Hjem / Home / Undulatsiden

   Tredje hekking i oktober til desember 2006 - åtte undulatunger

På denne siden vil du finne bilder og informasjon om Pita (hunnen), de to hannene (Tako og Trepi), samt hele historien rundt hekkingen deres. Siden ble opprettet 26. oktober, og vil fortløpende oppdateres med mer stoff både om forhistorien og nye hendelser.

>> Snarvei til mappene med bilder og video <<



Innholdsfortegnelse

Egne sider:
Farge- og kjønnsoversikt
Tips og fakta om undulater
Oversikt over bud på undulatene
Ultrafiolette undulater
Mobiltelefon: Ringetone og SMS-lyd
Hekkekalender (Oversikt over denne hekkingen)

Denne siden:
Hvordan bruke denne siden?
Forord
Gjestebok
Undulatungene er til salgs
Historien fram til nå
Fra dag til dag
20061025_1-0 - Den første ungen klekker
20061026_1-1 - Den første ungen alene i kassen
20061027_1-2_2-0 - To unger!
20061028_1-3_2-1 - Pita gråt i kveld
20061029_1-4_2-2_3-0 - En hunnundulat er født - Lutino eller albino!
20061030_1-5_2-3_3-1 - Tre krabater gror til
20061031_1-6_2-4_3-2_4-0 - Enda en lutino/albino hunn er født!
20061101_1-7_2-5_3-3_4-1 - Nr1 og Nr2 luftes
20061102_1-8_2-6_3-4_4-2_5-0 - Unge Nr5 klekker i dag
20061103_1-9_2-7_3-5_4-3_5-1 - Nr5 er knøttliten, og har svarte øyne
20061104_1-10_2-8_3-6_4-4_5-2_6-0 - Nr1 og Nr6 side ved side
20061105_1-11_2-9_3-7_4-5_5-3_6-1 - Pita trenger mye mat
20061106_1-12_2-10_3-8_4-6_5-4_6-2_7-0 - Så nesten klekking
20061107_1-13_2-11_3-9_4-7_5-5_6-3_7-1 - Kanskje en grønn?
20061108_1-14_2-12_3-10_4-8_5-6_6-4_7-2_8-0 - Nr8 klekker i dag
20061109_1-15_2-13_3-11_4-9_5-7_6-5_7-3_8-1 - Alle er friske og fine! Pitas nye spiseteknikk!
20061110_1-16_2-14_3-12_4-10_5-8_6-6_7-4_8-2 - Stadig større, Pita bursdag - 3 år
20061111_1-17_2-15_3-13_4-11_5-9_6-7_7-5_8-3 - Omdanning
20061112_1-18_2-16_3-14_4-12_5-10_6-8_7-6_8-4 - Pita tøffere og paring!
20061113_1-19_2-17_3-15_4-13_5-11_6-9_7-7_8-5 - Sagflisbytting og farger
20061114_1-20_2-18_3-16_4-14_5-12_6-10_7-8_8-6 - Farger på de eldste
20061115_1-21_2-19_3-17_4-15_5-13_6-11_7-9_8-7 - En albino til og en grå! Dusj til de voksne.
20061116_1-22_2-20_3-18_4-16_5-14_6-12_7-10_8-8 - Første tur på gulvet
20061117_1-23_2-21_3-19_4-17_5-15_6-13_7-11_8-9 - Varme, voksende unger
20061118_1-24_2-22_3-20_4-18_5-16_6-14_7-12_8-10 - Vinduskarmløping, vannrekord, og omverdentitting
20061119_1-25_2-23_3-21_4-19_5-17_6-15_7-13_8-11 - Ny jukseparing
20061120_1-26_2-24_3-22_4-20_5-18_6-16_7-14_8-12 - Nr2 falt ut, frokost på sengen
20061121_1-27_2-25_3-23_4-21_5-19_6-17_7-15_8-13 - Farger, hirse og Nr1 ute en tur
20061122_1-28_2-26_3-24_4-22_5-20_6-18_7-16_8-14 - Rengjøring
20061123_1-29_2-27_3-25_4-23_5-21_6-19_7-17_8-15 - Titte ut, hoppe inn, kjøter og klaske til Pita
20061124_1-30_2-28_3-26_4-24_5-22_6-20_7-18_8-16 - Flere titter ut, og gumpkjertel
20061125_1-31_2-29_3-27_4-25_5-23_6-21_7-19_8-17 - Kassen stinker
20061126_1-32_2-30_3-28_4-26_5-24_6-22_7-20_8-18 - Nr1 ut og inn
20061127_1-33_2-31_3-29_4-27_5-25_6-23_7-21_8-19 - Nr1 setter seg i respekt - og ble solgt!
20061128_2-32_3-30_4-28_5-26_6-24_7-22_8-20 - Sju igjen, Nr2 ute
20061129_2-33_3-31_4-29_5-27_6-25_7-23_8-21 - Nr2 ut og inn, og Nr2 og Nr3 fløy
20061130_2-34_3-32_4-30_5-28_6-26_7-24_8-22 - Nr2 og Nr3 flyr igjen
20061201_2-35_3-33_4-31_5-29_6-27_7-25_8-23 - Tre ute, to flyr
20061202_2-36_3-34_4-32_5-30_6-28_7-26_8-24 - Tre ute og flyr, kasserens og nye egg snart?
20061203_2-37_3-35_4-33_5-31_6-29_7-27_8-25 - Tre i "barneburet", Nr2 er utbryterkonge, Nr5 og Nr6 falt ut
20061204_2-38_3-36_4-34_5-32_6-30_7-28_8-26 - Fem ute og flyr
20061205_2-39_3-37_4-35_5-33_6-31_7-29_8-27 - Nytt egg!
20061206_2-40_3-38_4-36_5-34_6-32_7-30_8-28 - Egg og tak fjernet, dorull lagt inn, og tre til dyrebutikken
20061207_5-35_6-33_7-31_8-29 - Bare fire igjen, enda en dorull
20061208_5-36_6-34_7-32_8-30_(2-42_3-40_4-38) - Fredeligere, besøkte de tre eldste
20061209_5-37_6-35_7-33_8-31 - Pita la et egg til i den bombete kassen før den ble fjernet
20061210_5-38_6-36_7-34_8-32 - Operasjon separasjon
20061211_5-39_6-37_7-35_8-33 - Egg nummer tre
20061212_5-40_6-38_7-36_8-34 - Pita ute av syne, men er hørbar og ikke ute av sinn
20061213_5-41_6-39_7-37_8-35 - Pita i pose og de siste selges
20061214_6-40_7-38_8-36_(2-48_4-44) - Alle solgt, men Nr8 bor her litt til
20061215_8-37 - Bare Nr8 igjen
20061216_8-38 - Lite forsøk med Pita ute
20061217_8-39 - Pita ute
20061218_8-40_(2-52_AlbinoX) - Besøk på Oslo City
20061219_8-41 - Kun bilder
20061220_8-42_(2-54_AlbinoX) - Oslo City igjen, og Nr8 hentes snart
20061221_8-43 - Nr8 hentes av sin nye eier
20061230_Etterord
Bilder av undulatene hos sine nye eiere
De voksne
Et utvalg bilder
En anbefalt nettside



Hvordan bruke denne siden   (Til toppen)

Du kan bruke innholdsfortegnelsen nedenfor for å komme til den ønskete dagen. Der kan du lese detaljer for hver dag, og klikke på overskriftene for å se bilder og video for den aktuelle dagen

Av praktiske årsaker lager jeg ikke noe bildeshow av bildene, men legger dem i en ny mappe for hver dag som går.

Med Opera (anbefales!) kan du gå fra bilde til bilde i en mappe med tastaturknappene [Alt] + [<–] eller [–>]

Nummereringen av mappene er som følger:

    (Dato)_1-X_2-Y_3-Z

    Unge 1 er X dager gammel
    Unge 2 er Y dager gammel
    Unge 3 er Z dager gammel

Eksempel:

    20061031_1-6_2-4_3-2_4-0

    betyr:

    31. oktober 2006, unge nr 1 er 6 dager gammel, unge nr 2 er 4 dager gammel, unge nr 3 er 2 dager gammel og unge nr 4 er 0 dager gammel (nyklekket).

Undermappene gir deg muligheten til å velge om du vil se orginale eller forminskede bilder. Har jeg dårlig tid en dag, blir det ikke laget små bilder umiddelbart.

Enkelte dager har jeg ikke tatt meg så god tid til å slette uklare eller dårlige bilder, men stort sett er de dårlige eller like bildene sortert til en mappe som heter "2. sortering og like". Bilder av de voksne fuglene mine er sortert til egne mapper som heter "Voksne". Resten av bildene finnes i to ulike størrelser (orginal og forminsket), som du kan se av navnet på mappene.

>> Klikk her for å se mappene med bilder og video <<

Problemer med avspilling av filmene?
AVI
Dersom du ikke får sett .avi-filmene, mangler du en kodek for tolkning av disse. Det kan du laste ned gratis fra www.divx.com (Du kan velge å bare installere kodek uten avspiller, men det er ikke sikkert du har brukbar avspiller heller.) Last evt. ned WinAmp (gratis og uten reklame), som er det beste program (min mening) for avspilling av multimedia. Med Winamp behøver du ikke installere kodek separat.

MOV
For å se .mov-filmene anbefaler jeg å bruke QuickTime Alternative (gratis freeware), men du kan også bruke vanlig QuickTime (demo/dyr) som koster penger om du ikke laster ned den ribbete gratisversjonen.



Forord   (Til toppen)

Her kan du lese ny informasjon for hver dag som går gjennom hekkeperioden, fra eggene begynner å klekke. (En dag vil jeg trolig lage et sammendrag av de viktigste observasjonene og erfaringene fra hekkingene, til senere bruk og som tips og råd for andre som får hekkende undulater. Teksten nedenfor er skrevet på datoene jeg oppgir, og antakelser og vurderinger som gjøres underveis kan vise seg å bli forkastet senere. Jeg retter bare opp alvorlige feil og mangler, så spekulasjoner om farger på ungene o.l. underveis må tas med en klype salt til du har lest alt. Mange, kanskje unødvendige, detaljer er med, men de er forhåpentligvis morsomme og interessante. Detaljnivået øker kanskje mulighetene for at viktig informasjon blir registrert underveis i hekkeprosessen, selv om de først virker som bagateller.

      Erik



Gjestebok   (Til toppen)

Har du noen kommentarer, så skriv gjerne en hilsen i gjesteboken, eller send en e-post til ebpost@gmail.com.



Undulatungene er til salgs

Undulatunger er klare for salg framover mot midten av desember, etter hvert som de kan spise på egenhånd. Dersom du er interessert kan du gi meg bud på e-post, og de legges fortløpende ut på en egen side. I utgangspunktet er prisen på 200 kr per unge, og det er tilbud om rabatt om du kjøper to (350 for to). Om det blir mange om beinet vil høyeste bud vinne, om ikke annet er avtalt. Send meg e-post om du er interessert. Du kan se salgsannonsen (lokal kopi) her. I forbindelse med kjøp av ny undulat, vil jeg anbefale å lese denne siden jeg har skrevet. De som ikke blir solgt privat blir solgt til en dyrebutikk.

Du kan se budoversikten her.

>> Snarvei til mappene med bilder og video <<



Historien fram til nå   (Til toppen)

Foreldrene, paringer, egg og ruging (Klikk overskriften for bilder og video)
Moren til ungene er Pita (2,5 år, født i november 2003). Jeg har to hanner: Tako (3 år, født i april 2003) og Trepi (0,5 år, født i mars 2006), og begge har mulighet til å bli pappa til Pitas unger. Tako er lutino og var i utgangspunktet den sosiale maken (faste partneren / "mannen") til Pita, ettersom de kjente hverandre i over to år før Trepi kom. Den "løse fuglen" Trepi (alias "Tøffen") ble funnet i Botanisk hage (Tøyen, Oslo) i mai 2006, og fikk synlig (mørk grå) iris i slutten av juni, noe som skjer ca. i 3-4-måneders alder. Han er derfor trolig en meget ung undulat, men lærer etter hvert hvordan han kan utgjøre en farsrolle.

Under første hekkeforsøk var Tako trolig faren til alle fostrene, ettersom jeg observerte flere vellykkede paringer av ham og ingen av Trepi. Tako foretok 1-3 daglige paringsforsøk i begynnelsen av den fruktbare perioden til første hekkeforsøk. Pita er fruktbar fra ca. 10 dager før første egg blir lagt til morgenen samme dag siste egg blir lagt. Kanskje man kan si Trepi hadde "tilskuerrolle" til dette hekkeforsøket, mens Tako gjorde jobben som sosial make. Hverken Tako eller Trepi bidro med noe særlig mating til Pita mens hun lå på eggene i kassen. Tako gulpet stort sett bare opp frø til Pita i forbindelse med paringer.

Under andre hekkeforsøk (forrige gang; tre unger) observerte jeg en vellykket paring som ble foretatt av Trepi den 31. juli, tre dager før første egg ble lagt (3. august). Pita la seks egg i dette andre hekkeforsøket, men de tre første var ubefruktet. De to første ble fjernet på hver sin dag da kullet var fullagt, og det siste ble fjernet først etter at første unge var klekket. Dette for å unngå at Pita skulle sky eggene på nytt. Ettersom de tre første eggene ble ubefruktet etter mislykkede paringer av Tako, trodde jeg først det var sannsynlig at Trepi er faren til minst én av ungene, siden han hadde en vellykket paring rett før eggleggingen. Trepi ble flere ganger observert i å forstyrre Tako slik at han falt/gikk av Pita under paring, og jeg observerte få eller ingen vellykkede paringer av Tako denne hekkingen. Jeg er vel og merke ikke hjemme hele tiden, og fargen på ungene viste at Tako likevel ble far til alle tre, hvorav to ble lutino (gule) og en ble albino (hvit). Trepi begynte under denne hekkingen å gulpe opp frø til Pita, i forbindelse med paringsforsøk eller flørting. Man kan kanskje si Trepi hadde "flyterrollen" under denne hekkingen. En flyter er en "singel" fugl som ikke har noen sosial make, men som i blant benytter muligheter til å foreta "utenomekteskapelige" paringer med hunner som ikke forsvares godt nok av sin sosiale make ("ektemann"). I naturen er det vanlig at paringer skjer på tvers av "ekteskapene" ved utroskap. Slike paringer kalles "Extra pair copulations" (EPC) på engelsk, og er helt vanlig blant ville fugler av de fleste arter. Dersom Trepi hadde fått unger i dette kullet, ville ungene blitt "uekte unger" ("extra pair young", EPY) siden Tako egentlig er Pitas sosiale make, og Pita var utro med Trepi.

Både under forrige hekking og denne gangen var Pita i kassen praktisk talt 24 timer i døgnet under rugeperioden. Hun kom bare ut av kassen for å spise, drikke og gjøre sitt fornødne (en enorm ladning om morgenen i forhold til normalt). Under denne hekkingen er det kanskje mest riktig å si at Trepi overtok som den sosiale maken til Pita. Tako ble presset ut på sidelinjen av den langt mer aktive, tøff, pågående og populære nye fuglen Trepi. Når Tako prøvde å pare ble han som regel forstyrret av Trepi slik at han falt av Pita. Til stor forskjell fra forrige ruging i august, bidro Trepi nå mye med mating av Pita gjennom kasseåpningen eller i buret. Tako var i utgangspunktet den sosiale partneren til Pita, og Pita foretrakk å pare med Tako framfor Trepi. Jeg valgte derfor å skille Trepi fra de to andre under noen av paringene om morgenen, ved å sette Trepi inn i et annet bur i de få minuttene eller sekundene Tako trengte. Jeg hadde ikke oversikt over hva som foregikk resten av dagen. Tako og Trepi fikk antakelig omtrent like mange paringer. Dette fører også til at Trepi nå bidrar bedre med pappaoppgaver, slik som mating av Pita. Tako kommer trolig aldri til å bli flink til det, til tross for at han har hatt mest farskap. Det blir spennende å se hvem Pita velger neste gang.

Paringsviljen og hannenes forfølgelse av Pita er mest intens om morgenen, men jeg observerte også paringer på dag- og kveldstid. Selve paringen tar vanligvis 5-20 sekunder (egen observasjon), men jeg observerte flere ganger Tako "seriepare" Pita i to-tre minutter. Denne lange tiden kan være for å øke sjansene for at egget blir befruktet av ham, både ved at det kan forhindre andre hanner å slippe til, og ved at Pita får flere spermier av ham. Tako brukte vanligvis et minutts tid, mens Trepi som regel var nede i noen få sekunder. Trepi har altså brukt vesentlig kortere tid på paringene enn Tako, noe som kan ha sammenheng med at han er vant til "flyterrollen", der de må være raske så de ikke bli jaget bort av den sosiale maken (Tako). Tako har dog ikke vært noen stor trussel.

Paringene til undulater er som regel både innledet og etterfulgt av mating fra hannen. Før paringen er det veldig mye "flørting"; nikke med hodet, bruse med fjærene (spesielt på hodet), prate/kvitre/"smaske", nebb-mot-nebb-dulting, løping fram og tilbake og flaksing og flyging. Hannene mine mater vanligvis mest etter paringen. Jeg observerte sjelden Tako mate før paringene, men derimot matet Trepi ofte før paringene. Det kan også ha en sammenheng med at Trepi har vært "flyter", og kanskje har måttet "bestikke" Pita med frø for å få en paring. Pita har også noen ganger tilsynelatende lurt hannene til å gulpe opp frø til henne under ungeperioden, ved å late som hun er klar til paring. Direkte konsekvens er mer mat øyeblikkelig, men indirekte kan det stimulere hormonene til hannene, slik at de mater mer også i ettertid. Trepis konkurranse med Tako om Pita har trolig tilsvarende stimulert Tako til å bli mer "mann" enn han noen gang har vært før. Dyr i naturen har medfødte adferdsmønstre, men mye må læres eller tilpasses av å observere adferden til andre, mer erfarne, "flinke" og mer aktive individer. Dette er også en årsak til at undulatunger godtar å bli håndtert av mennesker, blir tamme og de lett lærer å snakke menneskespråk. Dette kalles "preging".

Pita har lagt hele åtte egg denne gangen, og fargen på ungene vil antyde hvem som er blitt pappa til hvilke unger. Unger med røde øyne (albinoer og lutinoer) vil være Takos døtre, mens andre varianter kan tilhøre både Tako og Trepi. ("Any sex linked factors (red eye, cinnamon, opaline) are passed from father to daughters or mothers to son" (siste setning på denne siden.) Les mer om dette under datoen 20060907 fra forrige hekking. Det første egget spiste Pita, antakelig fordi ungene fra forrige kull enda ikke var solgt, og forstyrret Pita under rugingen. To av ungene fra forrige kull gikk til og med inn i kassen og sparket til egget. Egget fikk ingen synlige skader, men Pita fant det tydeligvis best å spise i seg kalken og proteinene og begynne på nytt noen dager etterpå. Det åttende og siste egget Pita la hadde litt blod på seg, men dette skyldes trolig bare "gnagsår". Blødningen stoppet øyeblikkelig da egget var lagt, og Pita var hele tiden i fin form.

