HELDAGSSKOLEN – EN MODERNE GETTO?

                                           Christian W. Beck

                                           1. amanuensis i pedagogikk UiO

 

 

 

Vi får stadig mer obligatorisk skole. Dette skjer uavhengig av om rådende utdanningspolitikk er borgerlig eller sosialistisk. Barnehagen er blitt en del av utdanningssystemet. Utvidelse av skoledagen har i de senere år pågått nærmest uten motforestillinger. Utvidelsen blir ofte først begrunnet som et behov for barnetilsyn, som så skal gies en pedagogisk begrunnelse, før det hele ender opp som flere undervisningstimer ut i fra krav om bedre kvalitet i skolens opplæring. Spørsmålet som melder seg er om det finnes grenser for skolens vekst?

 

Politisk er heldagsskolen Ap sitt påfunn, lansert allerede på slutten av 1980-tallet, men ikke fulgt opp før Ap nå ledende i den rød/grønne regjering presenterer heldagsskolen som sitt store utdanningsprosjekt. Sv jubler og vil kvalitetssikre barns hverdag.  Rød (Rv) ønsker heldagsskole men med et pedagogisk innhold. Sentrumspartiene er lunkne. Høyre vil ha heldagsskole kl 9-15, men vil som Frp ha en selvstendig skolefritidsordning (SFO) i tillegg til skolen. Ap ønsker skole kl 8.30-14.30 og som Sv, integrering av skole og SFO. Sv og Ap har igjen gjort kunnskap til et viktig skoleanliggende. Høyre og Frp ser ikke ut til å ha noe imot frukt, mat og trim i skolen. Forskjellene er små. De politiske partiene støtter alle mer eller mindre helhjertet opp om heldagsskolen. Det drives for tiden forsøksvirksomhet med heldagsskole klokka 8.00 til 17.00 i flere norske kommuner. Oslo, med Høyres utdanningsbyråd, er i front.

 

Begrunnelse

De to offisielle politiske og pedagogiske motiver for heldagsskolen er kvalitet og utjevning av sosiale klasse forskjell i utdanning.

 

Kvalitet. Ut over tilstrekkelig tid til opplæring, er det ikke forskningsmessig belegg for å si at mer og tidligere undervisning gir bedre læring. Flere forskere har påvist at mye organisert opplæring av barn i alderen 4 til 7 år, har lite for seg. Selv om barn i barnehage og småskole forventningsfulle gleder seg til skole og lekser, går de fort lei. De blir trette og læringseffekten svekkes (blant annet Crosser og Elkind).

 

En undersøkelse fra 1960-tallet viste at de som gikk ut av 7-årig folkeskole på landet med skole annen hver dag, hadde like gode eksamensresultater som bybarna som gikk på skole hver dag. Finland, som er blitt den store rollemodellen når det gjelder skole, bruker mindre av brottnasjonal produktet på skole, har færre undervisningstimer og har senere skolestart (7 år) enn Norge, men oppnår likevel bedre Pisa test resultater. I Finland har kun halvparten av barna vært i barnehage før skolestart.  Finlands budskap er at kvalitet er bedre enn kvantitet når det gjelder skole.  En sjokkundersøkelse i 2000 om at niåringer, etter innføringen av Reform-97, med tre års skolegang leste dårligere enn 9-åringer i 1995 med bare to år på skolen, var kanskje avgjørende for Høyres gode stortingsvalg i 2001. Likevel ble svaret på de dårlige resultatene et krav om mer undervisningstid og mer skole.

