Bøker kan gi gaver av så mange slag.

Noen gir tanker man ikke hadde tenkt. Fint å få dem.

Noen gir viten man ikke hadde. Fint å få vite.

Og noen gir gjenkjennelsens gave selv om de handler om noe meget fremmed.

***

De færreste av oss har av omgivelsene vært regnet som gale, ja kanskje ikke engang av oss selv, - annet enn i små glimt. Enda færre har mot vårt vilje vært anbrakt i hus for gale. Og nesten ingen i dette land har vært i slike hus fordi de til overmål regnes som farlige gale.

Likevel tror jeg at mange med meg vil oppleve gjenkjennelsen ved lesingen av denne bok. Ja, nettopp slik er de gode øyeblikk som her beskrives, kontakten, det samstemte, det å forstå noe med og hos en annen. Det kan bli et storslagent møte med et medmenneske, en annen som får øye på meg som den jeg egentlig mener å være, og hvor jeg på lignende vis får øye på den annen. Det kan bli en dialog som langsomt blir dypere, men frihetsskapende, ikke omklamrende.

Og så det motsatte; om jeg ikke møtes med respekt, om jeg behandles som jeg skulle være en ting, om folk forklarer hvem jeg er framfor å forsøke å forstå hva jeg sier og gjør, og mest av alt om folk griper inn overfor meg på basis av denne sin forklaring, uten forsiktighet, uten respekt for mangfoldet, uten respekt for mysteriet i å være et menneske. Da blir jeg en ting. Da mister jeg en frihetsdimensjon. Da brytes kontakten, og jeg forsøker å beskytte meg selv, - ved taushet, eller kanskje ved å anvende et språk som bare er forståelig for meg selv, et språk og billedbruk hvor ingen og intet kan nå meg.

***

Jeg kjenner ikke de to forfattere, annet enn gjennom denne boken. Og undrer meg på hvordan de kan være så modige. De arbeider tydeligvis i et hus for antatt farlige sammen med eksperter av mange slag, og så våger de likevel å være så alminnelige. Si og gjøre det de mener, som om ekspertene ikke fantes. Si det, slik at det får gjenklang hos oss andre.

Jeg har ingen forklaring, annet enn at de må ha vært gode til å lytte til seg selv, til de gale de har møtt, og til noen filosofer. De forteller oss my om hva Skjervheim, Levinas og Løgstrup sier om hvordan man bygger et forhold til medmennesker, og de viser senere hvorledes denne kunnskapen blir viktig i forholdet til mennesker som kan være vanskelig å nå. Men dette er ikke noen filosofisk fagbok. Forfatterene bygger videre på hva andre har sagt at filosofene har sagt. Slik må det være. Filosofenes innsikter må brukes. I denne boken er de brukt slik at vi forstår mer om de uvante andre, hvor mye av dem som er oss selv.

Oslo 31-1-2000

Nils Christie