Les mer om de voksnes roller og rollebytter i etterordet nederst på denne siden (før bildene).



Fra dag til dag   (Til toppen)

20061025_1-0 - Den første ungen klekker
Da jeg kom hjem i kveld, kikket jeg inn i kassen. Alle eggene var tilsynelatende hele, men jeg hørte piping! Først grøsset jeg ved tanken om at det var Pita som hadde blitt syk, og pep i luftsekkene, men det viste seg at lydene kom fra kassen også etter at Pita hadde hoppet ut. Jeg så nøyere på eggene, men kunne ikke se noen sprekker, selv om egget merket med nummer 2 (fordi det første ble spist opp) hadde en mørk ring rundt midten. Jeg regnet med klekkingen ville skje i løpet av noen minutter, og det stemte: I kveld kl 18.20 klekket den første ungen! Da jeg så på bildene etterpå, kunne jeg se at egget faktisk allerede hadde en sprekk.


20061026_1-1 - Den første ungen alene i kassen
Den første ungen må nok vente tålmodig på selskap med sine småsøsken.


20061027_1-2_2-0 - To unger!
Unge nummer to klekket i dag tidlig, trolig mellom kl. 06.00 og 06.30, for jeg hørte skraping som kan ha kommet fra innsiden av egget. Ungene heter (som sist) Nr1 og Nr2.


20061028_1-3_2-1 - Pita gråt i kveld
Jeg fikk se noe helt nytt i kveld. Jeg kikket inn i kassen mens Pita matet ungene, og jeg la merke til at det var noe rart med øyet hennes. Det så større ut, og proporsjonene var annerledes. Først tenkte jeg hun hadde skadet øyet, men jeg så fort at det var en stor vanndråpe som dekket hele øyet! Det andre øyet viste seg raskt også å være tårevått. Litt senere dryppet hele dråpen fra det ene øyet og ned mot ungen som fikk mat. Jeg så ikke hvor dråpen landet, men det kan kanskje hende ungen fikk den. Årsaken til at Pita produserte store mengder tårer, iallfall nok til å dryppe én dråpe, er ukjent. Jeg har søkt litt på nett, men ikke funnet noe enda. Undulater gråter jo ikke akkurat til vanlig. Jeg visste ikke engang de kunne produsere såpass med tårer. Hvis jeg skal spekulere i hva årsaken kan være har jeg iallfall tre hypoteser: Hun kan ha vært syk? Nei, hun er frisk. Ikke øyekatarr eller noe slikt. Dessuten skjedde det bare akkurat mens hun matet en av ungene. Hun fikk tårer i øynene fordi hun gulpet opp halfordøyd, sur mat, som hun kanskje fikk i luftrør eller nesen, slik at det irriterte slik det også gjør hos oss mennesker om vi får noe i halsen o.l. Tredje hypotese er at produksjon av tårer settes igang for å gi ungene ekstra tilskudd av vann. I såfall er dette absolutt interessant. Jeg skal prøve å undersøke nærmere senere.


20061029_1-4_2-2_3-0 - En hunnundulat er født - Lutino eller albino!
En liten tass med røde øyne ble født ca kl. 08.30 i dag tidlig, fra egg nr 4. Ungen har foreløpig navnet Nr3. Hun vil da bli helt hvit (albino) eller helt gul (lutino).


20061030_1-5_2-3_3-1 - Tre krabater gror til
Jeg tok ut eldstemann, Nr1, for å la henne få ligge noen få sekunder i hånden. Øynene er begynt å åpne seg.

I dag begynte Pita å tigge mat (egg) fra meg, slik som under forrige hekking. Trepi og Tako gjør ikke jobbene sin godt nok... Pita kommer ut av buret og flyr rundt mens hun tjatrer som en skjære, inntil jeg holder opp romtemperert egg til henne. Da kommer hun flyvende i løpet av en brøkdel av et sekund og spiser så mye egg at kroen hennes blir stor og full. Hun spiser uten problemer opp kvart egg hver dag, i tillegg til frø. Jeg har ikke begynt å gi brød enda, men det er bare fordi jeg ikke har brød akkurat nå.


20061031_1-6_2-4_3-2_4-0 - Enda en lutino/albino hunn er født!
En gang før kl. 07.00 i dag tidlig ble Nr4 født. Halvparten av eggeskallet var fortsatt i kassen, men resten hadde Pita spist eller laget småbiter av. Også denne har røde øyne, og er dermed en hunn og lutino eller albino.

Jeg tok ut Nr1 litt i dag også, så hun skal venne seg til menneskehender. Nr2 får trene noen sekunder i morgen.

Jeg har forresten begynt å bekymre meg for at navnene på mappene og overskriftene her vil bli veldig lange: Se bare på "20061120_1-26_2-24_3-22_4-20_5-18_6-16_7-14_8-12". :)


20061101_1-7_2-5_3-3_4-1 - Nr1 og Nr2 luftes
I dag fikk Nr1 og Nr2 ligge i hånden min samtidig. Jeg forsøkte å ta noen brukbare bilder med mitt nye kamera, men blitsen var altfor sterk så jeg måtte teipe noe papir foran. Da slipper kanskje også ungene og tro de blir bortført av UFO...


20061102_1-8_2-6_3-4_4-2_5-0 - Unge Nr5 klekker i dag
Unge nummer fem hadde ikke klekket enda, da jeg dro hjemmefra kl. 8 i dag tidlig, men egget hadde en mørk ring rundt midten. Det tyder på at ungen var godt i gang med å gnage seg ut med eggtannen. Blir spennende å se når jeg kommer hjem. Bilder kommer i morgen (under denne overskriften).

Jepp, egg nummer 6 klekket og unge Nr5 kom ut. Bilder er lagt ut nå. Søsknene ser ut som gigantiske Godzilla-monstre i forhold til den bittebittelille nykommeren... Det er morsomt å se hvordan de klumper seg sammen for å holde varmen. Stort sett er eggene og de minste ungene nederst, men akkurat på de første bildene av Nr5 er den utenfor kjernen. Jeg har også lagt merke til at egget som skal klekke har en tendens til å ligge på utsiden av gruppen og rugegropen.

Jeg ser forresten at unge Nr2 antakelig har et bittelite sår på ryggen, og du kan se en gul skorpe (kanskje 1x2 mm?). Jeg tipper en av de andre ungene, eller kanskje Pita, har vært uheldig med nebbet. Det går nok helt fint.


20061103_1-9_2-7_3-5_4-3_5-1 - Nr5 er knøttliten, og har svarte øyne
Unge Nr5 er så liten, så liten i forhold til storesøsknene, men gror nok til i løpet av noen dager, slik som de andre.


20061104_1-10_2-8_3-6_4-4_5-2_6-0 - Nr1 og Nr6 side ved side
Enda en unge klekket i dag! Denne har mørke øyne og får da noen grønne og/eller blå fjær, og kanskje noen svarte striper og prikker.


20061105_1-11_2-9_3-7_4-5_5-3_6-1 - Pita trenger mye mat
Pita maser ikke så mye etter mat lenger, men hun trenger mye. Hannene gir fortsatt ikke noe mat, men Pita greier seg selv med lettspiselig egg, eple og brød om morgenen og på dagen. Når det er tomt spiser hun store mengder frø, så ungene får variert kost.

Dette har ikke noe med ungene å gjøre egentlig, men i kveld kom jeg et skritt nærmere å gjøre Trepi enda tammere. Han fikk jeg i mai, og var da en ung fugl som hadde vært på rømmen i Botanisk Hage på Tøyen. Han har hele tiden vært håndtam og nysgjerrig på meg. Han lander gjerne på hodet mitt eller hånden min. Han liker tydelig å høre meg prate, og han kommer gjerne flygende om jeg prater til ham, men nesten hver gang han kommer for nær ansiktet tar han et jafs av den stadig mindre nesen min... Han tror kanskje nesen er en finger som skal bølle med ham. Det gjør veldig vondt, men i det siste har jeg begynt å prøve å lære ham å slutte. Siden han liker at jeg prater, er det nesten straff nok at jeg skvetter til så han flyr av gårde når han biter. Likevel har han ikke skjønt sammenhengen mellom biting og at jeg skvetter og rister ham av hånden i ren refleks.

Nå har jeg derfor begynt med ny taktikk: Sakte men sikkert har jeg tatt ham nærmere nesen mens jeg har pratet, og han koser seg veldig, men når nesen kommer for nær har han altså villet "jage" den bort ved å bite, men da gir ham et lite blås. Ikke kraftig, men nok til at han syns det er litt plagsomt. Jeg har nå kommet så langt at jeg kan berøre nebbet hans med nesetippen. Dermed har jeg litt mer kontroll, for han må tross alt åpne nebbet før han biter, og det kjenner jeg som et lite dytt mot nesen. Da får jeg litt forvarsel, slik at ikke både han og jeg skvetter, så han flyr bort. Jeg trekker meg da litt tilbake, eller fortsetter bare å ha nesetippen mot nebbet hans, for han gidder ikke alltid åpne det for å bite når nesen min er i veien. Om han forsøker helhjertet å bite, så blåser jeg litt på ham så fort jeg kan etter at det har skjedd. Jeg leste at de bør få "straff" helst maks 2-3 sekunder etterpå, så han ser sammenhengen mellom handling og straff. I kveld kunne jeg stå i fem minutter og prate med ham, nebb mot nese, uten at han prøvde å bite. Til slutt skilte vi lag som gode venner, og jeg satte ham fra meg på buret.


20061106_1-12_2-10_3-8_4-6_5-4_6-2_7-0 - Så nesten klekking
I dag tidlig la jeg merke til at dagens klekkeferdige egg hadde et hull, og ungen var på vei ut. Jeg fikk tatt noen bilder av det, og jeg tok også ut egget for å ta en kikk. Selve klekkingen går tydeligvis så fort, at jeg ikke fikk sett det i dag heller, men jeg lot altså ungen få ligge i kassen, med mor og varme søsken. Det er nok best. Dessuten vet jeg ikke om Pita pleier å hjelpe til. Jeg kunne selvsagt hjulpet til selv, siden ungen jo uansett er klar til å komme ut, men lot naturen gå sin vante gang.

De to største ungene, Nr1 og Nr2, ser ut til å få gule flygefjær (både hånd- og armsvingfjær), men vingedekkfjærene får antakelig grønn eller blå farge, siden jeg ser huden har mørke pigmenter der. Nr3 er jeg rimelig sikker på blir albino, siden fjærpiggene og huden ser helt hvit/pigmentløs ut. Sammenlign med to bilder fra forrige hekking (OBS!) på dag 8 (gul/lutino) og dag 9 (hvit/albino) her.

Trepi matet Pita igjen i kveld, så han er kanskje ikke helt tapt bak en vogn enda... Håper han bidrar med å mate ungene direkte gjennom kasseåpningen når de begynner å titte ut.


20061107_1-13_2-11_3-9_4-7_5-5_6-3_7-1 - Kanskje en grønn?
Det ser ut som Nr2 kanskje får grønne vingefjær, ikke gule slik det først så ut til. Nr3 er garantert albino, så den blir jo veldig fin. Blir spennende å se om de andre fargesprakende søsknene blir like fine da... Det gjør de nok.


20061108_1-14_2-12_3-10_4-8_5-6_6-4_7-2_8-0 - Nr8 klekker i dag
Nå er det bare ett egg igjen, og det skal klekke i dag om alt har gått bra. Jeg så ingen tegn til klekking enda i dag tidlig, men den kommer vel ut. Håper ikke Godzilla-søsknene gir den for mye bank da. Jeg synes ungene ble fine og morsomme på bildene i dag.

Det er vel på tide å prøve å lage en oversikt over fargene til ungene. Jeg legger dem ut på denne siden etter hvert som jeg gjetter eller ser hvordan de blir. Det ser kanskje ut til at også Nr4 blir albino, jeg ser iallfall ingen antydning til gult enda, men jeg vet mer sikkert i morgen eller overmorgen. Unge Nr1 blir definitivt kronarving, ettersom han/hun utvikler en gylden tiara på hodet. Den har den arvet fra Pita, som har en hvit tiara blant de svarte sebrastripene på akkurat samme sted.

Da jeg kom hjem i kveld, hadde enda ikke unge Nr8 klekket. Jeg tok ut egget for å se nærmere på det. Det var litt skittent, og det hadde bare en liten bulk som antydet at ungen hadde prøvd å komme seg ut, eller at Pita hadde prøvd å hjelpe. Siden ungen nå var en halv dag etter klekkeskjema i forhold til alle de 7 andre denne gangen, og de tre ungene i forrige kull, tok jeg ingen sjanser. Det mest kritiske stadiet i en fugls liv er antakelig akkurat når de skal komme seg ut av egget, siden de ikke klarer det om de går tomme for energi. Jeg foretok derfor et "keisersnitt" på egget, og utvidet den lille bulken ved å gjøre egget svakere med neglen rundt hele. Ungen begynte å pipe så fort den fikk luft, og jeg vippet av den ene kalotten av egget (den butte luftenden). Deretter la jeg egget inn i kassen igjen, og Pita overtok øyeblikkelig resten av jobben. Pita hadde tydeligvis meget sterke instinkter om å hjelpe ungen så fort hun hørte den pipe, og brød seg overhode ikke om at lokket til kassen var av, eller at jeg tok bilder. Men hun bet litt etter meg, for å forsvare ungene. Jeg filmet og tok bilder prosessen. Det var absolutt fascinerende å hjelpe ungen ut i verden på denne måten. (Se forresten kommentar til "keisersnittet" her.)

Ved nærmere undersøkelser av unge nummer åtte, la jeg merke til at den kanskje var litt annerledes enn de andre nyfødte. Huden var kanskje litt mer mørkerød, og leveren, som kan sees tvers igjennom huden på magen, så kanskje var noe gulere enn vanlig. Den var gul-oransje. Men det kan jo også tenkes at jeg bare la merke til dette fordi jeg var litt mer bekymret for denne ungen enn de andre, og at også de andre var sånn med en gang de klekket. Om den faktisk var litt rødere, og leveren litt gulere, så kan det kanskje ha skyldtes gulsott som følge av at ungen hadde behov for å kvitte seg med avfallsstoffer, samt å få i seg frisk væske og næring. Menneskebabyer er jo også ofte født med litt gulsott som raskt forsvinner. Leverens oppgave er å rense blodet for avfallsstoffer, og mennesker kan få gul hud og gule øyne dersom leveren er overbelastet eller svikter. Om det er tilfelle, regner jeg med det forsvinner så fort den får seg litt mat fra Pita.

Nr8 har også mørke øyne.


20061109_1-15_2-13_3-11_4-9_5-7_6-5_7-3_8-1 - Alle er friske og fine! Pitas nye spiseteknikk!
Alle ungene er friske og fine i dag, inkludert den nyfødte fra i går kveld! Huden hadde normal "rosa" farge og leveren var ikke lenger mørkegul, men hadde normal gulhvit farge. Dermed gikk klekkingen bra for alle ungene, så får jeg håpe alle ungene vokser opp til å bli sunne, spreke, søte og tamme. Ingen ting tyder på at det ikke skal skje.

Både unge Nr3 og Nr4 blir albino! Jeg vil sørge for å skille de likeste, som disse to, med små tusjprikker hele tiden. Bare for sikkerhets skyld, for det er lett å se aldersforskjellen på to dager. Bare hvis de mister stjerten når den begynner å vokse ut og de andre fjærene er ute, kan det bli vanskelig å skille dem når de blir eldre.

Da jeg tok ut de to eldste for en liten daglig sjekk, håndtilvenning og fotoseanse fikk jeg meg en liten overraskelse. En av storesøsknene hadde kløpet foten rundt og tatt med seg lille Nr8 som klekket i går! Den er så utrolig liten i forhold til de to uker eldre søsknene, at den var nesten usynlig inne mellom klørne til den store... Den fikk ingen skader, og jeg benyttet anledningen til å ta et par bilder av dem sammen. Normalt ville jeg latt den nyklekkede fått ligge i fred i kassen, men den holdt varmen i hånden min de få sekundene det varte.

Da jeg kom hjem i kveld fikk jeg se noe spennende. Jeg la en sammenklemt ball av brød på taket av buret, og festet den litt nedi sprinklene. Pita kom ut for å spise, og som vanlig løsnet ballen etter hvert, og var i ferd med å skli og rulle ned fra taket. Pita er spesielt ivrig på brød (og egg), og hadde i kveld funnet en helt ny og imponerende teknikk for å hindre brødballen i å rulle fra buret og ned til de evige jaktmarker blant hybelkaninene på gulvet. Hun la seg rett og slett oppå den av hele sin tyngde og i hele sin lengde! Hun bøyde hodet innunder brystet og fikk på den måten gnagd fra brødballen. Jeg ble veldig overrasket over å se dette, og det kan kanskje sammenlignes med aper og sjimpanser som bruker redskap for å åpne nøtter og spise maur og slikt? Undulatene vil sikkert herske over kloden en vakker dag... Jeg rakk akkurat å filme det, før Pita hadde spist nok og reiste seg opp for å gå inn til ungene med maten. Bildet jeg tok veldig uklart, for blitsen stod ikke på. (Egentlig prøvde jeg å filme da bildet ble tatt, men hadde feil innstilling først.)


20061110_1-16_2-14_3-12_4-10_5-8_6-6_7-4_8-2 - Stadig større, Pita bursdag - 3 år
Ikke så mye nytt å si foreløpig i dag, men alle har det bra og gror til. Minstemann har, om ikke full kontroll, så sitter han/hun iallfall på stumpen og holder seg stort sett oppreist selv om de svære søsknene krabber rundt og over de minste. Pita sørger alltid for at kroene til alle ungene er fulle av mat. Ser nesten ut som de skal sprekke noen ganger. Svære ballonger!

Pita har bursdag (omtrent) i dag, og fyller tre år.


20061111_1-17_2-15_3-13_4-11_5-9_6-7_7-5_8-3 - Omdanning
Det skjer ganske lite for tiden. Frø, brød, egg, eple, vann og kalk blir fortløpende omgjort til undulater etter å ha vært en tur innom kroen til Pita. Det er like før de eldste ungene begynner å tusle litt mer rundt inne i kassen og kanskje titte ut av døren, men om de gjør som sist, så må først alle fjærskaftene (piggene) på hodet åpne seg til å bli fjær først. Det tar nok enda noen dager.


