PRIVATSKOLER FORBUDT?
Christian W. Beck
1. amanuensis i pedagogikk UiO
Barneombudet ønsker å forby religiøse privatskoler fordi foreldrene bruker slike skoler til å kontrollere barna og dermed hindrer barns rettigheter (Vårt Land 24/1). De er da på linje med nye strømninger i hele Europa.
I skolens formålsparagraf står det at undervisningen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Hvis staten og foreldrene er for uenige om barns grunnskoleopplæring er det muligheter for ”tilsvarende” opplæring i private skoler. 2 % av elvene går i dag i private grunnskoler, halvparten av disse i religiøse (kristne) skoler. Den eneste muslimske grunnskolen i Norge ble nedlagt av skolen selv.
Offentlige skoler bygger i økende grad på objektive verdier løsrevet fra religion. Krl-faget er blitt samfunnsfag ikke kristendomsundervisning og skolens kristne formålsparagraf er på vei ut. Skolen er blitt en spydspiss for alminnelige sekularisering i samfunnet. Da øker presset på å opprette religiøse privatskoler.
Brytninger rundt maktbalansen stat – foreldre i barns utdanning er blitt høyaktuelt politisk sprengstoff, aktualisert gjennom en nylig oppsiktsvekkende dom i en tysk hjemmeundervisningssak i Den europeiske menneskerettsdomstol i september2006. Man er engstelig for utviklingen av parallelle samfunn av opprinnelige etniske grupper og innvandrere i europeiske land. For å unngå dette har denne domstolen valgt å overordne barnet rett til utdanning på bekostning av foreldreretten. Man kan da ende opp med at staten for å sikre integrering i samfunnet, krever at alle at barn skal gå i skoler gjennomregulert av staten, uavhengig av om man kaller disse offentlige eller private.
Det er staten som skal sikre barns rett til utdanning, som i følge dommen også skal inkludere barnets rett til integrering gjennom deltagelse i skolefellesskapet. I dommen er det også med en premiss om at foreldres religiøse påvirkning av egne barn må være på en måte som barna skjønner konsekvensene av. Et påtrengende spørsmål er da om dette skal gjelde all mulig religiøs/livssyns påvirkning foreldre har på barna sine også når de er helt små?
Dommen er en dreining i forhold til tidligere praksis av den europeiske MR-domstol og kan få stor betydning når den rød/grønne regjeringen i løpet av våren får sin nye privatskolelov vedtatt i Stortinget. Man er kommet i en klemme. Integreringsargumenter taler for en sekularisert offentlig skole og ingen religiøse privatskoler, men dette vil kunne svekke grunnleggende samfunnsverdier som ytringsfrihet, åndsfrihet og foreldreretten.
Den amerikanske sosiologen Mitchell Stevens (2001) skiller mellom himmel-baserte og jord-baserte opplæringsmotiver. De første er religions/livssynsorienterte og ideologisk motiver, mens jord-baserte er sosiale og kunnskapsorienterte motiver. De himmelbaserte vil oftere komme i konflikt med den offentlige skole og gi ønske private skoler.
Hvor skal grensen gå mellom offentlige og tillatte privat skoler og skoler som skal forbyes? De fleste norske kristne grunnskoler er bortsett fra en forsterket kristen verdiplattform svært lik de offentlige, men det finnes noen mer karismatiske og forkynnende skoler i regi av f eks Levende ord bevegelsen. Montessoriskolene med sin filosofiske/ideologiske forankring er de jord- eller himmelbaserte? Det er diskusjon om steinerskolenes antroposofiske plattform er av jord eller himmel typen og hvor skal man plassere den offentlige skoles menneskesyn med vekt på sekulære og objektive verdier?
Noen kritikere mener religiøse privatskoler truer samfunnsfellesskapet. Dette mener jeg er en feilslutning. Antallet privatskoler øker og samfunnsfellesskapet er under press, men det er ikke årsak og virkning mellom disse to fenomenene Det er andre grunner enn religiøse og andre privatskoler til at samfunnsfellesskapet er under press og opprettelse av privatskoler må mer avgrenset forståes som en kritikk av den offentlige skole og ikke av samfunnsfellesskapet.
Over lang tid har den rådende utdanningsideologi i Norge vært sosialdemokratisk med vekt på fellesskapsprinsipper. Skolen bygger på elevgruppen, skolefellesskapet og samfunnsfellesskapet. I dag, er skolefellesskapene innordnet og utmagret av pågående byråkratisk og fremmedgjørende styring av utdanningssystemet. Dette er den historiske linje i utdanningspolitikken, som har ført til et økende liberalt underskudd i skolen, en mangel på individuell frihet til kunnskap, nærmest som et tomrom. Privatskolene har gått inn i dette tomrommet.
Privatskoler er ikke bare en menneskerett, disse kan også utgjøre nødvendig liberal påvirkning i retning av mangfold i den samlede utdanning og kunnskapstilegnelse i samfunnet, bort fra statsdirigert ensretting. Dette kan vise seg å være positivt også for samfunnsintegreringen. I så fall trenger vi flere private skoler ikke færre.