En uke under en stein
Etter å ha spilt Minecraft i en ukes tid har jeg lært mye, blant annet ved å lese på de offisielle forumene. Såvidt jeg har skjønt – og det stemmer forøvrig med mine erfaringer også – starter man gjerne med å bygge seg en jordhytte. Dette er gjerne en stusselig liten sak på noen få kvadrat som man konstruerer halvt panisk i hui og hast, og omgir med fakler. Lys er kritisk i Minecraft; for i mørket lusker det zombier, skjeletter, kjempeedderkopper, og verre ting…
Med den første natta bak seg går de fleste ut i lyset, og setter som regel i gang med et nytt hus med en gang. Noen bygger disse av tre, andre bygger dem av stein; det de oftest har til felles er at de er, vel, hus. Akkurat den regelen stemmer ikke fullt så godt med mine erfaringer. Jeg fant nemlig en rimelig stor øy, med et stort, flatt område på. Og jeg begynte å tenke. Aldri en god ting.
Underjordiske eskapader
Like ved det store fine platået mitt var det dessuten en bitteliten hule, hvor jeg fant stein. Stein jeg kunne grave ut. Så jeg gravde. Og gravde. Og gravde litt til.
Det ble en del turer inn og ut av det lille steinbruddet, som snart sluttet å være spesielt lite. Iblant kom jeg over enorme underjordiske huler som jeg falt ned i og nesten slo meg ihjel, men jeg fikk gradvis bygd meg opp et fint lite steinlager på utsiden. Kombinert med det fine platået jeg nevnte var det jo gitt at dette måtte ende ille.
Viktig lærdom
Dette er greie ting å huske for en vordende Minecrafter: Bygg heller et vanlig hus til å begynne med. Deng noen griser og ta med deg kjøtt under jorda; du vet aldri når du må få opp helsa di etter et fall. Ikke fall i lava mens du prøver å fylle vollgraven din, og ikke gå ut i mørket med mindre du på død og liv må få tatt et bilde av ditt siste mesterverk til bloggen.