 

Utjevning. Den store sosialdemokratiske skoleanstrengelse har lenge vært å gi alle like muligheter til utdanning. Resepten er i dag tidligst mulig å starte med opplæring i barnehage/skole for å redusere barnas ulike forutsetninger i foreldrebakgrunn. Forsker Gudmund Hernes skrev i 1976 at foreldrenes sosiale klasse-tilhørighet, var viktigste årsak til elevenes ulike skoleprestasjoner. Utdanningsminister Hernes fikk med Reform 97 og utvidelse av skoletiden fra 9 til 10 år, en gyllen mulighet til selv å rette opp dette, men i 2007 er foreldrenes sosiale klasse (spesielt deres utdanning), fremdeles den viktigste årsak til forskjeller i skoleprestasjoner ved eksamen i 10. klasse.

 

Foreldrenes påvirkning på kvaliteten i barns skoleopplæring har også en annen dimensjon enn ulikhet. Elever med foreldre som viser interesse for sine barns skolelæring, oppnår bedre læringsresultater. Å gjøre skoledagen lengre vil kunne styrke skolens styring med elevene og redusere foreldrenes styring, på en måte som kan svekke den positive foreldre/hjem innflytelse på barns læring. Forsøk på å rekonstruere tapt direkte foreldre/hjem innflytelse, gjennom økt foreldredeltagelse i skolen, leksehjelp på skolen og annet, har vist seg lite vellykket og lite utjevnende. Norge er på topp i verdenssammenheng når det gjelder å gi elevene likt skoletilbudet og mye obligatorisk skole, men likevel viser PISA-undersøkelsene at Norge er av de landene som har størst ulikheter i kunnskapsresultater.

 

Samfunnsinteresser

Kvalitets- og utjevningsargumentene for heldagsskolen er svake. Hvorfor da denne politiske enstemmighet til fordel for heldagsskolen? Heldagsskolen samsvarer med sterke samfunnsinteresser. Næringsliv og kapital, både statlig og privat, har for tiden et sterkt behov for arbeidskraft. Når arbeidsmarkedet er stramt, blir både mor og far presset til å jobbe mye. Da må ungene ha barnevakt. Staten har også en annen interesse som den deler med de politiske partiene. Heldagsskolen gir mer politisk og offentlig styring med barns totale oppvekst og opplæring, Dette gir politikere og utdanningsbyråkrati et håp om å kunne ta æren for en god nasjonal opplæring og en god barndom for alle barn i landet.

 

Foreldres interesser i heldagsskolen synes tvetydige. På den ene side frigjøres de fra deler av ansvaret for egne barn og kan da bedre ivareta sitt øvrige liv i arbeid og på andre måter. På den annen side havner foreldrene i det som blir kalt tidsklemma og det oppstår en engstelse om barnet deres har det bra nok i skolen eller i barnehagen.

 

Hva så med barna? I et meget interessant forskningsprosjekt i USA (NICHD-undersøkelsen) har over 20 forskere fulgt 1300 barn fra fødslen til de nå er ca 16 år. Viktige funn er at:

.

  1. Gode skoleprestasjoner kan fremmes gjennom kvalitet i barnehage/skole, hvis hjemmetilværelsen er bra nok. Dette samsvarer med annen forskning som viser at skolen kommer bedre til sin rett hvis en holder foreldre/hjem og skole som separate, selvstendige og balanserte sfærer i barns liv.
  2. Økt tid utover 10 – 20 timer i uka i barnehagen gir økt sannsynlighet for adferdsproblemer i skolen. Langvarig opphold i pedagogiske institusjoner sliter på barna.

 

Getto

Masseutdanningens prinsipper dominerer skolens virksomhet. Skolebyråkratiet styrer mer enn før på bekostning av individer, enkelt skoler, familien og ulike typer av lokale småfellesskap, og trenger med sine planer, tester og mapper mer direkte inn i undervisningen. Dette gir en mer fremmedgjort skole. Eleven som person fikk lite spillerom i en trang og konform elevrolle i et klasserom med 30 elever. Massepreget ved skolen var i mange år likevel uproblematisk. Man kunne tåle å bli behandlet som et nummer i rekken på skolen når det personlig liv hovedsakelig var hjemme og i nærmiljøet. I dag er situasjonen en annen. Barna får nå sitt hverdagsliv i barnehage og i skolen, like lenge som foreldrene er på jobb. Fremmedgjøringen i skolen blir da mer nærgående og plagsom. Overdreven masseutdanning kan være forklaring på både synkende kvalitet og adferdsproblemer i skolen.

