Bush sin As We May Think handler om hvordan få informasjon til å være lett tilgjengelig og ikke minst kunne transporteres/overføres og ikke minst lagres på en måte som kan brukes av alle og ikke koster skjorta.
Essayet begynner med at han skriver om at med dagens teknologi for å formidle forskningsresultater ikke har endret seg på veldig lenge og at på grunn av dette så går mye tapt eller det tar alt for lang tid før det blir lest. Og med dagens produksjonshastighet på forskningsmateriale/-resultater gjør det at det er veldig vanskelig å holde seg oppdatert. Selv om en konsentrerer seg om at veldig lite felt innen forskning. Han begynner å snakke om måter ting kan lages idag iform av bilder på mikrofilm, lyd på eletriske bånd, etc. Før han kommer så langt som å begynne å snakke om Memex maskinen snakker han blant annet om hvordan forskere vil kunne komme til å ha det i fremtiden. Forskeren vil ha et mikrokamera festet på pannen som han bruker til å dokumentere arbeidet. Han vil også ha muligheten til å kommentere det han gjør/ser. Da fotoaparatet forskeren har på hodet på den tiden fremdeles er et stykke frem i tid skriver han om hva som er grunnen til at dette ikke eksistere enda og at bremsen ligger på linsen og finheten til mikrofilmen. Han skriver videre at alle aspektene innen fotografi, dvs kvaliteten på mikrofilmen, det optiske og utnyttelsen av lys utvikles med voldsom fart. Han skriver videre at om en kunne forminske med en faktor på 1000 ville en alt av mennesklige publikasjoner inn i en flyttebil. Da det å lagre bilder og tekst på mikrofilm er en teknologi som allerede finnes og som vil videreutvikles er lyd fremdeles ikke mulig å lagre i små fysiske størrelser. Han skriver at lyd kan idag lagres på voks sylindere, plater og elektriske bånd. Med andre ord så er det ganske langt frem til å kunne lagre lyd i et fotoapperat på størrelse med en valnøtt som en har på pannen. Men en kan si at han er tidlig/først ute med å snakke om Embebbed systemer;) Iløpet av essayet er han innom flere teknologier som alle kan bidra til å gjøre informasjon enkel å distibuere. Iløpet av essayet er han innom maskiner som kan scanne tekst, gjøre tekst om til gjennkjennelige ord og omvendt.Omsider kommer Bush til Memexmaskinen sin som er svaret på hvordan gjøre informasjon enkel å lese, lagre og å formidle. I denne maskinen lagerer eieren alle sine bøker, papirer, brev, etc. Maskinen ser ut et et skrivebord med to skjermer, et tastatur, knapper og spaker. Får å få opp en bok eller lignende taster brukeren inn en kode og det ønskede materialet dukker opp på skjermen. Kodene lagres i en kodebok. Med to skjermer kan brukeren lete frem noe på en skjerm, for så å lete frem noe annet på den andre skjermen. La oss si han ønsker å lese om noe som er kun kort formulert i en bok så kan han f.eks få opp leksikonet sitt på den andre. Dette er det esensielle ved Memex, dvs at en kan lage stier imellom informasjon og med det skape et vev av stier. En forgjenger til World Wide Webs hyperlinker.
MvhAndersen, Kåre A.: Humit1731. Oblig 1:
http://folk.uio.no/kaarean/humit1731/oppgaver/oblig1_h09.html (2009.09.15)
Orginalteksten As we may think av Vannevar Bush:
http://www.ps.uni-sb.de/~duchier/pub/vbush/vbush.shtml (2009.09.15)
Wikipedia sin artikkel om Vannevar Bush:
http://en.wikipedia.org/wiki/Vannevar_Bush (2009.09.15)