20061112_1-18_2-16_3-14_4-12_5-10_6-8_7-6_8-4 - Pita tøffere og paring!
Pita blir stadig mer vant til at jeg kikker i kassen hennes. Nå kommer hun inn selv om lokket er av, og hun steller og mater ungene selv om hånden min er nedi der. Det hender hun jafser litt etter meg eller kameraet, men stort sett lar hun seg ikke forstyrre. Og så fort jeg legger på lokket, er det 100% fokus på å gi ungene mat og varme. Jeg fikk tatt noen bilder og video av Pita som jobbet i kassen, inkludert et eller to der hun er litt småirritert på kameraet...

Pita er veldig ivrig etter å få i seg mat hun skal gi til ungene. I kveld lot hun Trepi parre med henne, antakelig bare for å lure litt oppgulpet mat fra ham. Dette er ikke et ukjent fenomen i dyreverdenen. paringen ble avbrutt, og jeg tviler på at det blir noen egg av dette.


20061113_1-19_2-17_3-15_4-13_5-11_6-9_7-7_8-5 - Sagflisbytting og farger
Jeg har begynt å skifte ut litt sagflis i blant, og legge inn ny. Føttene til noen av ungene har blitt litt tilgriset av bæsj, men langt i fra så ille som sist. Jeg håper sagflisen suger til seg en del fuktighet raskt, slik at avføringen til ungene ikke rekker å klumpe seg så ille til føttene deres. De minste ungene har ikke hatt noe på føttene enda. Det er de som er mest sårbare, fordi føttene deres vokser raskt. De store ungene har allerede utvokste tær.

Unge Nr3, Nr4 og Nr6 blir albinoer, mens Nr7 fortsatt ikke er stor nok til å si noe sikkert. Håper hun blir lutino, slik at det blir også en fin gul en.


20061114_1-20_2-18_3-16_4-14_5-12_6-10_7-8_8-6 - Farger på de eldste
Nr1 ser ut til å bli gul med svarte striper, grønn overgump og gul stjert, mens Nr2 blir antakelig gul med grå striper, grønn overgump og grønn stjert. Nr3, Nr4 og Nr6 blir helt hvite albinoer. Nr7 er blir enten lutino eller albino, og jeg er fortsatt usikker. Nr5 ser kanskje ut til å ligne på Pita, dvs blå, hvit og svarte striper, men det er fortsatt tidlig å si. Nr8 er fortsatt for liten til å si noe sikkert om farger, men den blir nok fargesprakende som de to eldste søsknene. Når det gjelder kjønn, så vet jeg foreløpig bare sikkert at alle -inoene blir hunner, ettersom dette arves fra faren Tako og kun til døtre. Farge- og kjønnsoversikten oppdateres jevnlig fra nå.

Jeg fikk forresten nytt svar på mail fra Dave Hansen igjen, for ikke så lenge siden. Det kan leses her.


20061115_1-21_2-19_3-17_4-15_5-13_6-11_7-9_8-7 - En albino til og en grå! Dusj til de voksne.
I dag har Nr5 og Nr7 blitt gamle nok til å si litt mer om fargene de får. Nr7 blir også albino! Det vil si ingen helt gule lutinoer denne gangen, dessverre. Men fire kritthvite albinoer blir jo veldig gøy. Kanskje en tryllekunstner har bruk for fire hvite due....undulater til noen magiske triks? Fjærkre Nr5 blir utrolig tøff! Det ser ut som den blir helt grå! Jeg tok en grundig kikk på alle unntatt Nr8 i dag. Den er enda for ung til å si noe om farger.

De voksne fikk seg en lenge etterlengtet varm dusj med dusjeflasken i dag. Jeg har aldri i mitt liv sett noen undulat være like ivrig etter en dusj som Pita! Hun trengte det jammen i dag også...


20061116_1-22_2-20_3-18_4-16_5-14_6-12_7-10_8-8 - Første tur på gulvet
De to eldste ungene, Nr1 og Nr2, fikk prøve seg på noen små steg på gulvet i dag. Nr1 greide det ganske bra, og klarte å tusle noen skritt bortover og frivillig opp i den varme hånden min. Nr2 var litt mer "Bambi på isen", og var heller ikke like ivrig på å gå opp i hånden, men den fikk nå slept seg noen skritt bortover. Nr5 ble undersøkt litt nærmere i dag, og noen blå fjær ser ut til å dukke opp på siden/undersiden, men ryggen/vingene og hodet ser fortsatt bare ut til å få grå eller svart farge. Se mer på farge- og kjønnsiden.

Ungene var forresten ganske morgengretne i dag, og alle skrek flerstemt til meg at de ikke ville forstyrres med en gang de våknet, da jeg tok av kasselokket. Så jeg lot dem få være i fred. Litt etterpå var det helt i orden at jeg hilste på dem, mens Pita kastet i seg litt frokost til dem.

Jeg måtte ta et bilde av vanntanken i kveld, for det er helt utrolig hvor mye vann Pita drikker og gir til ungene for tiden. Hun satte ny rekord i kveld, og hun har drukket opp omtrent 3/4 av alt vannet! Snart må jeg kanskje kjøpe en vanntank til...?


20061117_1-23_2-21_3-19_4-17_5-15_6-13_7-11_8-9 - Varme, voksende unger
I dag tror jeg faktisk ikke jeg har noen ting å fortelle. Fuglene vokser og gror, og fjærskaftene til de eldste sprekker opp og de begynner å se ut som voksne undulater. Det er nok like før de begynner å sette seg ved åpningen til rugekassen for å titte ut på den store, spennende verdenen utenfor.

Inne i kassen er det veldig godt og varmt. Ungene presser seg tett sammen og noen av dem peser til og med i blant for å kvitte seg med litt overskuddsvarme. Romtemperaturen min er 19-21 grader, men i kassen er det nok en god del varmere.

Alt vannet og maten Pita lemper inn i kassen kommer ut igjen i en litt annen, og noe mer illeluktende form. Rommet mitt lukter kanskje mer som et fuglefjell enn en hybel når jeg kommer hjem om kvelden, men jeg venner meg raskt til lukten. Hehe! Neida, det er ikke så veldig ille, men jeg kjenner en liten eim av fuglebæsj med en gang jeg går inn.


20061118_1-24_2-22_3-20_4-18_5-16_6-14_7-12_8-10 - Vinduskarmløping, vannrekord, og omverdentitting
Jeg satte inn en ny, litt større matskål i dag. Den store frøautomaten jeg kjøpte under forrige hekking har ikke blitt så populær som jeg trodde den ville bli. Undulatene ser ikke ut til å ha skjønt at om plukker frø innerst ved frøbeholderen, får de alltid tak i frø. Isteden leter de blant de tomme skallene utenfor.

De to eldste ungene, Nr1 og Nr2, fikk prøve seg på en litt mer vinduskarmløping. De er blitt flinke til å gå og løpe begge to nå.

I kveld satte Pita ny rekord i vanndrikking. Nesten hele vanntanken var tømt, men det holder fortsatt.

Ungene Nr1 og Nr2 begynte å titte ut av kassen i kveld! Den første jeg så var Nr2, men begge er like ivrige etter å se omverdenen.


20061119_1-25_2-23_3-21_4-19_5-17_6-15_7-13_8-11 - Ny jukseparing
Trepi og Pita hadde et paringsforsøk igjen i kveld, men resultatet ble bare at Pita fikk en del mat av Trepi. Han gir stadig Pita mat nå for tiden, og han sitter alltid i døren til buret, og Pita sitter på en pinne innenfor oppe til venstre.

Nr1 fikk løpe en tur til i vinduskarmen i dag.

Pita drakk litt mindre vann i dag.


20061120_1-26_2-24_3-22_4-20_5-18_6-16_7-14_8-12 - Nr2 falt ut, frokost på sengen
Unge Nr2 hadde gått ut av kassen og satt på bunnen av buret i dag tidlig. Den så veldig liten og noe forvirret ut der den satt i hjørnet ved siden av matskålene. Jeg la den tilbake i den varme og trygge kassen der den får mat.

Trepi ga Pita "frokost på sengen" i dag, dvs. i døren som vanlig. Trepi har i perioder ikke vært flink til å gi mat, men de siste dagene har han blitt flinkere igjen.

Pita blir stadig mer ivrig etter å forsvare ungene, og jeg har nå litt problemer med å ta unger ut av kassen. De eldste ungene begynner uansett å bli såpass gamle at jeg lar dem være i fred, slik at de holder seg i kassen lengst mulig, ettersom det er godt og varmt og de får mye mat der inne.

Da jeg kom hjem i kveld satt Nr1 på bunnen av buret og prøvde å komme seg opp igjen. Jeg hjalp den tilbake inn i kassen.

(En dyrebutikk ønsker å kjøpe alle åtte ungene for 150 kroner stykket. Prisen for salg privat er fortsatt på 200 kr, ettersom det er litt mer bry å selge til mange enkeltpersoner. Denne prisen inkluderer fødselsattest og DVD(er) med kopi av hjemmesiden og all dens multimedia, dersom du ber om det.)


20061121_1-27_2-25_3-23_4-21_5-19_6-17_7-15_8-13 - Farger, hirse og Nr1 ute en tur
Jeg så litt nærmere på unge Nr8 i dag, og den får hvite flygefjær, men antakelig blir tre håndsvingfjær sorte eller iallfall farget. Den får faktisk en svart og en hvit av de to lengste stjertfjærene, og resten blir hvite, bortsett fra én på hver side som trolig får mønster. (Undulatenes fineste fjær, etter min mening.)

Fargene på Nr5 ser fortsatt veldig fine ut. Spesielt de mørkeste stjertfjærene får en vakker blåsvart farge. Buken og brystet blir vel kanskje koboltblå, men jeg håper den blir mørkere, lilla eller gråblå.

Ellers er det lite å si om i dag, bortsett fra at Pita blir stadig litt mer beskyttende ovenfor ungene, og jeg la inn en bit hirse i går kveld, som noen har spist litt på. Kanskje det var Pita.

Da jeg kom hjem satt Nr1 på bunnen av buret, og den hadde begynt på prosjektet "Stelle absolutt alle fjærene". Jeg forsøkte først å sette den på pinnene i buret, men den klarte ikke snu seg rundt, og ville frivillig ned til bunnen igjen. Pita hugget mot meg dersom jeg førte ungen mot kasseåpningen, så jeg slapp


20061122_1-28_2-26_3-24_4-22_5-20_6-18_7-16_8-14 - Rengjøring
I dag tok jeg ikke så mange bilder, fordi jeg brukte tiden på å skifte sand i buret og bytte litt av sagflisen i kassen. Det hele tok maksimalt fem minutter, men jeg liker ikke å forstyrre Pita og ungene. Det har blitt spist enormt mye inne i buret og i kassen i det siste, så det etterlater seg raskt synlige og til og med luktende spor. Normalt lukter ikke undulatbur/-bæsj noe, men når det blir såpass store mengder med våt "babybæsj" blir det littegrann lukt, selv om det ikke er plagsomt. Det viktigste er uansett å få rengjort litt for å begrense bakterievekst og unngå møkklumper på beina til ungene.

Noen har spist mer av hirsen i kassen, men jeg vet ikke hvem.

Jeg la ut en ny og litt mer oppdatert annonse på dyrenett.no i dag kl. 12. (Hele seksti mennesker har sett den allerede nå kl. 19.30.)


20061123_1-29_2-27_3-25_4-23_5-21_6-19_7-17_8-15 - Titte ut, hoppe inn, kjøter og klaske til Pita
Spesielt Nr1 liker å titte ut av kassen for tiden, men ingen kom ut av kassen av seg selv i går eller i dag tidlig. Jeg fikk hilst litt på en del av ungene i dag, og tok noen bilder av Nr5 uten blits for å vise de ekte fargene.

Alle ungene hopper gladelig ned i kassen gjennom taket om jeg holder dem i nærheten av kassen. Det er litt morsomt. Du kan se et stilstudium av Nr2 idet den er i ferd med å krabbe ned fra hånden min.

Jeg har ikke lagt merke til før at Nr8, også kalt "kjøteren", faktisk ikke har symmetriske farger på vingene. Jeg antok bare at begge vingene var like, men mens den høyre vingen har tre mørke håndsvingfjær på høyre vinge, har den faktisk bare hvite/lyse flygefjær på den andre vingen. Dermed må jeg bare kalle den for "kjøteren" inntil videre.

Nr1 begynte med flygetrening mens kasselokket var av et øyeblikk i dag, og den klapset til Pita så mye at hun flyktet fra kassen gjennom åpningen i taket. Det gjorde nok ikke vondt, men var sikkert en tanke plagsomt...

det ene bildet kan du se Nr1 og Nr2 sitte rett på innsiden av kasseåpningen, og man kan ganske tydelig se fargeforskjellen i det grønne. Nr1 til venstre har en klarere grønnfarge enn Nr2 som har mer gråtone i fjærene.

Nr1 satt på bunnen av buret da jeg kom hjem i kveld, og klarte for egen hjelp å karre seg opp til den nederste sittepinnen. Den greide ikke å snu seg der, og hoppet isteden ned igjen til bunnen av buret. Jeg hjalp den tilbake inn i kassen gjennom taket, men jeg lar den nok snart få bli utenfor kassen.


20061124_1-30_2-28_3-26_4-24_5-22_6-20_7-18_8-16 - Flere titter ut, og gumpkjertel
I dag så jeg også Nr3 og Nr5 titte ut av åpningen i kassen, men de kom ikke helt til, for Nr1 og Nr2 blokkerte som vanlig det meste av utsikten. Det er nå like før de eldste forlater kassen mer eller mindre for godt, og Nr1 er i dag så gammel som Nr2 fra forrige hekking var da den tok sin aller første flytur. Men om de gjør akkurat som sist, er det enda to dager igjen før Nr1 og Nr2 får luft under vingene og mister bakkekontakten.

Jeg tok noen nær bilder av Nr7 i dag. Undulater svetter også, men bare ett eneste sted på kroppen: Gumpkjertelen. Svettelukt er derfor ikke noe problem under vingene til undulater, og de får heller ikke avkjølt kroppen ved at fuktighet fordamper fra huden. Isteden må de pese, klemme sammen fjærene slik at det isolerende luftlaget blir minst mulig, og løfte opp vingene slik at den bare huden under der blir blottet og overflaten mot omgivelsene blir større slik at de får avgitt varme. Gumpkjertelen har derimot en annen funksjon enn avkjøling: Den produserer fett som undulatene bruker til å smøre inn fjærene sine med. Dette fettet gjør at fjærene tåler mer vann før de blir våte, ved at regndråper "preller av som vann på gåsa", dvs. at vanndråpene triller av dem. Fettet gjør også at fjærenes bitte små haker og mothaker henger bedre sammen, slik at de ikke blir pjuskete, og slik beholder de både et vakkert utseende og en jevn temperatur som følge av tett isolasjon. Fettet kan kanskje også ha flere egenskaper som å holde bakterier og parasitter på avstand.

Nr 1 satt på bunnen av buret i kveld, og jeg temmet den litt i hånden med hirse. Litt flygetrening hadde den der også, og klarte dermed å sprute frøskall og sand utover halve rommet mitt. Den trives best på bunnen, men klatrer nå også mer rundt inne i buret. Den greier fint å sitte på vaglene, men den klarer enda ikke å snu seg rundt. Derimot oppdaget den vanntanken og fikk seg et par slurker vann, og forsøkte å spise sammen med de voksne ved matskålene. De voksne ser ikke ut til å bry seg stort om at en ekstra undulat sitter i buret, men Trepi har nappet den litt i stjerten et par ganger. Om den greide å spise noe, tviler jeg på, så jeg satte den tilbake i kassen senere på kvelden. Den kom ut igjen en tur til, men før de roet seg for kvelden la jeg den tilbake inn der.

Det begynner å bli trangt der inne, og det virker som Pita faktisk vurderte å sitte på kassepinnen en stund, men til slutt gikk hun inn og overnattet der. Det blir bedre plass om en eller to av ungene kommer ut, og og lærer seg å spise alene nå, men det er jo enda litt tidlig. En annen sak er at de eldste ungene kanskje spiser en del av Pitas mat som kanskje heller burde gått til de minste ungene. Men ettersom de eldste ikke får mat av de voksne når de er utenfor kassen, er det en fordel for dem å være i kassen. Dessuten vokser ikke stort lenger, så de kan nok klare seg med noe mindre mat enn de yngre.

Jeg mistenker at Nr1 er en hann, både utfra fargen på vokshuden over nebbet og adferden. For den har allerede begynt å leke mye med tingene i buret, både bjellen nederst på "OL-ringene" og gyroskop-leken. Det er litt mer typisk for hanner å leke. Jeg mistenker også Nr2 for å være en hann utfra vokshudfargene. Ingen av dem har noe lyst rundt neseborene, og jeg syns det er litt blåtone i fargen. Det vil bli tydeligere etter hvert, men mang en "Pelle" har blitt til "Pernille" rundt i de tusener av undulathjem når "han" plutselig har lagt egg...

Både Nr2, Nr3, Nr4 og Nr5 titter nå ut av kassen. Trepi mater Pita veldig ofte nå, mens Tako bare klatrer på burveggen rundt kassen og ser på ungene.


20061125_1-31_2-29_3-27_4-25_5-23_6-21_7-19_8-17 - Kassen stinker
Kassen lukter stadig verre, men det er rimelig tørt der inne, for alle er nesten helt rene på tærne. Fugler har ikke godt utviklede lukteorganer, så de blir vel ikke plaget av det, dessuten er det jo helt naturlig. Når de er ferdige med kassen, kan jeg kanskje skrape ut av den og gjødsle plantene mine med den nitrogenrike guanoen...

De siste par dagene har jeg skrevet ungenummer på de store bildene. De fire hvite albinoene vil bli helt like når fjærene har vokst ut, og når de bare viser hodet i åpningen, ser de også like ut. Fra nå vil jeg bare skrive nummer på albinobildene, siden de andre er lette å se forskjell på.

Nr1 kom ut av kassen på ettermiddagen, stelte seg litt, forsøkte å spise litt, lekte litt med OL-ring-bjellen, og så gikk den frivillig inn igjen litt før "leggetid".


20061126_1-32_2-30_3-28_4-26_5-24_6-22_7-20_8-18 - Nr1 ut og inn
Nr1 kom ut av kassen ganske tidlig i dag, og brukte det meste av tiden på å stelle seg, slik som også de to siste dagene. Ungene bruker fortsatt mesteparten av energien på å vokse, og sover derfor veldig mye. Nr1 som nå for tiden er en del ute av kassen, tar det også veldig med ro, og det lille den får i seg av energi fra de ytterst få frøene den får i seg, er ikke nok til noe høyt aktivitetsnivå. Pita ga den litt mat i buret i dag, så da gjør hun jobben sin. Et par timer senere gikk Nr1 tilbake inn i kassen. Selv om døren til buret alltid står åpen, har ikke Nr1 forsøkt å fly, enda den har fjær nok til å fly nå. Nr2 kan også fly nå, men den har ikke vært helt ute av kassen de siste dagene, og enda har ikke to unger vært ute samtidig.

