VG-debatt 4/6 2007:

 

       GJØR ALLE SKOLER PRIVATE                              

                                     Christian W. Beck

                                        

                          

Den rødegrønne regjeringen får om kort tid vedtatt sin nye privatskolelov i Stortinget. De har fått Krf med på laget. Loven skal begrense privatskoleveksten. Foreldreretten er ikke lengre lovsikret, det er departementets politiske skjønn som skal avgjøre privatskolesøknadene. Er dette i samsvar med folkemeningen?

 

Det liberale argument er på offensiven. Politikere fra Høyre, Venstre og Sv slåss for tiden om hvem som er mest liberal og hva liberalisme egentlig er. I skolen som ellers i samfunnet må det være balanse mellom hensynet til fellesskapet og individets frihet.. Det norske skoleidealet bygger på fellesskapsverdier. Utgangspunktet var å styrke en ung skjør nasjonalstat, derfor ble enhetskolen med vekt på felles nasjonal kultur og sosial rettferdighet enerådende utdanningspolitikk på 1900-tallet.  Privatskoler var lite populære. Under motstand ble de første kristne privatskoler og steinerskoler etablert i 1920-årene.

 

Har så likhetstanken i skolen gått for langt og er skolefellesskapet blitt så byråkratisert og ufritt at summen er en offentlig skole med for lite rom for både skolenes, foreldrenes, elevenes og lærernes frihet? Den byråkratiske styring av skolen har svulmet opp til et syvleddet system fra departementet til den enkelte elev. Lider den offentlige skole av et liberalt underskudd?

 

En viktig grunn til at diskusjonen om private skoler er spesielt kraftig i Norge på videregående skole nivå, er det store frafallet fra skoleslaget, man snakker nå om over 20 %. Det er åpenbart at særlig gutter fra arbeiderklassen og innvandrergutter ønsker en helt annen praktisk utdanning enn den de får i dag. Hvis da rørleggere og andre yrkesgrupper vil lage private bransjeskoler, så er jo det hva samfunnet trenger. Hvorfor skal den rød/grønne regjering stoppe forslag om slike private videregående skoler? For neste skoleår melder de private videregående skolene om en oversøkning på 100-200 %.

 

Opprettelse av private grunnskoler kan gi ulikheter mellom elever, men som ulikhetene i offentlige skoler gjenspeiler de mest bomiljøenes ulikheter. Private videregående skoler sorterer ofte elever etter interesser som går på tvers av livssyn og andre verdioppfatninger. Man skal merke seg at innvandrerelever er overrepresentert i private grunnskoler.

 

Verken Clemets friskolelov fra 2003 eller den nye privatskoleloven som nå kommer, gir mulighet for eierne til å ta ut overskudd på driften. På dette punktet er disse to lovene like. Oppstår et driftoverskudd et år, skal dette komme skolen og elevene til gode.

 

Tyngdepunktet mellom det offentlige og det private i samfunnet og skole har forskjøvet seg. Arbeidslivet krever i dag mer av foreldrenes tid. Tidsklemma tynner ut hverdagslivet og skolen tar over mer av ansvaret for barna. Når skoletiden utvides til å være fra 8 til 17, blir mye av barns liv et skoleliv. Dette blir i økende grad forstått som tapt privat rom, som må gjenerobres.

 

Den etterspurte barneskole er i dag liten med få elever. Foreldrene ønsker å medvirke i skolefellesskapet og gjøre dette til en integrert del av eget liv. Fokuset er på identitet og verdifellesskap. Det er grunn til å spørre om ikke tidens steiner- og montessoriskoler, en del kristne privatskolene og ikke minst den sosialistiske privatskolen Nyskolen er nærmere tidens skoleideal enn de offentlige skoler.

 

Privatskoler gjelder ikke bare menneskerettsspørsmål. Naturens og samfunnets utvikling går raskere og er oftere enn før dramatisk. Vi trenger tilstrekkelig mengde, kvalitet og mangfold i kunnskap for å mestre nye og plutselige utfordringer. Dette kan ikke sikres med dagens statlig overstyrte og ensrettende offentlig skole.

 

La dagens privatskolemodell gjelde for alle skoler, slik at dette blir framtidens offentlige skoler. Under en felles liberal lov og med de samme økonomiske betingelse kan skolene drives som ideelle stiftelser, som utover å sikre grunnleggende ferdigheter, har tilstrekkelig styringsfrihet og frihet i innhold og annet pedagogisk grunnlag. Det er uvesentlig om de som eier/driver skolene innen slike rammer er offentlige eller private aktører.