 

Det nasjonale fellesskap er under press og derfor blir skolen overlesset med nye fellesskapsoppgaver. Intensjonen er å inkludere alle barn i den gode altomfattende pedagogikk. Skoleutvidelsen ser ut til å gjøre grensen mellom skolen og samfunnet utenfor, sterkere. Et eksempel på dette er når individuelt tilpasset opplæring foretrekkes på bekostning av individuell rett til spesialundervisning. Det første forutsettes å skje innen skolen, det andre kan for en ungdomsskoleelev gi muligheter til annen samfunnsdeltagelse utenfor skolen, f eks i arbeidslivet.

 

Heldagsskolen gir assosiasjoner til sosiologen Zygmunt Baumans beskrivelse av vår tids gettoer. Fellesskap, forstått som ensartethet f. eks i skolen dyrkes, men forutsetningen er innestegning i skolen og dermed også avstegning fra resten av samfunnslivet. I følge Bauman vil slike gettoer over tid utvikle oppløsningstendenser som det motsatte av fellesskap, men selv om gettoen skulle bli uutholdelig blir utbrytning oppfattet som en trussel mot gettoen og dens deltagere.

 

Oppløsningstendenser

Jeg ser flere oppløsningstendenser i retning av privatisering ved utvikling av heldagsskolen:

 

Heldagsskolen blir kostbar. Dette framskynder nedlegging av grendeskoler i distrikts-Norge. På mange steder fortsetter slike skoler som privatskoler. For den rød/grønne regjeringen, som vil styrke den offentlige skolen, er private grendeskoler for tiden et uløst problem.

 

I et forskningsprosjekt forskerkollega Svein Egil Vestre og jeg selv holder på med svarer 10 % av foreldrene fra alle sosiale klasser at de kunne tenke seg i en periode å gi sitt barn hjemmeundervisning. Begrunnelse er i første rekke et ønske om mer tid med barnet sitt og bekymring for sosiale problemer i skolen. Selv om svært få av disse blir reelle hjemmeundervisere, viser dette en ny ”ut av skolen”-mentalitet som er i vekst.

 

Tidens skole er instrumentell og basert på interessefellesskap mellom flest mulige, og dette går på bekostning av verdifellesskap, ikke bare mellom befolkningsgrupper og skolen, men også mellom hjem og skole. Når barna er hele dagen i skolen blir det viktig å ha dem i skoler med verdigrunnlag og verdensanskuelse de har tillit til. Enhetsskolen er opptatt av verdier, men mer objektivt som kunnskap. Dette er et problem fordi verdier alltid er subjektive. Konflikten mellom nasjonale objektive interesser og tidas krav til subjektivitet i skolen er slående. Med heldagsskolen vil denne konflikten øke.

 

Den etterspurte barneskole er i dag liten med få elever. Mange foreldrene ønsker frihet til å kunne påvirke og medvirke i skolefellesskapet og gjøre dette til en integrert del av eget liv. Fokuset er på identitet og verdifelleskap. Det er grunn til å spørre om ikke tidens private steiner- og montessoriskoler, en del kristne privatskolene, ikke minst den sosialistiske privatskolen Nyskolen og de private grendeskolene er nærmere tidens skoleideal enn de offentlige heldagsskoler.

 

Heldagsskolen kan ende opp som en skole som den utdannete middelklasse raskt forlater og de underpriviligerte blir sittende igjen i. Kanskje får vi et folkelig krav om frigjøring fra en destruktiv skolegetto. Vi trenger i hvert fall en ny diskusjon om hva som er framtidens gode skole.