Pita tilbringer mye av tiden utenfor kassen nå. Det begynte hun med gradvis i løpet av de siste to-tre dagene, men hun overnattet der inne i natt. Utfra alderen på de eldste ungene sluttet hun å sove i kassen på denne tiden under siste hekking, men det er enda mange yngre unger der inne, så hun sover kanskje der en stund til. Så lenge det er plass iallfall. De eldste begynner kanskje å sove utenfor snart, så da hjelper det.

Nr1 går stadig ut og inn av kassen nå. Trener vingene litt (dvs renser buret for sand og frøskall, og strør det pent utover gulvet mitt...), spiser et par frø, og krabber inn igjen.

Nr3 fikk seg en 10-sekunders luftetur i hånden, selv om den kanskje helst skulle vært i fred. Den kom nærmest frivillig opp fra kassen.

Trepi og Pita hadde en paring igjen i kveld, og Trepi gir henne ofte mat. Pita har spist litt kalk i dag, men det er forhåpentligvis til ungene og ikke til eggproduksjon... Hun er iallfall i veldig bra form, og får nok i seg alt hun trenger til eget forbruk.

Ungene sover naturligvis i blant, og enkelte ganger legger de seg helt ned på gulvet i kassen. I kveld ble jeg litt engstelig for at Nr1 ikke fikk nok luft, slik den lå med hodet helt inne i et hjørne, med en albino sittende oppå. Kanskje den hadde besvimt, tenkte jeg, men det er nok naturlig å sove slik, for da jeg pirket borti den, så våknet den og var helt normal. Det er derfor ikke nødvendig å være bekymret og forstyrre dem.


20061127_1-33_2-31_3-29_4-27_5-25_6-23_7-21_8-19 - Nr1 setter seg i respekt - og ble solgt!
Nr1 gikk ikke inn i kassen for natten i går kveld, men hadde krabbet inn i løpet av natten. Jeg våknet i 3-tiden av en del bråk derfra, og det var nok noen som krevde å få litt nattmat. Nr1 går fortsatt ut og inn i kassen etter behov, men trives nok best utenfor nå. Den bruker mye tid på å stelle seg, og noen ganger prøver den seg på noen frø eller en slurk vann, og jeg gir den noen frø fra hånden, som den begynner å lære seg å gå over på. Den er iallfall ikke redd for hånden.

Pita har vært mye mer ivrig etter å forsvare ungene nå som det er så mange å passe på, og hun har advart meg med skinnangrep eller bitt, noe de eldste ungene har hermet etter. Derfor passer jeg på at Pita ikke biter etter meg fra kassen, og helst unngår å ta på ungene mens hun er innen rekkevidde. Akkurat det samme skjer når Tako eller Trepi kommer for nær kassen, og Pita eller ungene forsøker å skremme dem bort. Så det er sikkert noe de ville gjort uavhengig av hånden min. Når Nr1 for tiden ser at den får frø av hånden min, ser det uansett ut til at jeg får vent den av med det igjen.

Nr1 begynner å bli tøff, og setter seg i respekt blant de voksne. Den satt på pinnen ovenfor til venstre for døren når Trepi landet der og ville inn. Nr1 yppet seg litt mot ham, og Trepi valgte å snu og klatre opp på taket isteden. Det har vært mindre uvennskap mellom Nr1 og Pita (og Trepi) enn under siste hekking, og nå har den allerede lært seg å parere de voksnes aggresjon. De voksne vet på en måte ikke at ungene som popper ut av kassen faktisk er unger, og de, både ungene og de voksne, kan tolke signaler feil slik at det kan bli litt forbigående uvennskap. Under siste hekking, og foreløpig med Nr1 nå, observerte jeg at ungene først lot seg jage bort av de voksne, før de etter et par dager skiftet taktikk og hadde skinnangrep mot (hugget etter) de voksne. Da blir de voksne mer forsiktige, og det blir mindre mobbing av de små. Etter ytterligere en periode lærer ungene seg å kommunisere enda bedre med andre voksne undulater, og det blir bare brukt aggresjon når det er virkelig nødvendig.

Selv den minste ungen har de siste to dagene tittet noe ut av kasseåpningen. Fra tidligere har jeg hatt inntrykk av at de bare gjør det når de har fått nok dun og fjær (isolasjon) på kroppen, fordi det er kjøligere å sitte ved døren. Nå er det derimot så mange store og fjærkledde fugler der inne, at det er mer enn varmt nok også ved døråpningen, slik at også de minste kan sitte der. Likevel er det de eldste som sitter der mest, ganske nøyaktig statusfordelt etter alder. Nå som Nr1 sitter utenfor er det ofte Nr2 som sitter halveis ute av kassen og blokkerer åpningen for de andre, og når den ikke gjør det ser jeg som regel hodene til Nr2 og Nr3, og litt sjeldnere Nr4 titte ut. Jeg har enda ikke sett Nr3 eller Nr4 sittet med klørne på kanten halvveis ute og halvveis inne i kassen, men det er nok like før.

Jeg så noen hadde ringt til meg på mobilen i dag tidlig, men jeg tenkte de ville ringe tilbake. Det gjorde han. Han ville veldig gjerne kjøpe en undulat til sønnen sin i bursdagsgave, og det måtte bli i dag siden de var i Oslo i dag. Jeg måtte tenke litt på det, siden Nr1 jo enda ikke var blitt noen kløpper på spisingen. Likevel er den usedvanlig flink i forhold til alderen. Dessuten er den faktisk rukket å bli 33 dager i dag - 5 uker i overimorgen. Jeg har sett den få mat av Pita en gang i buret, og trolig noen ganger daglig når den har vært i kassen, men den har lært hvor den finner både mat og vann. Om den blir sulten nok, så vil den bruke tiden den har til å skrelle frø. Den lærte også at eple var spiselig i dag, og den er nysgjerrig på alt den får stukket til seg. Jeg regner med dette går bra, siden Nr1 var usedvanlig tidlig ute med å lære seg å spise, men det får bli et unntak at jeg selger denne så ung.


20061128_2-32_3-30_4-28_5-26_6-24_7-22_8-20 - Sju igjen, Nr2 ute
Nå er det bare sju unger igjen i kassen og buret. Det var litt trist å ikke få oppleve at Nr1 fikk tatt sine første vingeslag, men det blir vel en desto større opplevelse for Jakob, den nye eieren. Dessuten er det bare en fordel om han får temmet den i buret, slik at den blir vant til å sitte på hånden, før de tar den ut første gang.

Nr2 kom ut av kassen i dag, og så ut til å trives like godt i buret som Nr1. Jeg så den ikke gå ned til bunnen av buret for å spise, men den oppdaget iallfall vanntanken. Pita var litt aggressiv mot den, men de koste også litt ved å stelle hverandre rundt hodet. Den fikk også et par frø fra hånden min, men virket ikke spesielt sulten. Den hadde nok med å stelle alle de nye fjærene sine, slik Nr1 også brukte tiden på.

Jeg har studert flygefjærene til Nr5 litt nærmere, og oppdaget at strålene er helt svarte mens bistrålene har gradienter av blåtoner fra nesten hvit til blåsvart. Hver enkelt fjær er i tillegg mest blå innerst, så svart/gråsvart og ytterst hvit. Det kan best forstås ved å se på dette nærbildet av fjærene til Nr5.

Fjærene består av skaftet (rachis), den tydelige pinnen i midten av hver fjær. På hver side er en fjærfane (vexillum), og den fanen som peker utover og fremover fra vingen er den smaleste, slik at hver enkelt fjær får oppdrift og fungerer som en flyvinge. I tillegg buer hver fjær på samme måte i lengderetningen, og hele vingen også er formet slik. Ut fra fjærskaftet kommer fjærstrålene (rami), og utfra disse igjen er de nesten mikroskopiske bistrålene (radii) som hekter seg sammen omtrent som borrelås ved hjelp av heftekrokene (hamuli). Du kan lese mer om bl.a. fuglefjær i denne PDF-filen eller via denne siden til Halvor Aarnes ved Biologisk Institutt, UiO.

Da jeg kom hjem i kveld manglet det en unge i kassen. Jeg begynte å lete etter den, og var spent på hvor den satt og om den hadde funnet på noe fanteri. Jeg oppdaget etter hvert at den hadde vært innom en blomsterpotte og revet løs noen nyplantede stiklinger fra den, som hadde falt på gulvet sammen med litt jord. Jeg lette videre og så på de faste stedene: vaglen, leselampen, gardinstangen, rundt buret, oppå bokhyllen... Og der var den. Helt bakerst på bokhyllen, der den nesten møter skråtaket. Der følte den seg sikkert trygg. Jeg tok med meg noen frø, litt hirse, kameraet og gikk opp på bordet for å komme til den. Jeg fikk den over på hånden, og den tok seg et par frø. Pita kom flyvende helt bort til meg og ungen to ganger, men turte ikke lande. Etter en liten stund gikk jeg ned og holdt den foran døråpningen til buret, og den gikk frivillig inn da den kjente seg igjen. Litt senere krabbet den inn i kassen, og sov der hele natten.


20061129_2-33_3-31_4-29_5-27_6-25_7-23_8-21 - Nr2 ut og inn, og Nr2 og Nr3 fløy
Nå er det Nr2 som går ut og inn av kassen. Den sov inne i kassen i natt, og kom ut igjen i dag tidlig. Jeg ga den et par frø og litt hirse fra hånden.

På kjøkkenet har jeg en potteplante som har blitt infisert med hærmygg, som har kommet inn gjennom vinduet og bosatt seg i potten. Jeg er i ferd med å få has på dem der nå. Til tider har disse irriterende krekene også formert seg i pottene på rommet mitt, men det er en stund siden. Jeg har de siste dagene observert et par av dem inne på rommet mitt, og et par ganger i nærheten av buret. De kjenner sikkert lukten av herlig undulatbæsj, men jeg håper og tror de ikke slår seg ned der inne. Jeg vil tro de ville blitt tråkket ihjel der i den godt befolk... befuglete kassen. Uansett er det ikke lenge til ungene er ute og kassen skal bort og desinfiseres.

Albinoene Nr3 og Nr4 fikk i dag hhv. en og to svarte prikker tegnet på med sprittusj på en vinge, for å lettere kunne skille dem fra hverandre. Jeg ville ikke tegne svarte flekker på hodene deres, så da får det heller være umulig å se forskjell på dem akkurat mens de titter ut av kassen. Albinoene Nr6 og Nr7 er fortsatt lette å skille fra hverandre, om de skulle finne på å titte ut, men Nr3 og Nr4 har fått åpnet alle fjærene rundt hodet nå, så de ser like ut. Ved å måle fjærlengder på stjert og vinger går det foreløpig å skille dem uten tusjfarge også, men det er ikke så lett å ta på øyemål i farten.

Nr3 hadde halve kroppen utenfor kassen i formiddag, dvs. at den satt i kasseåpningen en liten stund.

Da jeg kom hjem fant jeg Nr3 sittende på gulvet borte ved bokhyllen. Den hadde nok også sittet oppå bokhyllen en stund, for jeg fant tre bæsjer på gulvet ved det ene hjørnet. På vaglen satt Nr2 sammen med de tre voksne og så ut til å være veldig rolig og bekymringsløs der den satt. Mens jeg tok bilder av Nr2 fløy Nr3 mot gardinen og etter et lite dunk i veggen landet hun i gardinen og klatret opp på gardinstangen. Hun hadde klart å fange en stor hybelkanin med høyre fot. Eller hybelkaninen hadde angrepet den. Jeg måtte uansett gripe inn og fjerne den. Etter en liten stund bar jeg begge to bort til døren til buret, der jeg lot dem få velge om de ville gå inn, og begge gikk inn frivillig. De er enda så unge og uerfarne at de faktisk ikke helt forstår hvordan de kan komme seg fra A til B (her: buret) ved å fly, så litt hjelp fra meg er nødvendig.

Den nye eieren av undulat Nr2 sendte meg et MMS-bilde av ham og fuglen i ettermiddag, og han skrev: "Den er vilt tam, og han har fløyet ca. 4 ganger". Jeg tror den fikk navnet Kårni/Corny eller noe i den duren. Hm... Den var ikke så kulerund da jeg ga den fra meg. Kanskje den har svelget en golfball? Hehe. Det er nok bare et synsbedrag på bildet fordi den strekker hals bort fra kameraet. Jeg har opprettet en mappe der du kan se bilder av undulatene som har flyttet til sine nye eiere, og det er veldig hyggelig om de nye eierne sender meg bilder av undulaten på e-post eller MMS. Jeg syns det er veldig ålreit å få tilbakemeldinger om hvordan det går med undulatene, og jeg bidrar gjerne med tips hvis noen lurer på noe.


20061130_2-34_3-32_4-30_5-28_6-26_7-24_8-22 - Nr2 og Nr3 flyr igjen
Nr2 tok seg en ny flytur ut i dag, og landet faktisk helt uten problemer på vaglen. Kanskje den tjuvtrente en del i går? Etter en stund tok jeg den ned, bar den bort til vinduet og litt rundt i rommet på fingeren min, og endte opp borte ved buret. Der fikk den litt mat fra hånden min, slik at den blir tammere. En drøss albinoer og Nr5 titter mye ut av kassen nå for tiden. Jeg tror ikke albinoen Nr7 gjør det noe særlig enda, men de andre gjør nok det nå.

Nr2 satt oppå en kasse/ramme jeg har med et sivspurvrede og bilde av en sivspurvhann som mater sine unger i Heimdalen, Jotunheimen, der jeg har gjort feltarbeid i forbindelse med mine studier av adferden til denne arten. Jeg prøvde å ta et bedre bilde av Nr2 og rammen, men klarte dessverre ikke å få motivet i fokus mer enn første gang. Nr3 var også ute på sin andre flydag, og hadde satt seg til rette helt øverst på snoren til vaglen, akkurat slik som Nr3 fra forrige hekking den 3. oktober.

Trepi bet Nr3 to ganger i en tå fra innsiden av buret mens hun satt på taket og fikk mat av hånden min. En liten skjell-/hudflis løsnet, og hun fikk litt vondt, men det ble ikke noe blødende sår. Jeg var litt engstelig for at hun skulle forbinde smerten med meg, siden hun ikke så det var Trepi som bet mens jeg ga henne mat. Hun var først litt skeptisk til maten etterpå, men tok seg et par frø til litt senere.

Trepi og Pita paret seg på leselampen i kveld, og jeg fikk tatt noen bilder av dem.


20061201_2-35_3-33_4-31_5-29_6-27_7-25_8-23 - Tre ute, to flyr
I dag poppet tre undulater ut av kassen; Nr2 og albinoene Nr3 og Nr4. Nr2 tok seg flere flyturer, og fløy nesten prikkfritt. Den klarte også å komme seg fra vaglen tilbake til buret, men med en mellomlanding på dataskjermen. Nr3 insisterte på å komme ut av buret etter at hun hadde spist litt hirse fra hånden min, og fløy rett i vindusruten min, selv om jeg har persiennen halvveis nede og resten av vinduet er dekket med mange klistrelapper. Feilen var at jeg hadde persiennen litt høyere opp i dag enn vanlig, så glippen mellom den og lappene nedenfor var for stor, slik at det så ut som det gikk an å fly der. Feilen er nå rettet. Nr3 ble ikke skadet, for hun holdt lav hastighet. Hun fløy videre derfra og bakset mot veggen til den havnet på gulvet, før den fløy videre derfra i full fart mot skråtaket mitt. Hun traff det, og nødlandet på toppen av skapet. Etterpå hjalp jeg henne opp på vaglen, der hun fikk sitte med de voksne og Nr2. Senere holdt jeg henne foran buret, slik at hun kunne gå inn der. Nr2 fant ikke veien inn i buret selv, men ville inn i kassen. Jeg hjalp den ned til døren, og hun gikk inn, og videre helt inn i rugekassen. Nr4 kom ut av kassen litt senere.

Nr3 og Nr4 er litt mer engstelige får meg enn Nr2 foreløpig, men jeg mistenker Nr2 for å være hann, og alle albinoene er jo hunner. De biter eller forsøker å bite mer også. Ikke spesielt meg, men de er litt aggressive mot de voksne. Nr3 fikk seg jo dessuten en støkk da Trepi bet henne mens jeg ga henne mat fra hånden min i går.

Jeg tok Blåfuglen, Nr5 ut av kassen og bort til vinduet for å ta et par bilder og temme henne litt. Jeg løfter opp de fleste hver dag, og holder hånden litt nede i kassen, men jeg nevner det ikke her og tar ikke bestandig bilder. Dette for å temme dem litt. De jeg løfter noen centimeter opp lar jeg hoppe tilbake ned i kassen selv, og jeg holder aldri rundt dem slik at de ikke tror de er fanget. Hvis Nr2 er inne, klatrer den gjerne opp på kanten av kassen mens jeg hilser på ungene, men hopper også ned igjen av seg selv.

Hvis noen lurer på hvor tamme fuglene blir innen jeg selger dem, så har jeg noen videoer av de tre ungene fra forrige kull som viser litt av hva de kan gjøre:
Sovner på fingeren (.avi, 9 MB)
Krabber rundt på hånden (.avi, 60 MB)
Hopper til hånden (.avi, 61 MB)
Flyr til hånden (.avi, 8 MB)
Er du heldig kan du klø den rundt halsen (.avi, 46 MB)


20061202_2-36_3-34_4-32_5-30_6-28_7-26_8-24 - Tre ute og flyr, kasserens og nye egg snart?
Nå er både Nr2, Nr3 og Nr4 ute og flyr. (Nr3 har fått merket sin venstre vinge med én svart prikk (albino nummer en), og Nr4 har to prikker (albino nummer to) på høyre vinge. Dvs. de to prikkene er ikke så tydelige og definerte, men likevel.)

Pita er veldig aggressiv mot ungene, og de hopper unna henne så fort de kan. Også Trepi napper dem litt i halen og kan bite dem i tærne. Ingen har heller fått noe mat av Pita etter at de kom ut, bortsett fra Nr2 har jeg såvidt sett få én gang. Det kan være flere årsaker til at Pita jager dem og ikke mater dem: For det første har hun fortsatt mange unger igjen i kassen hun må prioritere å mate, og de tre eldste kan jo i prinsippet klare seg selv. De er dessuten fetet opp litt av Pita før de kom ut, slik at de har litt å gå på, og jo mer sultne de blir jo tøffere blir de til å utforske omgivelsene på leting etter mat. Først når de siste ungene har kommet ut og ikke trenger så mye mat å vokse på, tipper jeg Pita kan gi ungene som har kommet ut mer mat, dersom de trenger det, eller tigger om det, og hvis Pita har kapasitet. For Pita vil sette i gang med ny hekking så fort som mulig, og vil trolig begynne å legge egg i løpet av noen dager; kanskje allerede før siste unge har kommet ut av kassen. Nr8 er bare snaue tre uker gammel, og trenger definitivt noen dager til i kassen, så jeg kan ikke kaste dem ut og fjerne kassen. Jeg håper jeg greier å stoppe Pita fra neste hekking, men det parres stadig her nå.

