SKOLENS VRAKGODS?

                          Christian W. Beck. 1. amanuensis i pedagogikk UiO.

 

Skolens fanesak er likhet i utdanning. Derfor prøver man å gi alle likest mulig opplæring lengst mulig. Problemet er at forskjellene i læringsprestasjoner i skolen i dag er svært store. Forskjellene følger et mønster. Elevene fra den utdannede middelklasse er skolens vinnere og arbeiderklasseelevene er taperne. Er prinsippet om likhet i utdanning og inkludering av alle i fellesskolen blitt et skalkeskjul for sosiale klasseforskjeller i skolen?

For å forstå ulikhetsmekanismene i dagens skole må man se på sammenhengen mellom sosial klasse og kjønn. En rapport (Bonesrønning m fl 2010) viser at middelklassejentene nok en gang er best på de nasjonale prøver i lesing og engelsk. I regning er middelklasseguttene best. Arbeiderklasseguttene er igjen dårligst på alle prøvene.

I utdanningssystemet gjelder 70 – 30 prinsippet. Det er omtrent 70 % kvinner og 30 % menn av lærerne, byråkratene, spesialpedagogene, forskerne og foreldrekontaktene i skolen. Omvendt er det 70 % gutter, flest fra arbeiderklassen, som er spesialpedagogiske klienter. Den enkelte kvinnelige middelklasselærer gjør en god jobb. Problemet er bare at skolen på alle nivåer blir gjennomtrengt av kvinnelig middelklassekultur.

Dette skaper to problemer. For det første blir skolens kunnskap dominert av tekst, tolkninger, kommunikasjon og sosialisering. Slik kunnskap er nødvendig, problemet er mengden. Dette går på bekostning av analytisk og faktisk kunnskap. Selv i regning må elevene forsere betydelige kulturelt skjeve tekstmengder for å komme fram til det matematiske poeng. Dette favoriserer middelklassejentene.

For det andre blir stor kulturell avstand mellom elever og de kvinnelige middelklasselærerne oppfattet som indre skoleproblemer, som krever enten faglige tiltak i forhold til enkeltelever eller systemorienterte mobbeprogrammer og lignende for hele skolen. Arbeiderklasseguttene med den største kulturelle avstand til skolen blir vurdert som det største problemet.

Arbeiderklassens kunnskap er den praktiske. Alle gode krefter vil nå ha mer praktisk undervisning i skolen. Men 100 års erfaring viser at praktisk kunnskap i skolen i stor grad omdannes til akademisk teori, nå også power-point presentasjoner og elektroniske simuleringsprogrammer. Praktisk kunnskap læres best i det praktiske liv utenfor skolen.

Nesten alle ungdommer begynner på den videregående skole. De 30 % av elevene som ikke fullfører er for det meste gutter, men også mange jenter, fra arbeiderklassen. De orker ikke mer skole. Flykter arbeiderklasseelevene fra en håpløs skolesituasjon på jakt etter et liv i verdighet og med mening, hvor de blir tatt på alvor, kan lære noe og får lønn?

Skoleflinke arbeiderklasseelever har i dag alle muligheter til å nå til topps i utdanningssystemet. Utfordringen er å gi et godt opplæringstilbud i moderne yrkesfag. Mye tyder på at yrkesopplæringen på en helt annen måte enn i dag må foregå utenfor skolen i arbeidslivet. Skoler knyttet til ulike bransjer og deres bedrifter kan bli stedene for framtidens yrkesopplæring.