet, med dugnad og annet.

Erfaringer

De fleste politikere i kommunestyrene uttrykker at de er tilhengere av grendeskolen. Jeg tror de alle opplever det som smertefullt å stemme for nedlegging. Men de gjør det likevel. Det er vanskelig å se noe politisk parti som peker seg spesielt ut. Partier som er med i flertallskonstellasjonen i kommunestyret ender ofte opp som "skoledødare". Senterpartiet f eks kan i en kommune lede an skolenedleggingen sammen med Ap og Høyre. I en annen kan de utgjøre opposisjonen mot nedlegging, sammen med Sv, Frp eller andre.

Selv om de blir motarbeidet av myndighetene fortsatte de i Mjøsdalen og Tysse i Osterøy kommune i Bjoa i Ølen kommune, i Vats i Ål kommune og andre skolegangen i bygda, som hjemmeundervisning. De ikke bare overlevde. Mange bygder får ny entusiasme når de kjemper for egen skole, og vinner.

Alle grendeskoler kan ikke fortsette. Men noen bygder tar opp kampen for å overleve. Disse bør få fortsette. Jeg har selv vært med på flere bygdemøter hvor strategien med privatskolesøknad kombinert med hjemmeundervisning er blitt vedtatt. Kommunepolitikere som la ned skolen er ofte med på møtene. De kan gråte over sin egen stemmegivning, men beskylder samtidig foreldrene og bygda for egoisme og høyrepolitikk, og manglende følelse for "fellesskapet" når de ikke avfinner seg med nedleggingen. Maken til dobbeltmoral! Det er jo fellesskapet politikerne har lagt ned og som bygda kjemper for!

Les også:

Hvordan beholde grendeskolen - en bruksanvisning