Fra ca. 22. november og i løpet av en ukes tid har Pita gradvis flasset av det ytterste laget av vokshuden (ceres) rundt neseborene. Fargen var lysebrun, og er nå hvit med litt blåtone. Dette betyr nok at Pita gjennomgår en hormonforandring, og gjør seg trolig klar for ny hekking. Riktignok flasser de jevnlig over nebbet, men dette på påfallende samme tidspunkt som under forrige hekking.

Den yngste ungen strakk hals for å få mer frisk luft i dag. Det ser ut som en serie krafige gjesp. Jeg vet ikke hva det kom av, og var litt engstelig for at noe var galt med den. Jeg hadde likevel en antakelse om at det kunne være litt dårlig luft i kassen, på grunn av mengdene avføring, blandet med flis, som ligger og "gjærer". Jeg har lest man ikke bør rengjøre kassen mens det er unger der, men jeg antar det da menes full rengjøring med vann og desinfisering. Under forrige hekking skrapte og støvsugde jeg jevnlig ut møkk, og la da de tre ungene i en tallerken med en myk klut så lenge. Denne gangen har det ikke vært noe problem med møkk som klumper seg på føttene, fordi jeg har hatt i sagflis som har absorbert fuktigheten raskt. Men ettersom de åtte ungene denne gangen vokst og det ble vanskelig å få ut gammel sagflis og møkk, og mye styr å ta ut åtte unger samtidig, har jeg bare tilført mer frisk sagflis. I dag var det bare fire unger igjen i kassen, så jeg tok dem ut og plasserte dem på bunnen av det andre buret jeg har. Jeg brukte en gaffel og en ubrukt matkopp til å skrape det ut, og jeg ble overrasket over hvor tykt laget med guano og sagflis var! Det var hele to-tre centimeter tykt! Det var lett å fjerne, og jeg la inn ny, frisk sagflis. Jeg la de litt redde ungene tilbake, og de gravde seg litt ned i sagflisen og presset seg inn i et hjørne. Jeg skiftet samtidig sand i begge burene.

I kveld falt nesten Nr5 ut av kassen, da den fikk begge vingene på utsiden av kasseåpningen, og de fungerte som mothaker da Pita ville prøve å få henne tilbake inn i kassen. På merkeligvis greide den til slutt å vrenge og brette seg inn igjen uten først å gå ut og snu.


20061203_2-37_3-35_4-33_5-31_6-29_7-27_8-25 - Tre i "barneburet", Nr2 er utbryterkonge, Nr5, Nr6 og Nr8 falt ut
Tre unger er ute og flyr også i dag. De gjør nesten ingen forsøk på å lære seg å spise på egenhånd, men spiser villig av hånden min og av hirse, egg og brød jeg fester på burtaket. Før jeg gir dem fra meg bør de vite hvor de vanligvis finner frø - i matkopper og matskåler. De føler seg trygge i de voksnes bur, bortsett fra når Pita kommer for nær og jager dem, men de vil helst ikke sitte på bunnen av buret. Jeg forsøker derfor å sette alle de tre eldste ungene, Nr2, Nr3 og Nr4, inn i "barneburet" som står ved siden av "voksenburet". Der vil de forsøke å komme seg ut, og derfor utforske hele buret i forsøket. De krabber og flakser litt småpanisk rundt, men de må venne seg til å være i et fremmed bur før eller siden uansett, så i løpet av noen timer vil de føle seg hjemme også der. Hovedpoenget med å sette dem inn der, er likevel altså at de i forsøket på å finne veien ut, vil oppdage matskålen på bunnen av buret og/eller matkoppene på veggen. Mens de føler seg innestengt og leter etter utgangen, holder jeg meg unna, slik at de ikke forbinder meg med fangenskapet og blir skeptiske til meg.

Min første undulat, Tako, greide for egen hjelp å rømme fra buret dagen etter at jeg kjøpte ham i 1990. Han fløy ut i stuen og kræsjet et par ganger i vinduet før moren min fikk fanget ham og satt ham i buret igjen. Tilfeldigvis fikk jeg filmet at Nr2 greide å rømme fra barneburet i dag, på akkurat samme måte. Matkoppene er rømningstunnelen. De ser ut som en åpning, og ettersom bakveggen faktisk kan trykkes opp og ut, klarer de akkurat dette trikset. Rømningsvideoen kan du se her, og den er absolutt til skrekk og advarsel til alle som tror de har et rømningssikkert bur. Løsningen er å f.eks. bruke litt teip til å sikre med.

Jeg fant etter hvert ut at det kanskje er en idé å la dem få komme ut en tur, etter omtrent en halvtime i buret. Da vil de kanskje tro de ikke er helt innestengt neste gang. Jeg er likevel ikke helt sikker på hva beste læringsteknikk er.

Både Nr5 og Nr6 falt ut av kassen i dag (Nr6 to ganger, før Nr5 kom ut), og Pita gjorde alt i sin makt til å overtale dem til å gå tilbake. Pita ser ut som om hun biter etter dem, men sammenlignet med når hun faktisk gjør det, så er det faktisk en tydelig forskjell i adferden. Senere falt Nr6 ut enda en gang, og da jeg senere plasserte den på kassepinnen valgte den å gå ned på en av burpinnene isteden. Der satt den i lang tid og pusset fjærene, men senere fant den veien inn igjen i kassen. Nr1 tok seg en tur inn i kassen og ut igjen, og hun klarte dessuten å fly inn i buret for egen hjelp noe senere. Det er første gang jeg har sett en av ungene har klart å fly inn i buret.

Pita bet Nr1 i tærne i dag, og hun blødde litt, men hun fikk ingen varige mén. Ungene er i utgangspunktet ikke redd for noe særlig, og kanskje dette er en måte Pita lærer dem at farer kan dukke opp når som helst, slik at de lærer å reagere raskt for å unngå smerte senere. I tillegg til å jage dem bort fra redet, som nevnt i går. Enda en årsak kan være at det er viktig å få ungene bort fra redet og ikke minst rugekassen når de vokser opp, for at de ikke senere skal bli konkurrenter om territoriet (kassen, maten m.m.). Hunnundulater i naturen kan ødelegge eller spise andre hunners egg og foreta infanticid (drepe unger) for å overta en kasse eller for å senke konkurransen om mat i lokalområdet, eller kanskje for å overta en bedre hann. De ungene som akkurat har forlatt redet kan også finne veien tilbake inn i hulen, og der risikerer de å ødelegge nye egg eller forstyrre moren i ruging eller egglegging. At unger virrer rundt reirplassen i naturen kan også tiltrekke oppmerksomhet fra predatorer/rovdyr, som kan angripe både unger, voksne og nye egg. Mine undulater i fangenskap har trangere om plassen, noe som kan gi noe høyere enn naturlig konfliktnivå. I naturen faller kanskje ungene ned på bakken eller til en annen gren i treet, eller de flyr til et annet tre, og slik holder de større avstand til moren og utgjør ingen konkurranse eller noe problem for moren i like stor grad som i og rundt buret her.

Nr4 fant ut at det er mat å finne på duken/kommoden under buret.

Bitte lille Nr8 fant faktisk veien ut av kassen og jeg fant henne klatre rundt inne i buret i kveld. Hun har ikke så mye fjær enda, og er absolutt ikke klar for livet utenfor kassen. Jeg tok henne ut og lot henne hoppe frivillig og ivrig ned til småsøsknene gjennom kassetaket.

Da kvelden kom plasserte jeg alle de tre løse ungene i voksenburet. Nr4 sov i kassen, mens de to eldste sov på en pinne i buret. Bortsett fra litt krangling i går kveld, tror jeg de fikk sove stort sett i ro.


20061204_2-38_3-36_4-34_5-32_6-30_7-28_8-26 - Fem ute og flyr
Nr2 og Nr3 sov altså utenfor kassen i natt, og de tre eldste fløy ut av buret noen minutter etter de våknet og jeg åpnet døren. De fikk litt mat fra hånden min og matkoppen jeg festet på utsiden av veggen til barneburet i går. Der får de også vann om de ønsker. De har tilgang til dem via taket på voksenburet. I kveld eller i morgen plasserer jeg disse rett på innsiden av voksen- eller barneburet, slik at de venner seg til å finne mat på innsiden av bur. På onsdag ettermiddag, i overimorgen, leveres de til dyrebutikken, dersom ikke en av dem (trolig Nr2) blir kjøpt av en dame som ringte i går kveld.

Nr5 poppet ut av kassen igjen i dag. Kanskje for godt?

Jeg ga alle de voksne og de tre eldste undulatene en behagelig dusj i dag. Spesielt albinoene er litt møkkete bak for tiden, etter ukene i kassen og løs ungeavføring. Etter noen dusjer eller bad til hos sine nye eiere, og iallfall etter tremånedersmytingen, vil de bli rene og kritthvite. Apropos fargen, så kan man noen ganger se lyset fra blitsen brytes i noen av fjærene deres slik at de får et blåskjær. Mange farger i naturen skyldes brytning av lys i strukturer, og er ikke laget av fargestoffer/pigmenter. De ultrafiolette fargene til undulater lages slik.

Jeg fant Nr5 i en blomsterpotte da jeg kom hjem, så den hadde fløyet for første gang. Jeg hjalp den til buret, der den ble omsvermet av de tre eldre søsknene, Nr2, Nr3 og Nr4.

Jeg fikk dessuten se Nr2 leke med Nr5 (video, 40 MB). Ikke at de syntes det var morsomt, antakelig, men kanskje for å påpeke rangen, vurdere sin "motstander" eller å trene på å holde balansen på ryggen til en annen undulat, slik hanner gjør når de parrer, eller noe annet. Lek er vanligvis trening på noe de senere skal gjøre i fullt alvor når de blir voksne.

Mens jeg lagde mat kom Nr6 ut av buret på sin aller første flytur. Jeg hørte en rar lyd fra kjøkkenet, og da jeg lukket opp døren skjøv jeg Nr6 bortover gulvet med døren. Det jeg hørte var Nr6 forsøke å lande på døren, men mislykkes, og seile ned langs døren til gulvet. Heldigvis var jeg forsiktig da jeg åpnet døren.

Hun hadde lyst til å fly mer, men var også usikker. I denne videoen (38 MB) kan du se hvordan hun forsøkte å måle avstander ved å sitte på hånden min og ta hodet opp og ned og fram og tilbake, for å få mer dybdesyn slik som også f.eks. ugler gjør. Vi mennesker har ganske stor avstand mellom øynene, mens f.eks. undulater ikke har det. Isteden vurderer de iblant avstander ved å flytte hodet isteden, slik at de dermed får se gjenstandene fra to forskjellige vinkler. Det kan vel kalles triangulering eller bruk av parallakse, slik mennesker gjør landmålinger og estimerer avstander i verdensrommet. Så bæsjet hun i hånden min...

Nr3 og Nr6 sovnet senere på hånden min. Nr6 skjønte ikke hvordan hun skulle spise enda, siden hun fortsatt er veldig ung og uerfaren, men Nr3 spiste seg mett på hirse og sovnet sammen med Nr6. Nr3 balanserte på ett bein på tuppen av fingeren min. De sov slik i omtrent ti minutter.

I går og i formiddag lærte de tre eldste fuglene å spise av matkoppen som hang på en vegg på utsiden av barneburet. I kveld var tiden moden for å flytte matkoppen til innsiden av burdøren. Jeg viste dem dens nye plassering, og like etterpå kom og gikk de til den for å spise etter eget ønske.

De tre eldste ungene, altså Nr2, Nr3 og Nr4 plasserte jeg i barneburet i kveld, sammen med Tako. Poenget med å sette ham i barneburet med ungene var nettopp fordi jeg antok han ville være rolig, og dermed ha en smitteeffekt til ungene for å få dem rolige også. Antakelig fungerte det, for ungene falt faktisk raskt til ro i løpet av et par minutter, men jeg skjønte fort at Tako ikke burde vært der. Han også roet seg ganske bra, men jeg så at han var stresset; han mistrivdes fordi buret plutselig så annerledes ut, naturlig nok. Han var jo i et annet bur for første gang. Han har fått seg sine faste, gamle vaner og rutiner, og å ha ham i nytt bur, borte fra Trepi og Pita var for uvant, så jeg flyttet ham tilbake til voksenburet.


20061205_2-39_3-37_4-35_5-33_6-31_7-29_8-27 - Nytt egg!
De tre eldste albinoene, Nr3, Nr4 og Nr6, og den grønne, gule og grå Nr2 flyr i dag. Nr5 forsvant inn i kassen igjen i går, og sov lenge i dag. Det er plutselig blitt god plass og kanskje litt ekstra mye mat fra Pita der inne, og kanskje det er derfor den ikke har noe hast med å komme ut, enda den er eldre enn Nr6 som er ute.

Ungene har etter hvert begynt å krabbe fra taket ned til burdøren, der de finner seg mat. De tre eldste vil uten problemer greie seg på egenhånd nå. De ville helt sikkert greid seg fint før dette også, men nå er de iallfall veldig tamme og forbinder innsiden av buret med et trygt sted de finner mat og vann. I morgen, onsdag, får jeg hjelp til å kjøre dem til dyrebutikken, dersom ingen melder seg for å kjøpe dem privat. I dyrebutikkene koster undulater vanligvis 375-425 kroner. Jeg selger dem til dyrebutikken for 150 kr stykket, og privat altså for 200.

Alle ungene flyr stort sett veldig bra nå, og klarer fint å lande der de vil. De har lært å kontrollere farten, slik at de greier svingene og landingene bra, og de har lært å lande de samme faste stedene som de voksne. Unntaket er naturligvis den yngste som flyr i dag, Nr6. Hun havner i blant på gulvet etter litt baksing mot veggene.

De tre eldste ungene parerer nå stort sett alle framstøt fra de voksne, og de klarer å holde de voksne unna matfatet når de selv spiser. Dessverre hender det fortsatt at Pita eller Trepi klarer å bite dem i en tå fra innsiden av buret mens ungene sitter på taket.

Blåfuglen, Nr5, kom etter hvert også ut, og fløy veldig forsiktig rundt i rommet, i motsetning til mange av de andre som hadde for stor fart. Den spiste gjerne av hånden min, da den så alle de andre gjorde det. Nå flyr hele åtte undulater rundt i mitt 22 kvadratmeters rom...

Både Nr7 og Nr8 har nå også vært ute av kassen, men de overtales av Pita til å gå inn igjen. Nr8 er nå dekket av nok fjær og dun til å kunne forlate kassen for godt. Nr2 var første gang ute av kassen da den var 24 dager gammel, og Nr1 26 dager gammel, og var mye ute og stelte seg fra de var 28-29 dager gamle. Nr7 og Nr8 er derfor modne for å komme ut. Jeg må vurdere å ta bort rugekassen i morgen, så ikke Pita starter et nytt kull. Legger hun egg i dag, vil det klekke 21. desember, og fortsette gjennom hele julen. Undulatene mine krever (bokstavelig talt) egg, brød og frukt hver dag, og det blir litt mye å be mine naboer og "feriedyrepassere" om å gjøre hver dag.

Nettsiden blir ikke oppdatert før torsdag. Noen av kjendisungene kan snart sees hos Dyregod Zoo på Oslo City, men jeg fikk en ny henvendelse i dag, så kanskje noen blir solgt før det.

Da jeg kom hjem satt en drøss fugler rundt omkring på rommet mitt. Nr7 og Nr8 var fortsatt i kassen, men litt senere kom Nr7 ut. Alle de seks eldste ungene hoppet opp på hånden min, noen med litt hjelp, og de spiste litt hirse og frø mens jeg tok bilde.

Jeg hadde tenkt å fjerne rugekassen i kveld, men tenkte jeg skulle vente til litt utpå kvelden, i tilfelle Pita hadde et egg hun skulle legge. Hun var mye i kassen, så jeg tok ingen sjanser. Klokken halv ni på kvelden kikket jeg ned i kassen, og der satt Pita helt "svett", med halvåpent nebb, med vingene litt opp og pustet og peste for å frigjøre seg med overskuddsvarme. Rett bak henne lå et blankt, fuktig nylagt egg. Jeg var litt usikker på hva jeg nå skulle gjøre, og valgte å vente til i morgen med å ta avgjørelsen. Om jeg fjernet egget og evt. hele kassen i kveld, var jeg redd for at Pita og de to yngste ungene, som fortsatt vil sove i kassen, skulle bli forvirret og ikke klare å falle til ro for natten. Dessuten så jeg for første gang at Trepi matet Pita direkte gjennom kasseinngangen, og det fikk meg til å lure på om hans etter hvert så imponerende gode bidrag med matingen kan gjøre det forsvarlig med enda et kull.

Jeg plasserte alle ungene fra Nr2 til Nr6 i "barneburet", og de tre som fant seg plass på den øverste sittepinnen falt raskt til ro, men de to siste krabbet og falt og bakset rundt i buret. Jeg fikk en idé om at jeg kunne flytte en av de lavere sittepinnene opp slik at den kom på høyde med den øverste. Dermed fant også de to siste roen. Det var altså løsningen - de ønsker å sitte høyt oppe og gjerne tett inntil søsknene sine. Litt senere begynte likevel Nr3, den eldste albinoen, å klatre rundt etter en liten "krangel" med Nr2, tror jeg det var. Hun falt ikke til ro igjen, så jeg plasserte henne tilbake i voksenburet.

Nr3 har blitt litt mobbet av Pita. Hun ville veldig gjerne inn i kassen i går, fordi hun var sulten, men ble jaget i full fart ut av Pita flere ganger. Hun har blitt bitt i begge føttene, og har fått nappet ut en del fjær fra hodet. Hun har dessuten fått tilgriset seg selv med en del avføring bak, men det går nok bort i vask. Jeg skjønte hun var veldig sulten i går kveld, men forstår ikke helt hvorfor. For sikkerhets skyld tok jeg henne derfor ut av voksenburet og ga henne en bit hirse hun spiste seg mett på i hånden min, mens jeg så på tv. Deretter satte jeg henne tilbake, mett og fornøyd, i voksenburet, og hun fant seg en plass der Pita ikke plaget henne. Nr7 og Nr8 sov i kassen.


20061206_2-40_3-38_4-36_5-34_6-32_7-30_8-28 - Egg og tak fjernet, dorull lagt inn, og tre til dyrebutikken
Alle ungene unntatt Nr8 et ute og tasser, spiser, drikker, kvitrer og flyr. Jeg forsøkte å ta ut både Nr7 og Nr8, men Nr8 insisterer på å fortsatt være i kassen, og krabber inn igjen, og Pita hjelper til. Nr7 er ikke lenger interessert i kassen, men vil helst sitte stille på taket av buret. Hun flyr nok i løpet av dagen.

