INF1040 Obligatorisk oppgave 1: Representasjoner av ø

Skrevet av: Daniel Andersen

Bokstaven ø er en bokstav vi bare ser i det norske alfabet til vanlig. Den omtales vanligvis som den latinske bokstaven o med strek gjennom i utlandet og oppfattes som en forlengelse av det latinske alfabet. Bokstaven ø brukes også i matematikken. ø brukes i matematikkens verden som et symbol på absolutt tomhet eller ingenting. Som alle andre bokstaver og tegn rundt om i verden, så er også ø representert digitalt slik at vi har muligheten til å skrive samt og vise den på digital form. Her skal jeg først og fremst ta for meg hvordan bokstaven er representert i XHTML (Extensible hypertext markup language).
Tegnsettene som oftest brukes i XHTML sammenheng er ISO 8859-1 (Latin alphabet nr.1) og ISO 8859-15 (Latin alphabet nr.9). ISO 8859-15 er ikke så veldig forskjellige fra 8859-1, forskjellen er at noen få tegn er annerledes. Disse tegnsettene er 8 bitssett og vi innholder 256 tegn. Hvert eneste tegn er da satt sammen av 8 biter som har enten verdien 0 eller 1, forskjellige kombinasjoner av 0 og 1 gir da forskjellige tegn. Vi kan også representere de 256 forskjellige verdiene heksadesimalt, det gjør vi ved å konvertere 4 og 4 biter til til det heksdesimale tallsystemet. Hver 4 bit får da en verdi mellom 0 og A, der 0 og A henholdsvis tilsvarer 1 og 16 i vårt daglige 10 tallssystem. ø representeres med heksadesimalet 0xF8 i ISO 8859-1. Med en kjapp omregning fra heksadesimal til binær så får vi at 0xF8 tilsvarer 11111000 binær. Regner vi om dette til vårt daglige desimalsystem så finner vi ut at ø er det 248`ende tegnet i ISO 8859-1 tegnsettet.
I XHTML og HTML (Hypertext markup language) så representeres bokstaven ø med koden ø. Dersom man da bruker en internet browser som ikke har norsk språkpakke installert så vil ø representere bokstaven ø. Det finnes flere koder for bokstaven ø også, de er oppgitt i tabellen nedenfor. Vi kommer da borti både den heksadesimale koden, den desimale koden, binære koden og forskjellige UTF (Unicode tranformation format) koder.

Tabell:

Kilder:

Internettsider:

Bøker:

Matematikk 2MX, Erstad Bjørnsård og Heir, Aschehoug