Innlegg VG 4/8 2012:

Pip fra en ”ekspert”

Christian Beck 1. amanuensis i pedagogikk UiO

Førstesideoppslaget i VG (31/7) om at barn under to år har det best hjemme har fått en voldsom oppmerksomhet, som går utover agurktid og nyhetstørke i medie-Norge. Brannslukningen etterpå er blitt et dugnadssamarbeid av politikere og media. Selv sindige journalister i VG (Sjøli 2/8) og Klassekampen (leder 1/8) mobiliserer til angrep mot ”ekspertisen” som kritiserer den folkelige bevegelse av ettåringer inn i barnehagen. Reaksjonene virker på noen viktige punkter så emosjonelle at de blir irrasjonelle og gale. To eksempler:

- Begge reagerer på at ettåringen i barnehage er et sosialt eksperiment. Men dette er et sosialt eksperiment fordi det ikke som f eks ved skolestart for 6-åringer ble utført avgrensede forsøk som man høstet erfaringer fra. Men ettåringen sa det "svusj" over få år, så var de i barnehagen, uten at dette var planlagt.

- Det er en massiv nærmest fundamentalistisk enighet blant norske barnehageforskere om at barnehage er bra for barn. En enighet som stort sett bifalles av media og politikere og opphøyes til korrekt tale. Kritikk virker uønsket. Enkeltstående fagfolk kommer inne imellom med noen kritiske pip. Hvorfor de siste opphøyes til ”ekspertisen” er et interessant spørsmål.

Den nye internasjonale stressforskningen på barnehagebarn gjøres ikke i Norge. Norske barnehageforskere sier at slik forskning er uinteressant her og dessuten at det er uetisk å måle stresshormonet kortisol på barn. Når slik forskning omsider trekkes inn her i landet er det av medisinere og psykologer.

Den eneste norske forskningsrapporten om små barn (under 18 mndr) i barnehage eller ikke er fra Folkehelseinstiututtet (rapport 2011:5). De konkluderer med at det ikke er store forskjeller mellom barn med og uten barnehage, men her er stress ikke et tema. Internasjonal forskning viser at barnehagebarn er mer stresset enn andre barn om formiddagen. Stresset går ned igjen om kvelden. Men likefullt viser forskning at ungdom på 15 år som har vært mye i barnehage før de er tre år er mer stressede enn andre 15-åringer. (Roisman m fl 2009).

Jeg ser konturene av ”tiltaksgenerasjonen” .  Barnehagebarnet trigges senere i livet av tiltaket, det ligner på barnehagen. Men grensen er klar, sjelden utfordres tiltaket. Som voksen er tiltaksgenerasjonen målrettet, vant til å være mye hjemmefra og lojale mot jobben, staten og kapitalisters profitt.

Men dagens barn har også en dragning ut av tiltaket. I en masteravhandling i pedagogikk nylig var det et klart funn at 10-åringer ikke ser på organisert fritid som ekte fritid.

Jeg antydet i VG-reportasjen at foreldre kunne ha dårlig samvittighet for å sende sin ettåring i barnehagen. Det var en uheldig formulering. Ordet tvil hadde vært mer dekkende. Så, samvittigheten din Sjøli, den skal du få ha for deg selv. Jeg har nok med min egen.