Jeg ga Nr1 litt spesialbehandling i dag også, og hun fikk spist og slukket tørsten. Alle ungene fikk vann fra vanntanken, som jeg løsnet og holdt fram til dem etter tur. Siden få eller ingen av dem visste hva det var, dyttet jeg tuten helt bort til nebbet slik at de kjente det var fuktig. Etter å ha fått fuktet tungen, skjønte de etter noen sekunder at her var det noe de har lyst på, og svelget i seg mange slurker til de ikke ville ha mer.

Så var det problemet med Pita, som tydeligvis ikke har tenkt på at hun (og jeg) kanskje trenger en hvil og juleferie. De to yngste ungene jogget rundt i kassen i går kveld og i dag tidlig. Nr7 gikk ut, men Nr8 der sammen med en og annen av de eldre som rakk en tur innom før Pita jaget dem ut igjen. Ved begynnelsen av denne hekkingen, spiste Pita opp det første egget som kom før jeg fikk solgt alle ungene, og hovedårsaken var trolig at ungene forstyrret henne i kassen under de første dagene av rugingen. For å få i seg bl.a. eggets proteiner, fett og vitaminer, og for å slippe å ha et råtnende egg i eller utenfor kassen, er nok det beste i naturen å spise det opp dersom ikke hekkeforholdene er nærmest ideelle. I naturen hekker undulater når forholdene er gode, etter sjeldne regnskyll når naturen blomstrer opp og produserer mat. Innendørs får de mat nok hele året, og forholdene er derfor slik at de tror de kan hekke kontinuerlig gjennom hele året. De kan legge hundre egg i året. Høns legger jo også våre frokostegg kontinuerlig gjennom året, men de får meget næringsrik mat for å klare det, og dessuten lever de ikke så lenge til tross for dette. De slites ut, og f.eks. tærer kalkforbruket på skjelettet og generelt er hekking slitsomt og energikrevende. Jeg vil også tro at de lett kan få infeksjoner i kroen, på grunn av all maten som skal svelges og gulpes opp igjen. Professjonelle oppdrettere velger derfor å bare tillate undulapar tre hekkinger i året. Pita, Tako og Trepi har nå holdt på siden 27. mai til i dag, den 6. desember. Det første hekkeforsøket førte ikke til unger, men de to påfølgende førte til unger, og ungefasen er trolig den mest slitsomme for dem. Til tross for at det ikke er tre fullbyrdede hekkinger, velger jeg likevel å stoppe henne nå. Trepi vil sikkert være en like god far og bidra med mating ved neste anledning en gang i 2007, som han har vært på slutten av denne hekkingen.

Siden Pita allerede er i gang med egglegging, tør jeg ikke fjerne kassen, ettersom det er en viss risiko for leggenød - at hun ikke finner noe sted å legge egget, og det blir sittende fast slik at hun dør. I tillegg, men ikke avgjørende, er Nr8 fortsatt i kassen. Løsningen jeg prøver er isteden å fjerne taket på kassen, slik at Pita tør være der, men muligens finner det uholdbart å hekke der. Dersom det ikke forhindrer henne i å legge neste egg, forsøker jeg å legge inn noe som er i veien for henne der inne, men ikke så stor og skremmende at hun ikke tør være der og evt. legge neste egg, dersom hun utvilker et til. Alle egg vil bli fjernet underveis, og lagt i kjøleskapet. Om ikke noe fungerer, lar jeg henne legge ferdig før jeg fjerner kassen.

I tilfelle mangelen på lokk ikke er nok til å forhindre Pita i å legge egg, la jeg også inn en dorullhylse i kassen. Denne gjør det trangere der. Pita forsøkte å fjerne den, men det er ikke lett.

Nr7 tok seg etter hvert en flytur, og spiser villig hirse av hånden min sammen med alle de andre. Nr7 flyr også ganske forsiktig, slik som Nr5. Nr2 har blitt en skikkelig racer til å fly, og ser ut til å ha full kontroll. Han kan fly både fort og sakte, og svinger gjerne helt bort til hjørnene i rommet, stopper, snur og flyr videre. Han stuper over vaglen, bråsnur, og flyr tilbake til buret, eller flyr under den, snur og lander på den. Når den letter fra fra vaglen kaster den seg iblant rett ned i svalestup og flyr videre med full kontroll. Han ser ut til å ville bli bestevenn med Trepi, og følger gjerne Trepi til gulvet, pulten, stolen, tv-bordet, bokhyllen, og de faste landestedene. I det siste har Trepi vært usedvanlig utforskende på rommet mitt, noe Pita og Tako aldri har gjort. Jeg antar Trepi har lett etter en ny "hul trestamme" til å ha neste kull i, siden rugekassen jo er velbrukt og møkkete nå. Pita har derfor noen ganger fulgt etter ham til potteplanter og diverse potensielle huler. Ungene har heller ingen faste vaner når det gjelder landingsplasser, så de lærer fort av Trepi og de tøffeste ungene som har funnet nye landingsplasser. De oppfører seg som flokkdyrene de faktisk er, og leter etter mat sammen med flokken.

I skrivende stund har jeg Nr6 på hodet og Nr5 på skulderen... Jeg regnes for tiden som flyplass og drive-in matstasjon.

Nr5 og Nr7 gikk inn i kassen igjen for å få mat, og Pita har ikke lenger noe egg å ruge på så hun har god tid til mating. Nr6, derimot, foretrekker å spise frø og hirse uten hjelp.

Nr3 har litt vondt i venstrebeinet i dag, og hviler mest på høyre bein. Pita har bitt henne i et par av tærne, og hun har blødd litt, men det er ikke noen alvorlige sår. Beinet er likevel kanskje litt hovent, men hun er frisk og rask, flyr rundt eller sitter og småpludrer, og har god apetitt på frø, hirse og vann. Om en dag eller to er nok beinet helt bra igjen.

Jeg tok noen bilder av meg med alle ungene på hendene og skuldrene. Nr8 ville gjerne klatre inn i (det altfor lange) håret (som snart frisøren får glede av i klippe bort) i nakken min. Nr8 er fortsatt ganske liten, så den ble plassert tilbake i kassen før moren holdt alle.

Jeg puttet litt senere de tre eldste ungene, Nr2, Nr3 og Nr4 i en pappeske, tullet et håndkle rundt og kjørte bil i regnværet og +3 grader de få 250 metrene til t-banestasjonen, der de fikk kjøre Oslo Sporveiers fine, nye t-banetog. Det var dog ikke mye de merket til det, der de satt i mørket i den forhåpentligvis lune esken på vei til Dyregod Zoo på Oslo City handlesenter. Der traff vi sjefen Jim, som delte kanarifuglburet i to og slapp undulatungene inn i halvparten. Nr2 kom raskt ut av esken, men albinoene klatret på lufteribbene lengst inn i kassen, men omsider fikk Jim dem ut. I dyrebutikkburet bakset de litt i tak og vegger før de forstod at de ikke hadde så god tumleplass som på hybelen min lenger. Jeg tok litt film og bilder av seansen.

Vel hjemme igjen senere på kvelden, plasserte jeg Nr5 og Nr7 i barneburet der de gjerne ville være. De hadde allerede sovnet på taket av buret, så de sov videre med en gang jeg plasserte dem på øverste pinne i buret. Nr6 og Nr8 hadde gått til ro i rugekassen så de fikk sove der. Pita sov ute i buret.


20061207_5-35_6-33_7-31_8-29 - Bare fire igjen, enda en dorull
Nå er det bare fire unger igjen her: Nr5, Nr6, Nr7 og Nr8. Noen er ute og trasker på taket av burene, og finner litt mat her og der. og noen ganger hopper de ned i kassen i håp om å få litt ekstraservice fra Pita, noe hun helst vil unngå. Likevel får de seg litt mat i blant, ved hjelp av svært høylyt tigging. Nr7 og Nr8 sitter fortsatt mye i kassen, og får også mat av Pita.

Jeg la i enda en dorull for å gjøre det enda trangere for Pita, men det ble litt for trangt, så jeg brettet den sammen så den ble litt mindre. Pita må ha plass til å legge dagens egg, dersom hun må det. Ungene ser ut som om de har det gøy med rullene, og flytter rundt på dem. Eventuelt vil de bare ha bort de svære greiene som er i veien.

Temmingen fortsetter nå for fullt med de fire siste ungene, og de får stadig servert hirse og frø fra hendene mine.

Nr7 landet ved et uhell i klatretreet, som er et byggverk av bjørkekvister med en australsk stuevin voksende i midten. Nr5, Nr6 og Nr7 sovnet på taket av buret, før jeg fikk plassert dem i barneburet der de sov videre. Nr8 sov i kassen, og jeg la på taket for natten. Pita sov i buret, som hun har gjort i det siste.

Tako har pratet litt med Nr5 et par ganger de siste dagene. Ellers holder pysete Tako seg stort sett på to fuglebredders avstand fra alle sammen.

Pita la ikke noe nytt egg i kveld, men parret med Trepi.


20061208_5-36_6-34_7-32_8-30_(2-42_3-40_4-38) - Fredeligere, besøkte de tre eldste
Det er nå litt fredeligere hjemme hos meg, og det er litt færre unger å ta bilder og video av, og å skrive om her. Ungene går veldig enkelt til og fra kassen som de vil, siden taket er fjernet. Der får de mat av Pita, men det får de også av meg, og fra matkoppen og hirsen som henger rett på innsiden av barneburet. Jeg må plassere dem der, siden de foreløpig ikke kommer seg dit for egen hjelp.

Kjemien mellom Pita og Trepi er fortsatt litt bedre enn jeg håper på, men om det heller ikke kommer noe egg innen sent i morgen kveld, kan jeg nok fjerne kassen.

Nr5 var litt uheldig i dag og ble sittende fast med en vinge på innsiden av barneburet, mens kroppen lå i sprekken mellom de to burene. Den hadde ikke vondt, annet enn fordi Pita bet mens den lå der, men satt rett og slett litt fast. Jeg forsøkte å tre vingen gjennom sprinklene igjen, men da virket fjærene som mothaker og jeg ville ikke skade den uskadde vingen. Løsningen var å løfte barneburet et par centimeter opp, og vingen var da helt fri og like fin. Nr5 satt noen sekunder med vingen i vinkel opp fra ryggen, men la den raskt ned da han fant ut den var uskadd. Nr5 sovnet så på buret, men fløy rundt som om ikke noe var skjedd etterpå.

Jeg tar sjansen på å skrive "han" om Nr5 nå, for han er mest sannsynlig en hann, slik som også Nr1 og Nr2 som jeg har solgt. Albinoene er som kjent hunner alle sammen, mens Nr8 mistenker jeg også er en hann.

Nr8 har nå fløyet både 10 og 40 centimeter. Første gang fra hånden min over på buret, og andre gang fra hånden min, over buret og rett ned i kassen. Den trives visst godt der nede.

Jeg tok en tur til Oslo City og fikk gleden av å treffe mine tre venner, undulatungene Nr2, Nr3 og Nr4. Alle var faktisk der! De virket fornøyde og spiste frø og hoppet rundt i buret. Nr2 hadde ikke vondt i beinet, slik hun hadde da jeg leverte henne (pga. Pita som hadde bitt henne litt i et par tær). Jeg tok noen uklare bilder, fordi kameraet naturligvis fokuserte på sprinklene og ikke undulatungene, men videoen ble i fokus. Jeg snakket med en jente som jobber i butikken, og da hun fikk vite at ungene var veldig tamme, sa hun at hun skulle forsøke å hilse på dem og gi dem noen godbiter fra hånden slik at de fortsatt er ekstra tamme og fine når de selges. Hun fortalte også at de har hatt store problemer med å få nok undulater til butikken, og som regel har de bare fått to og to, og de har blitt solgt veldig raskt. De selger undulater for 350 kroner stykket, og innkjøpsprisen fra meg var altså 150 kroner stykket.


20061209_5-37_6-35_7-33_8-31 - Pita la et egg til i den bombete kassen før den ble fjernet
Pita har vært tydelig baktung i dag, og etter kl. 17 gikk hun inn i kassen for å forsøke å finne plass til egget. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg gjør det vanskelig for henne å legge nye egg, men hun har fått spredt genene sine til hele 11 etterkommere i sommer, så det bør holde for i år.

Litt over halv åtte i kveld, satte Pita seg klar til å legge sitt andre egg i kull nummer fire. Jeg fortet meg å rydde til side dorullene, men lot dem være der inne og taket lå på, men med en glippe. Pita hoppet ut og inn igjen i kassen lynraskt, ettersom det tydeligvis var like før egget skulle komme. Kl. 19.41 lå Pita langstrakt i kassen, peste og gapte, og hadde øyelokkene stort sett lukket mens hun trykket ut sitt egg nummer 29 eller 30 siden slutten av mai i år. Like etter kom hun tydelig sliten og varm ut av kassen, holdt vingene ut fra kroppen og peste. Noen få minutter etter var hun avkjølt og normal igjen. Jeg stengte øyeblikkelig kasseåpningen med en dorull, og etter litt vurdering og rådslagning fjernet jeg hele kassen og la egget i kjøleskapet sammen med det første. I tillegg holdt jeg Pita adskilt fra Tako og Trepi til de gikk til ro for kvelden.

Ungene sovnet på burtakene og vaglen, og jeg forsøkte å sette dem i barneburet litt for tidlig i kveld. De var ikke trøtte nok da jeg gjorde det, så de ville ikke sette seg til ro. Jeg slapp dem derfor ut igjen, og lot dem tusle og fly litt mer rundt samtidig som jeg dempet lyset litt mer, og så sovnet de på nytt litt senere. Da puttet jeg dem i barneburet igjen, og de ble sittende i ro hele natten. Pita og Nr8 har blitt usedvanlig gode venner, og de sov ved siden av hverandre i voksenburet hele natten, sammen med Tako og Trepi på en annen pinne.


20061210_5-38_6-36_7-34_8-32 - Operasjon separasjon
Pita sitter i dag mye innestengt i buret, men ikke hele tiden. Nr8 har fått sitte noen perioder inne i buret, sammen med Pita. Ungene har tigget og fått litt mat av Pita gjennom taket, men hovedsaklig gjør de seg mette på frø de får fra meg eller i barneburet, når jeg plasserer dem der i døren. Pita er fortsatt aggressiv mot meg i buret, og kanskje mer aggressiv enn vanlig mot Tako og Trepi, som nå vegrer seg mot å gå inn i buret til henne når døren i blant er åpen.

Pita har vært ute noen turer, men jeg har passet på at ikke Trepi prater med henne og mater henne for mye. Prating, mating, bevegelser og diverse signaler fra Trepi (og Tako) stimulerer Pita til videre eggproduksjon, men at jeg forhindrer Trepi (og Tako) i for mye kontakt, i tillegg til at rugekassen nå er borte, vil forhåpentligvis stoppe eggleggingen. Selv om døren til tider er åpen, og Pita kan fly ut og hannene kan gå inn, så blir Pita gjerne sittende der inne alene, og hannene går heller ikke inn. Det skyldes mest sannsynlig at de tror døren er stengt hele tiden, men Pita kan også allerede være i ferd med å gå ut av hekkemodus. På den andre siden er det først i morgen at Pita er mest ivrig etter en paring for å befrukte neste egg. Forresten, i skrivende stund begynte Pita med "hønesang" i buret, dvs. at hun pludrer i kor med hannene som i øyeblikket sitter på vaglen og leselampen. Slik hunnsang er et tegn på at Pita er i hekkemodus fremdeles, og stimuleres trolig av hannenes pludring. Eneste måte å forhindre dem i å høre hverandre på, er naturligvis å sette dem i forskjellige rom. Det har jeg ikke mulighet til, her på hybelen, så forhåpentligvis faller hun gradvis ut av hekkemodus til tross for dette. Hvis ikke må jeg kanskje låne bort Pita til noen som kan passe henne i en periode.

Senere prøvde jeg å ha Trepi i buret, og Pita ute, men Trepi aksepterte ikke å være innestengt mens Pita var ute og klatret rundt ustanselig. Derfor slapp jeg ham ut, og da ble det en slitsom kamp mot hormonene til det forelskede paret. Omsider fikk jeg satt Pita i buret igjen, og der måtte hun sitte alene til kveldsroen senket seg.

Temmingen fortsetter hver dag, og alle ungene forbinder hendene mine med mat, og flyr og hopper på hendene mine selv om jeg ikke har mat. I blant stikker jeg nesen litt nærmere dem når de spiser, og prater litt uforståelig norsk til dem. Da forbinder de også ansikt og stemmer med mat. De vil derfor i utgangspunktet heller ikke være redd for hender og ansikt, men isteden være nysgjerrige. Matlysten vil avta når de lærer seg å spise på egen hånd, men tilliten og nysgjerrigheten til hender og ansikt vil bli værende.

Det er samtidig viktig de ikke vennes til å tigge om menneskemat, for da risikerer man at fuglen hopper glupsk rett oppi suppen eller pizzaen, og brenner seg eller får i seg mat de ikke tåler eller har godt av. Har de fått denne vanen, bør de avvennes. Trepi har blitt veldig utforskende og har fått økt apetitt i forbindelse med hans økte bidrag til ungematingen via Pita. Han har forsøkt å gå løs på maten min, og brødsmulene som ligger igjen på tallerkenen. Brødsmulene oppdaget han mens jeg var borte på dagtid, og det førte til at han også oppsøker meg under frokost og middag. Jeg må kontant avvise ham hver gang, for å unngå at han blir en plagsomt tiggende undulat som risikerer liv og helse for noen potensielt farlige eller skadelige "godbiter" av menneskemat. Om jeg ikke har nevnt det før, har han de siste knappe to ukene vært på leting etter det jeg antar er ny rugeplass, og han har landet i planter og på diverse steder, hvor han så har lokket Pita til å komme etter for videre undersøkelser. Ingen andre plasser er funnet verdige til rugeplass.


20061211_5-39_6-37_7-35_8-33 - Egg nummer tre
Både Trepi og Pita måtte prøve isolasjon i dag, og Pita viste seg å være den som tåler det best. På dagtid var alle løse, men kassen fjernet. Trepi og Pita lette etter nye steder å legge egg, og sannsynligvis ville toppen av bokhyllen blitt valgt om jeg ikke hadde satt kassen tilbake. Pita rakk å dra ut en dorull, og jeg legge den tilbake, før hun la egg nummer tre kl. 20.47, og kom "svett" ut igjen rett etterpå. Jeg la egget i kjøleskapet og fjernet kassen igjen. Kvitringen til hannene kan kanskje få Pita til å fortsette å legge egg, til tross for isolasjonen i buret framover. Barneburet er nå innredet slik at Tako og Trepi vil synes det ligner på voksenburet, men jeg lar dem nok få sove i voksenburet, så skiller jeg dem i morgen igjen. Trepi er alltid først ut, og Tako kommer som regel ut som nummer to, så det går nok greit.

