SAMMENDRAG AV DOKTOR AVHANDLING TIL CHRISTIAN BECK:

DEN MODERNE HJEMMEUNDERVISNING I NORGE – BESKRIVELSE, ANALYSE OG DRØFTING 

                                        

Definisjon: Hjemmeundervisning er grunnskoleopplæring foreldrene tar ansvaret for, gitt utenfor skole og tilsvarende den som blir gitt i offentlige skoler.

 

Diskusjonen om hjemmeundervisning griper inn i kjernen av grunnleggende pedagogiske spørsmål. I hvilken grad er kunnskapstilegnelse et individuelt anliggende og i hvilken grad et samfunnsanliggende?  Er det foreldrene eller staten som skal bestemme barnets opplæring?  Den overordnede problemstilling er å beskrive, analysere og drøfte praktisert moderne hjemmeundervisning i Norge.

 

Hensikten var med primærdata fra en telleundersøkelse i 2002 og en survey undersøkelse (et spørreskjema), gitt til norske hjemmeundervisere samme år, supplert med data fra primærkilder i form av brev i hjemmeundervisningssaker (case) å få opplysninger om: Hvem er hjemmeunderviserne? Hvor mange er de? Hvor er de? Hvorfor har de begynt med dette? Hvordan er deres forhold til skolemyndighetene? Hvordan gjennomføres hjemmeundervisningen i praksis, hvilke resultater oppnår de og hvordan vurderer de sin egen hjemmeundervisning? Fra den overordnede problemstilling er det så avledet fire spørsmål jeg har prøvd å gi svar på:

 

1) Utgjør hjemmeunderviserne en samlet gruppe eller finnes det flere undergrupper av hjemmeundervisere med hensyn til motiver for hjemmeundervisning, hjemmeundervisernes sosiale bakgrunn og deres pedagogiske tilnærming i hjemmeundervisningen?  (kapitlene 9, 10 og 11)

2)  Er hjemmeunderviserne individuelle aktører som kan bane vei for en ny utvikling med  mer valgfrihet og individualisert undervisning i og utenfor skolen. (kapitlene 4, 10, 11 og 13)

3)  I hvilken grad blir  hjemmeunderviste elever gjennom hjemmeundervisningen integrert inn i, eller segregert ut av samfunnet og i hvilken grad utfordrer hjemmeundervisning skole- og samfunnsfellesskapet? (kapittel 12).

4)  Finnes det manifeste og latente funksjoner skolen har i relasjon til samfunnet, som kan være truet av hjemmeundervisningen? (kapittel 13)

 

Noen konklusjoner:

- I Norge finner man fire hovedgrupper av hjemmeundervisere. 1) De strukturerte hjemmeunderviserne (middelklasse), 2) unschoolere (radikal middelklasse), 3) praktiske hjemmeundervisere (arbeiderklasse og lavere middelklasse i distrikts-Norge) og 4) en stor gruppe som gir hjemmeundervisning på forskjellig situasjonsbestemt grunnlag (fra alle sosiale grupper).

- Hjemmeunderviserne har ulik grad av konflikt med skolemyndighetene  

- Hjemmeundervisningen må selv med sine variasjoner sees som en voksende universell internasjonal utdanningsbevegelse som påvirker utdanningssystemet i retning av økt valgfrihet og individualisert undervisning, både i og utenfor skolen.