LEKSEHJELP OG KLASSEKAMP I SKOLEN

                              Christian W. Beck 1. Amanuensis i pedagogikk UiO

Astrid S. Dypvik`s reportasje om leksehjelp: "Flinkishjelpa" (Dag og Tid 3/9) illustrerer utviklingen.  Leksehjelp på skolen er ment å være et tilbud for de som trenger det mest, men det er de som er flinke nok, som benytter seg av tilbudet. Hvis leksehjelpen blir obligatorisk, blir dette mer skole.

Enhetsskolens mål er at vi skal bli mer like. Med mer skoletid per dag og tidligere skolestart prøver man å jevne ut læringsforskjeller mellom elever.  Av samme grunn innføres leksehjelp på skolen.

Nestor i norsk pedagogikk Anton Hoëm påpeker at til tross for verdiforskjeller mellom by og land og mellom sosiale klasser, sluttet hele befolkning opp om enhetsskolen ut i fra felles interesser i at moderne samfunn bygger på kunnskap. Balansen i verdiforskjeller mellom sosiale grupper og et nasjonalt skolefellesskap ble konkretisert til balansen mellom elevenes hverdagsliv og deres skoleliv.

Med utvidet skoletid (inkludert SFO) blir balansen i enhetsskolens verdi - og interesseforlik mellom sosiale grupper brutt. Når barn skal være i skolen fra kl. 7.30 - 17 blir praktisk orienterte arbeiderklasseelever og andre ikke-akademiske elever presset ytterligere inn i middelklassens akademiske univers. Leksehjelp på skolen forsterker denne utviklingen.

Sollerudstranda skole i Oslo har i 30 år hatt gode erfaringer med ungdomsskoleelever som med spesialpedagogiske tiltak har fått plass ved skolen. Hovedforankringen er skolens praktiske verksteder. Elevene kan her falle til ro i gjenkjennelige arbeiderklassemiljøer. Da går også teoriundervisning mye bedre, selv med færre teori-timer enn i den ordinære skolen.

 I dagens skole er det mer bruk av muntlig og skriftlig tekst, mindre rene regneoppgaver og mindre praktisk arbeid. Dette er en skole hvor middelklasseelevene, i byene, særlig jentene, boltrer seg og får de beste resultater på nasjonale prøver.

Er enhetsskolen blitt den skolske middelklassens suverene herskeredskap? Er 30 % elevflukt fra den videregående skole et sosialt klasseopprør?

Når man korrigerer for foreldrenes utdanningsbakgrunn på resultater på nasjonale prøver, skårer små barneskoler i Bygde-Norge like bra som store byskoler og ofte bedre enn de sentrale skolene i små kommuner.

Småskolene har en bedre balanse mellom skole og hjem, folk kjenner hverandre og løser lekseproblemene underveis. Hvis dette er tilfelle er det ikke mer leksehjelp på skolen som skal til, men at disse små barneskolene ikke legges ned.