De fire siste ungene er vanskeligere å få til å lære å spise direkte fra matkoppene i døren eller veggen eller matskålen på bunnen av barneburet enn de forrige tre, men de får få et par dager til på seg før jeg jeg leverer dem til Oslo City, trolig på torsdag.

De voksne sov i voksenburet og ungene i barneburet.


20061212_5-40_6-38_7-36_8-34 - Pita ute av syne, men er hørbar og ikke ute av sinn
Dagen begynte med å åpne døren til voksneburet, og Trepi hoppet øyeblikkelig ut, som forventet. Tako kom også ut, og jeg fikk sperret Pita inne. Jeg åpnet også barneburet og ungene strømmet ut. Men så begynte problemene:

Pita lagde et øredøvende og sammenhengende skvaldreleven uten like, og jeg syns synd på naboen min som forsøkte å sove i naborommet, enda det var langt ut på formiddagen. Lydene hun lagde er av den "stygge" undulatlyden, som høres ut som skjærenes kjefting. Tako og Trepi klatret naturligvis rundt oppå buret til Pita for å komme nærmest mulig. Ungene, som ikke har lært seg å passe seg for Pitas skarpe, bitende nebb risikerer å få såre tær av å gå på burtaket. Derfor festet jeg en gjennomsiktig plastbit innunder taket i buret til Pita. Til tross for iherdige forsøk på å lære ungene å spise på egenhånd i barneburet, har de basert seg mer og mer på å spise av hendene mine. Når de er sultne krever de å få mat av meg, ellers tygger de isteden på allerede fordøyd mat under vaglen. Det går jo ikke an. De må lære seg å spise for egen hjelp. Tako, derimot, klarer jo naturligvis å finne seg sin egen mat, men som den utrolig feige puslingen han er, er det overhode ikke snakk om å tørre å spise i barneburet. Å stenge ham ute fra voksenburet, der Pita sitter, vil føre til at han sulter, om han ikke får mat på taket av buret.

Løsningen på alle disse problemene måtte derfor bli å sette Pita i barneburet, og hannene og ungene i voksenburet. Utrolig nok sitter både hannene og ungene rolig og fredelig i voksenburet, og de finner seg også litt mat fra hirsekolben, frøkoppen på veggen og kanskje senere også matskålene på bunnen av buret. Mellom de to burene har jeg satt opp en vegg av papp for å hindre at hannene ser Pita, og omvendt. Tako sitter også i ro, men Trepi og Pita er fortsatt et problem. Grunnen er at Pita virkelig har satt i gang med hunnsang, eller hønesang som jeg kaller det på "slang". Pita kvitrer vakkert og søtt inne i barneburet. Trepi lar seg fascinere av dette og kvitrer tilbake, og kjæresteparet forsøker å komme i kontakt med hverandre ved å henge på veggen mot der den andre er, og forsøke å gnage hull i pappen. Nå skulle jeg ønske jeg hadde et annet rom å sette Pita i, men det har jeg ikke. Det er også et problem med rugekassen hvis Pita eventuelt utvikler enda et egg i morgen eller om tre dager. Da må jeg enten feste den på barneburet, eller flytte henne inn i voksenburet i en periode på kvelden og håpe hun finner ro til å legge egget på vanlig sted.

Jeg kunne eventuelt satt Pita "i kloster" hos noen som kan passe på henne en periode, men da får jeg problem med rugekassen. Pita er vant til å finne rugekassen i voksenburet, og det er en åpning til rugekassen i det buret. Da må isåfall Pita få med seg voksenburet, og Tako lære seg å spise i barneburet. Men å flytte Pita til noen andre nå er ikke så bra, for jeg vil gjerne holde øye med henne i tilfelle mer egglegging. Kanskje jeg må innrede et kott jeg har med lys, og plassere buret med Pita der, men det hindrer egentlig ikke kommunikasjonen mellom Pita og Trepi.


20061213_5-41_6-39_7-37_8-35 - Pita i pose og de siste selges
Pita sov alene i barneburet i natt, og alle de andre i barneburet. I går satt alle i bur; Pita isolert fra de andre i barneburet, og en papplate i mellom så de ikke kunne se hverandre. Alle unntatt Trepi og Pita syntes det var helt ok, og ungene lærte forhåpentligvis litt om hvordan voksne fugler spiser. Uansett finner de det jo fort ut når de kommer i eget bur, men nå er de iallfall litt mer vant til å være innestengt i et bur. Så lenge en fugl ser at andre fugler sitter i ro på samme sted som dem, vil også den være rolig. Om alle skulle begynt å bakse rundt, ville det fort blitt panikk i en periode. Om en fugl settes alene inn i et bur for første gang, vil den lete etter veien ut og forsøke å grave seg ut gjennom bunnen, lete etter tuneller i matskåler, og "stupe kråke" mellom sine egne bein mens de henger på veggen, i troen om at det må være veien ut. Etter en stund roer den seg ned, og finner seg litt mat og føler seg tryggere. Etter noen dager vil den føle at buret er dens trygge hjem, og etter enda noen dager eller uker, vil den fly ut og inn av buret etter eget behov. I mellomtiden må vi mennesker hjelpe dem inn, siden det ofte virker skremmende sett utenfra, og inngangen kan være vanskelig å finne. Man skal ikke være bekymret for litt baksing, hopping og akrobatikk i starten.

Pita sitter i dag i barneburet, med en bærepose trukket over. Dermed ser ikke Trepi eller Tako henne, og hun ser ikke dem. Hun virker ikke like baktung i dag, så kanskje det begynner å virke nå.

I går kveld begynte jeg å tenke på at eggleggingen kan bli et evigvarende problem. Når kan jeg slippe henne ut igjen til Trepi og Tako, og være løs på rommet mitt hele dagen? Selv om rugekassen er fjernet, har hun jo mange mulige plasser hun kan legge egg her i rommet. Trangen etter å produsere flere unger vil få henne til å forsøke igjen, selv uten rugekasse. Kan hun aldri mer være løs i rommet mitt? Eller bør jeg selge noen av dem? Jeg må finne ut mer om dette.

Jeg tok mange fine bilder og videoer av ungene i dag, men siden jeg har så lite minnekort i kameraet er jeg blitt så vant til å slette bilder hver dag. Dermed klarte jeg å slette dem øyeblikkelig etter at jeg tok dem... Heldigvis har jeg et program som klarer å finne dem fram igjen, så lenge de ikke er blitt overskrevet. Dermed kan du se morgenens bilder her likevel, men videoene greide ikke programmet å redde.

Jeg har ikke skrevet på hvilke fugler som er på hvilke bilder i dag, ettersom det stort sett er lett å se av bildene: Nr5 og Nr8 er jo forskjellige, og Nr6 og Nr7 kan skilles ved at Nr6 har tre sorte tusjflekker på venstre vinge og en bitte liten sårskorpe midt på vokshuden nederst mot nebbroten. Nr7 er derimot helt ren og fin.

I ettermiddag kom Andreas og hans kone og hentet vakre Nr5. Han skal bli julegave til Andreas' mor. Hun har hatt undulat før, og ønsket seg ny. De skulle oppbevare fuglen hos seg fram til jul. Jeg måtte bare la dem få den fine fuglen, for jeg har jo nok med de tre voksne fuglene mine.


20061214_6-40_7-38_8-36_(2-48_4-44) - Alle solgt, men Nr8 bor her litt til
Pita fortsatt i buret under plastposen. Buret står nå på gulvet under skrivebordet, og Trepi finner henne ikke lenger. Det er nok vanskeligere å bedømme hvor lyden kommer fra nå. Før i dag fant han og en av ungene Pita og landet på taket av buret, da det stod oppå pulten. Å ha det på kommoden ved siden av voksenburet fungerte ikke bra nok, for både Trepi og Pita bet hull i plastposen og fikk kontakt med hverandre gjennom kikkhullene.

Jeg fikk en tekstmelding av Andreas, som kjøpte Nr5 til sin mor i julegave i går. Han skrev: "Hei. Vi er solgt, sjarmert i senk... Hvis du fortsatt skal gi bort nr 8 tar vi den også, for oss selv." Hehe, det var en morsom og hyggelig tilbakemelding. Det er visst ikke bare jeg som blir fascinert av hvor tillitsfulle, tamme, sjarmerende, søte og vakre ungene ble. Jeg må nok selge også denne, så det er hyggelig og betryggende at jeg har fått treffe menneskene som vil kjøpe den. Jeg er heldig og får beholde Nr8 noen dager til, for de kunne ikke hente ham før tidligst over helgen.

Begge albinoene har funnet veien inn i buret på egenhånd for å spise i løpet av dagen. En av dem fløy rett fra vaglen og landet kontrollert i døren. Nr8 er også i ferd med å finne veien, og jeg har sett ham klatre ned langs ytterveggen av voksenburet mot døren, men jeg tror ikke jeg har sett ham komme helt til målet enda. Kanskje han har greid det når jeg ikke har sett på.

Jeg leverte de to yngste albinoene, Nr6 og Nr7, til dyrebutikken i kveld. Jeg skrudde av lyset før jeg fanget Nr6 og Nr7 for å putte dem i esken. Dermed forbinder de ikke meg/mennesker med det å bli fanget. Det kunne jeg tenkt på før. Trolig har det ikke så mye å si for tamheten, men det er jo greit å ta flest mulig hensyn for å holde dem tamme. I dyrebutikken fikk jeg et veldig hyggelig gjensyn med den grønngulgrå Nr2 og sannsynligvis albinoen Nr4. Nr3, som var litt møkkete i baken da jeg leverte den dit, var solgt. Det var også kommet inn fem "fremmede" undulater. Tre av dem var spraglete svarte og gule, og to var hvite, blå og svarte. Mine to holdt faktisk sammen, og lekte og forsøkte å mate hverandre. Det spørs om de to yngste kjenner igjen sine eldre søsken. Kanskje jeg ser dem igjen når jeg stikker innom Oslo City igjen senere, så jeg får sjekket hukommelsen til undulatene.

Jeg spurte Jim i butikken om han hadde noen tips angående Pita og egglegging. Han foreslo ting jeg allerede hadde tenkt på, slik som å fjerne rugekassen og gi dem mindre næringsrik mat. Spesielt mindre egg. Jeg har allerede sluttet å gi egg, og planen er å ikke gi det oftere enn kanskje et par ganger i måneden når jeg lager egg til meg selv. Hirse skal de heller ikke få på en stund, siden det er veldig næringsrikt og fetende. Vi var også enige om at det kan bli litt problematisk at fuglene mine alltid er løse, siden de da kan finne på å legge egg over alt. Jeg får bare prøve å være smartere enn dem, og forhindre dem i å finne gode rugeplasser. Likevel er jeg litt engstelig for at Pita skal begynne å gnage løs på møbler og vegger for å lage en "hul trestamme" til nye egg og unger. Om hun legger noen egg i ny og ne, får jeg bare fjerne eggene og separere kjæresteparet for en ny periode. Som "undulateksperten" Dave Hansen sa til meg i en e-post, så antok han at ungeperioden er mest krevende og risikofylt for Pita og Trepi/Tako, men også eggleggingen er naturligvis potensielt "helseskadelig" eller i verste fall livstruende. Eggproduksjon er også kostbart, og egg kan sette seg fast (leggenød). Likevel vil jeg tro at mating av en drøss unger kan tære hardt på helsen og vekten til foreldrene, og spesielt vil jeg anta risikoen for betennelse i kroen eller spiserøret er høy på grunn av stor slitasje, på grunn av svelging og oppgulp av usedvanlig store mengder mat.


20061215_8-37 - Bare Nr8 igjen
Nå er det lite å fortelle om, for jeg har bare Nr8 igjen. Trepi har begynt å roe seg litt, nå som han ikke har funnet ut hvor Pita står. Under pulten er buret ute av syne. Pita er fortsatt ikke blitt baktung, og i dag er dag fire etter siste egg. Dermed ser det ut til å virke, men Pita hadde hunnsang i går kveld, så jeg lar kanskje isolasjonen vare noen dager til.


20061216_8-38 - Lite forsøk med Pita ute
I dag forsøkte jeg igjen å ha Pita løs med hannene likevel. Hormonene bruste hos de voksne, og stakkars Nr8 ble litt forvirret. Etter noen minutter plasserte jeg Pita tilbake i isolasjon, for det virket en paring var like rundt hjørnet, og jeg kunne ikke følge med og passe på hele dagen.


20061217_8-39 - Pita ute
I går fikk jeg en ny undulatbok, og der stod det følgende (med noen konkretiseringer av meg):

Ute i naturen hekker undulater uten pause når de har optimale betingelser. Slik er det også med burfuglene. Men på grunn av det tørre klimaet må imidlertid de ville fuglene stadig ta pauser i hekkingen, noe som ikke er nødvendig for burfugler. (Dvs. at burfugler selv ikke tror det er nødvendig.) Derfor bør du sørge for at undulatene dine hjemme heller ikke ruger mer enn to ganger i året, for ellers kan hunnen dø av utmattelse. Slik hindrer du hunnen i å ruge: Skill foreldrene like før de siste ungene forlater rugekassen. Når du har gjort det, fjernes kassen. Dette er i alle fall den hyggeligste måten å forhindre ruging på. Hvis du skulle ha bommet på tidspunktet, fjerner du alle eggene samt rugekassen etter cirka 14 dager. Hunnen tåler dette tapet, men denne fremgangsmåten bør være et unntak, ikke en regel.
(Kilde: Cappelens kjæledyrbøker - Undulater, av Immanuel Birmelin. 2001. ISBN 82-02-18168-2. ----- Kan anbefales!)

Det stod også at hunnen normalt er avhengig av stimuli hun får av å være i en mørk kasse for at eggproduksjonen skal sette i gang. Det er betryggende for meg, og ettersom eggproduksjonen til Pita er stoppet ved hjelp av "min" metode, tror jeg nå hun trygt kan gjenforenes med Trepi og Tako. Jeg har dessuten vært hjemme i hele dag og har kunnet overvåke dem. Ingen paringer har funnet sted, men gjensynsgleden var overveldende. De voksne har brukt hele dagen på å jage etter hverandre, kvitre og bråke, og det er tydelig de er i meget god form ettersom slik luftakrobatikk er veldig krevende. Forhåpentligvis er de roligere i tiden framover.

Nr8 tar det hele med ganske stor ro, og sitter mye og slapper av. I blant skravler og kvitrer han litt. Han roter med å finne veien inn i buret på egenhånd, og får stort sett hjelp av meg til det. Han gjør det han skal, spise litt hirse, frø eller ta en slurk vann, og så flyr han gjerne ut igjen rett etterpå. Likevel finner han nok veien inn selv, hvis sulten eller tørsten blir sterk nok.

(Årsaken til at "bæsjebrettet" under vaglen er pakket inn med mer avispapir for tiden, er at noen av ungene begynte å forsyne seg av etterlatenskapene der, istedenfor å finne veien inn i buret der maten var. Det ekstra papiret forhindret dem i dette.)


20061218_8-40_(2-52_AlbinoX) - Besøk på Oslo City
Jeg besøkte undulatene på Oslo City igjen i dag. Nr2 og en albino var der fremdeles, men jeg klarte ikke se hvilken albino det var, bortsett fra at det trolig ikke var Nr6.

De voksne har roet seg mer ned i dag. Det har ikke vært noen paringer, og heller ingen antydning til at Pita går i "bananstilling" med svai i ryggen og stjerten til værs. Likevel aksepterer hun at Trepi mater henne. Undulater gjør jo gjerne det uansett, men mine har aldri matet hverandre før hekkingene startet for første gang i høst. Trepi er nok en som gjerne viser hvor mye mat han kan skaffe, mens Tako av en merkelig grunn er mer tilbakeholden og beskjeden av natur.


20061219_8-41 - Kun bilder
Ikke noe spennende skjedde i dag.


20061220_8-42_(2-54_AlbinoX) - Oslo City igjen, og Nr8 hentes snart
I dag var det plutselig to albinoer på Oslo City. Den ene er nok ikke "min", siden det jo var bare én der i forigårs. Nr2 er fortsatt der. Det er synd ingen kjøper den, for den var absolutt tam og en morsom, utforskende undulat.

Nr8 sitter fremdeles hjemme hos meg, men jeg avtalte i ettermiddag at hans nye eiere henter ham i morgen. Jeg antar fremdeles Nr8 er en hann, men han har klart mindre pigment på ceres, dvs. rosa. De andre hannene var blåere, dvs. mer lilla, men Nr8 har ikke hvite ringer rundt neseborene.

Nr8 har lært seg å gå inn i buret for egen liten maskin. Han både klatrer ned og inn fra taket, og flyr og lander i døråpningen. Der finner han både mat, vann og ro etter eget ønske. Han fikk først maten i buret fra en matkopp på veggen (nær døren), og hirse hengende fra taket, men fant etter hvert ut at det også var mat i matskålene på bunnen av buret. Undulater er i utgangspunktet skeptiske til bunnen av bur, og foretrekker å spise av matkopper som står høyere i buret dersom de finnes. Likevel har de ingen skrupler mot å gå ned i bunnen av buret, dersom maten kun befinner seg der. Eller dersom den beste maten er der.

Jeg håper de nye eierne skaffer ham en undulatvenn, iallfall dersom han skal være mye alene hver dag eller begynner å "sture" og ikke ønsker å ha noe særlig kontakt med mennesker. Jeg hadde tidligere to hanner alene etter hverandre. De ble veldig tamme, men Tako (den eldste jeg har nå) ble altså ikke spesielt tam. Jeg kjøpte derfor Pita til ham, og fant ut at det er mye morsommere å ha to undulater samtidig, for da kan jeg observere mye mer hvordan undulater oppfører seg ovenfor hverandre. Pita ble dessuten tammere enn Tako. Trepi, som er den yngste av de voksne, fikk jeg i mai, og han er snart like tam som de to første hannene jeg hadde. Han liker å sitte på fingeren min nebb mot nese og høre meg prate. Snart skal jeg forsøke å lære ham å like å bli klødd rundt hodet, noe de fleste undulater liker når de først vet at det går an, og så skal jeg kanskje prøve å lære ham noen triks. Han kan gjøre alt for en godbit eller en titt på Ipert (hans speilbilde). Jeg har ikke brukt så mye tid på ham enda, men skal gjøre det framover. Trepi er helt klart et tydelig bevis på at undulater fint kan være svært tamme selv om de er flere sammen.

Jeg lagde en ny side i dag: Du kan laste ned ringelyd (MP3) og tekstmelding-lyd med undulatkvitring her på hjemmesiden!


20061221_8-43 - Nr8 hentes av sin nye eier
De som kjøpte Nr5 til sin mor/svigermor kontaktet meg igjen og valgte å kjøpe Nr8 til seg selv. I dag er dagen da de henter den lille sjarmøren, og jeg benytter den til å leke og ta mange bilder av den mens jeg gjør juleforberedelser. Det er trist å selge også denne siste søte, veldig tamme og morsomme krabaten, men jeg har jo nok med de tre voksne. Han var veldig nysgjerrig på ansiktet mitt i dag, og jeg fikk lov til å klø ham på hodet med nesen min.

Nr8 ble hentet av Andreas i kveld kl. sju. Jeg fikk gleden av å få ha fuglen hjemme hos meg helt til i dag, og det var moro å se hvordan den fortsatte å utvikle seg hele tiden. Han lærte seg de siste dagene å kvitre høyt, småprate og fly stadig bedre, nesten som en ekte luftakrobat. Han fløy ut og inn av buret, som om han aldri hadde gjort annet, og fant seg mat og vann når det trengtes. Samtidig beholdt han sin tillit til meg, og satte seg stadig mer i respekt hos de voksne undulatene. Han var fortsatt litt forsiktig ovenfor den avvisende og noe aggressive moren, Pita, men han brukte flittig "gråtelyden" for å lure dem til å hoppe unna. Det var veldig interessant å se at alle ungene de første dagene de var ute av kassen, ikke helt taklet de voksnes kroppsspråk. De lærte raskt, allerede etter to-tre dager, at de kunne bruke gråtelyden, åpent nebb klart til å bite og skinnangrep (liksomangrep ved å raskt flytte hodet framover som om de skal bite) til å få viljen sin og respekt. Stort sett holdt det å lage gråtelyden. (Nesten som menneskebabyer...?) Dermed ble det færre konflikter i buret. De voksne bruker kun denne lyden dersom de blir bitt i fjærene av andre undulater, eller om de har vondt, sitter fast, eller på annen måte har problemer og er svært misfornøyde med noe. De voksne skvatt derfor unna når ungene lagde disse lydene.

Hekkekalenderen som viser alle viktige datoer for denne hekkingen er nå lagt ut.


20061230-20070105 - Etterord
De voksne undulatene måtte bli med meg på juleferie, men de fant seg snart til rette på sitt nye feriested. Min gamle leselampe fungerte som en nesten perfekt sitteplass og kopi av lampen på Karlsrud. Buret plasserte jeg dessuten på tilsvarende romlige plassering, slik at de lett fant veien dit. Dette gjorde nok tilpasningen noe enklere. Siden jo omgivelsene var ganske fremmede for dem, selv om både Tako og Pita har vært der før, var det faktisk en fordel med ferie med tanke på å få dem ut av hekkemodus. Det var ingen antydninger til paringsforsøk, og Pita gikk tilbake til "sitt gamle, rare jeg" som inkluderte å sitte på sin egenartede måte - lene seg så langt framover at hun nesten tipper rundt, og i blant dirre med vingene og noen ganger flakse med dem eller lette som et lyn. En som kjøpte en undulat av meg fra forrige kull fikk en hunnundulat som hadde samme adferden, og hun ble litt bekymret for at noe var galt, men det er nok bare en merkelig måte å sitte på som hun hadde arvet fra Pita. Se video av rare Pita her (.MOV, 32 MB). Da Pita var ung satt hun så framoverlent at hun i blant fikk krampe i et bein. Da ristet beinet raskt, men det gikk fort over. I begynnelsen trodde jeg kanskje hun var metallforgiftet av å tygge eller slikke på noe i buret, noe som også kan føre til kramper, men snart forstod jeg hun kunne takke seg selv for det, fordi hun rett og slett ble støl. Etter hvert lærte hun å unngå krampene.

På ettermiddagen på julaften ringte Andreas og fortalte det "har oppstått en situasjon her". Nr8 flyr løs hos dem, og den hadde landet på taket av et bur med noen gnagere. En av dem hadde bitt Nr8 i tåa, og den lille fuglen hadde begynt å blø og det så litt ille ut en stund. Først så det ut som hele tåa var knekt og vridd 90 grader til siden, og Andreas spurte meg om jeg hadde noen råd. Utfra opplysningene jeg fikk, hørtes det ut som ett av de små leddene i tåa var vridd ut av stilling. Jeg foreslo derfor at de kanskje burde forsøke å rette opp tåa, slik at den gror ordentlig. Det ville gjøre litt vondt en liten stund, men det er kanskje bedre enn å ha problemer med en vridd tå resten av livet. Etter julemiddagen spurte jeg på SMS hvordan det hadde gått, og jeg fikk til svar at det viste seg å ikke ha vært så alvorlig som først antatt, for bare neglen hadde blitt bitt av helt innerst. Det går blodårer og nerver innerst i neglen, så det hadde ført til litt blod og svie, men om neglen ikke ble skadet der den gror ut fra, vil den trolig vokse ut til å bli helt normal igjen. Tilfeldigvis var Nr8 den ungen som var "best likt" av Pita, og han fikk derfor minst "trening" i å passe seg for Pita når han satt på taket og Pita satt rett under ham inne i buret. Pita bet stadig ungene gjennom taket av buret, men Nr8 fikk isteden mye kos av Pita, og tydeligvis ikke nok opplæring i å passe seg for farer nedenfra...

Jeg var forresten innom Oslo City igjen i dag (2007-01-05), og så at Nr2 og en albino fremdeles ikke er solgt. (50% sannsynlig min albino, siden det også var en fremmed albino der en stund.) Det var litt trist å se at den/de fortsatt var der, og en merkelig følelse å se Nr2 igjen nå. Han er 68 dager gammel i dag, dvs nesten ti uker. Vel, han er fortsatt en ung undulat, men det som er trist er at jeg husker ham som en veldig aktiv, undersøkende, nysgjerrig, lærevillig, selskapelig og tam fugl, som gjerne hadde kontakt med meg og fulgte etter Trepi og de andre voksne for å lære av dem og være sammen med dem. I buret på Oslo City var det heldigvis selskap i to andre undulater, men ikke så mye å finne på og svært liten boltreplass.

En ansatt i butikken fortalte at han hadde merket undulatene mine tamme, for de hoppet over på hånden hans når han skulle hente ut fugler til kundene. Merkelig nok, fortalte han, så ville folk heller ha en undulat med farger de likte, enn en tam undulat. Det kan jeg ikke forstå, for det kan være vanskeligere å temme en undulat som nesten ikke har sett mennesker før, og fargene burde definitivt være mindre viktig enn hvor selskapelig og morsom undulaten er. Syns du ikke? Nr2 og albinoen får det nok bra etter hvert. Om ingen kjøper dem, så blir de nok sendt til en oppdretter når de blir for gamle for salg. Der vil de antakelig få treffe mange andre undulater og få mange unger.

Jeg vil fortsette å stikke innom for å hilse på undulatene "mine" på Oslo City til alle er solgt, men vil ikke oppdatere denne siden igjen, dersom ikke noe veldig spesielt skulle skje.

Bortsett fra denne/disse, lever ungene nå videre i sine nye hjem, og jeg har derfor ikke stort mer å fortelle om dem. Dersom jeg får tilbakemeldinger eller bilder av noen, vil jeg legge det ut her fortløpende.

Jeg kan også oppsummere litt om de voksne undulatene: Trepi ble stadig mer ivrig og flink til å fange Pitas interesse ved å flørte og mate henne. I løpet av ruge- og ungeperioden i denne hekkingen må Tako faktisk se seg slått ned i støvlene av Trepi når det gjelder å flørte med, mate og få Pitas oppmerksomhet. Tako er og blir en pyse, og Pita har nok gjort et klokt valg i å la Trepi få slippe til med sine sterke egenskaper som undulat; han er nysgjerrig, tøff, aktiv og bobler over av energi og hormoner. Likevel skal Tako ha komplimenter for at han har blitt en langt tøffere undulat i løpet av denne tiden. Han har nå, i januar 2007, såvidt begynt å gulpe opp frø til Pita, selv om hun ikke er i hekkemodus og han ikke får noen paring. Han har også begynt å fly til hånden min og hodet mitt når jeg står foran vinduet, slik at både han, Pita og Trepi kommer flyvende for å titte ut. Som regel holder det å hente Trepi eller Pita først, så kommer de andre etter. Tako tar også mer til motmæle mot Trepi dersom de viser muskler og "måler nebb" mot hverandre. De slåss heldigvis aldri nå, selv om det ble litt harmløs knuffing da Pita hadde egg som måtte befruktes. Undulater er som dyr flest. De måler hverandre opp og ned, knuffer og dytter, flyr og flakser, og viser hvor sterke de er, men sjelden eller aldri havner de i noen ekte slåsskamp der noen blir skadet på annen måte enn kanskje en knekt fjær. (Les mer om de voksnes foreldreroller og rollebytter i Historien fram til nå øverst på denne siden.)

Ellers gikk Pita som nevnt tilbake til sine vanlige rutiner, etter at ungene var ute og kassen ble fjernet. Trepi gjør jeg stadig tammere, og han sitter nå gjerne i ti-femten minutter på fingeren med nebbet sitt mot nesetippen min, mens jeg prater med ham. Han kan sitte i buret og være opptatt med sitt, og hvis jeg sier navnet hans og vifter litt med pekefingeren kommer han nå som regel ut av buret og flyr bort til meg. Jeg holder ham nær nesen min og sier mine faste undulatfraser: "Hei tjukken! God dag! Tut-tut! Flink gutt! God jul! Erik! Heia Norge! God jul! Hei Tøffen! Trepi flink gutt!" og plystrer. Dermed øker sjansene for at han lærer å gjenta det jeg sier. Han har enda ikke lært noe mer enn å plystre, noe han foreløpig ikke gjør altfor ofte. Han har sluttet å bite meg i nesen, men tøffer seg noen ganger med fingrene mine. Det er nok mest fordi både han og jeg syns det er litt morsomt, men jeg skal få ham til å slutte med å bite i fingrene også. Siden jeg ble inspirert av å temme ungene, fortsetter jeg med de samme rutinene ovenfor de voksne. De får derfor i blant litt hirse av hånden min, og til og med Tako har allerede begynt å tørre å sitte lenge alene på hånden min for å spise. Det spørs nok om jeg får Tako til å trives med å høre på meg prate nebb mot nese med ham, og Pita er kanskje for aggressiv, men det er verdt et forsøk.

Om Pita, Tako og Trepi er enige med meg i å vente til sommeren eller høsten med en ny hekkesesong, kommer jeg kanskje tilbake med mer informasjon og flere bilder og videoer på internett når den tid kommer.

Tusen takk for oppmerksomheten til deg som har fulgt med på denne siden! Jeg håper mange har hatt glede av å følge utviklingen fra egg til fugler. Heltene her fortjener nok den største takken - alle de 11 undulatene, og spesielt Pita, som har gjort mesteparten av jobben med å få fram så mange fine unger! Jeg vil savne alle de søte ungene, og kanskje spesielt Nr1, som jeg ikke rakk å bli så veldig godt kjent med, og Nr8 som jeg ble litt for godt kjent med... Jeg håper alle som har kjøpt undulat av meg som leser dette, har lyst til å sende meg e-post i blant for å fortelle hvordan det går med undulatungene. Det ville vært hyggelig å høre nytt fra dem. Lykke til videre med undulatene deres!

Vennlig hilsen

    Erik



De voksne   (Til toppen)
Her ser du Trepi, Pita og Tako på vaglen.


Et utvalg bilder   (Til toppen)
Du kan klikke på dem for å komme til aktuell dag i teksten, og se flere bilder.

4 egg
5 egg
Pita ruger
Trepi mater Pita
20061025_1-0 egg - 8 egg bare minutter før det første klekker
20061025_1-0 - Nærbilde av egget som straks klekker
20061025_1-0 - Den første ungen klekket kl. 18.20!
20061026_1-1 - Den første ungen etter en god natts søvn
20061026_1-1 - ... fortsatt litt trøtt

20061028_1-3_2-1
20061029_1-4_2-2_3-0 - En lutino- eller albinohunn er født
20061029_1-4_2-2_3-0 - Pita ruger og varmer iherdig
20061030_1-5_2-3_3-1
20061030_1-5 - Første gang i hånden
20061031_1-6_2-4_3-2_4-0 - Enda en lutino eller albino er født
20061031_1-6 - I hånden igjen
20061101_1-7_2-5_3-3_4-1
20061101_1-7_2-5 - Nr1 og Nr2 ligger i hånden min
20061102_1-8_2-6_3-4_4-2_(5-0) - Unge Nr5 er fortsatt i egget...
20061102 - Egg nummer 6 klekker i dag
20061102_1-8_2-6_3-4_4-2_5-0 - Her er den!
20061103_1-9_2-7_3-5_4-3_5-1 - Unge Nr5 er knøttliten, med svarte øyne
20061104_1-10_2-8_3-6_4-4_5-2_6-0
20061104_1-1_6-0 - Nr1 og Nr6 side ved side
20061105_1-11_2-9_3-7_4-5_5-3_6-1 - Unge Nr1 i hånden
20061105 - Pita trenger mye mat
20061106_1-12_2-10_3-8_4-6_5-4_6-2_7-0e.jpg - Fikk nesten sett klekking i dag 20061106_7-0 - På vei ut av egget
20061107_1-13_2-11_3-9_4-7_5-5_6-3_7-1
20061107_1-13_2-11_3-9_4-7
20061108_1-14_2-12_3-10_4-8_5-6_6-4_7-2_8-0e
20061108_1-14
20061108_2-12_3-10
20061108_1-14_2-12_3-10_4-8_5-6_6-4_7-2_8-0 - Keisersnitt
20061109_1-15_2-13_3-11_4-9_5-7_6-5_7-3_8-1
20061109_(1-15)_2-13_8-1 - En stor, en liten, og en rumpe
20061109_1-15_2-13
20061109_1-15_2-13
20061109_3-11_4-9 - To albinoer
20061109 - Uklart bilde som viser Pitas nye spiseteknikk
20061110_1-16_2-14_3-12_4-10_5-8_6-6_7-4_8-2
20061110_1-16_2-14_3-12_4-10_5-8_6-6_7-4_8-2
20061111_1-17_2-15_3-13_4-11_5-9_6-7_7-5_8-3
20061111_1-17_2-15
20061111_3-13_4-11_5-9
20061111_8-3
20061112_1-18_2-16_3-14_4-12_5-10_6-8_7-6_8-4 og Pita
20061112_1-18_2-16_3-14_4-12_5-10_6-8_7-6_8-4 og Pita
20061112_1-18
20061112_2-16
20061113_1-19_2-17_3-15_4-13_5-11_6-9_7-7_8-5
20061113_1-19
20061113_5-11
20061113_3-15_4-13_6-9_7-7 - Alle -inoene. De tre første blir albino.
20061113_3-15_4-13
20061114_1-20_2-18_3-16_4-14_5-12_6-10_7-8_8-6 - Alle på ett bilde!
20061114_1-20 - Gul med svarte striper, grønn overgump og gul stjert?
20061114_2-18 - Gul med grå striper, grønn overgump og stjert?
20061114_3-16 - Bare hvit. Helt hvit.
20061115_1-21 - Sett fra siden
20061115_1-21 - Sprellende på ryggen for å vise magen
20061115_2-19
20061115_3-17_4-15
20061115_5-11 - Zoomet inn på den grå fuglen
20061115_7-9 - Zoomet inn på albino nummer fire!
20061116_1-22_2-20_3-18_4-16_5-14_6-12_7-10_8-8
20061116_1-22 - Strekker hals
20061116_2-20 - Tatt fra litt uvanlig vinkel
20061116_5-14 - Den grå raringen
20061117_1-23
20061117_2-21 - På fingeren
20061117_2-21 - Bilde av magen
20061117_3-19_4-17_6-13 - De hvite
20061117_7-11 - Den siste hvite
20061117_5-15 - Det sorte fåret
20061118_1-24 - I hånden
20061118_2-22 - I hånden
20061118_4-18_5-16 - Ibony and evory
20061118_1-24 - I kasseåpningen med Pita
20061118_1-24_2-22 - I kasseåpningen
20061119_1-25_2-23_3-21_4-19_5-17_6-15_7-13_8-11 - Alle med Pita
20061119_1-25
20061119_1-25 - Viser magen igjen
20061119_5-17 - Søtt sort får
20061120_2-24 - Ramla ut
20061120_1-26_2-24 - Titter ut av kassen
20061120_1-26_2-24_3-22_4-20_5-18_6-16_7-14_8-12_Pita - Hele hurven
20061120_4-20_5-18 - Tror det er Nr4-albinoen
20061121_1-27_2-25_3-23_4-21_5-19_6-17_7-15_8-13
20061121_8-13
20061121_8-13 - En svart og en hvit lang stjertfjær?
20061121_5-19 - Svartgråblåfuglen
20061121_1-27 - Titter ut
20061121_1-27 - Har ramla ut
20061121_1-27 - På vei inn igjen
20061122_1-28_2-26_3-24_4-22_5-20_6-18_7-16_8-14 og Pita
20061122_3-24
20061122_6-18_7-16
20061123_1-29_2-27_3-25_4-23_5-21_6-19_7-17_8-15 og Pita
20061123_1-29 - Titter ut
20061123_2-27 - Hopper tilbake til kassen
20061123_1-29_2-27 - Blokkerer åpningen og viser fargene
20061123_8-15 - Kjøteren
20061123_5-21 - Vingespissen
20061123_5-21 - Stjerten
20061123_Nr1 - På en pinne
20061124_1-30_2-28_3-26_4-24_5-22_6-20_7-18_8-16 og Pita
20061124_7-18 - Gumpkjertelen til Nr7
20061124_1-30_2-28
20061124_1-30 - Leker med OL-ring-bjellen
20061124_1-30 - Spiser
20061125_1-31_2-29_3-27_4-25_5-23_6-21_7-19_8-17 - Nr2 trener
20061125_1-31 - Leker med bjellen
20061125_1-31 - Sitter i buret
20061125_2-29 - Undersøker fingeren
20061125_2-29_3-27_4-25
20061125_6-21
20061125_8-17
20061126_1-32_2-30_3-28_4-26_5-24_6-22_7-20_8-18
20061126_1-32 - Hoppet opp på kassekanten
20061126_1-32 - Temmes
20061126_3-28 - En liten tur i hånden
20061126_5-24 - I vinduskarmen
20061126_5-24 - Viser vingenes fargeprakt
20061127_1-33_2-31_3-29_4-27_5-25_6-23_7-21_8-19
20061127_1-33 - Temming
20061127_1-33 - Krever respekt fra Trepi, som bakket unna
20061127_2-31_5-25_8-19 og Pita
20061128_2-32_3-30_4-28_5-26_6-24_7-22_8-20 - Sju igjen
20061128_2-32 - Sitter i buret
20061128_2-32 - Koser med Pita (når de ikke slåss)
20061128_2-32 - Oppdager vanntanken
20061128_5-26 - Blåfuglen
20061128_2-32 - På bokhyllen
20061128_5-26 - Zoom
20061129_2-33_3-31_4-29_5-27_6-25_7-23_8-21
20061129_2-33_3-31 eller 4-29 - Så deilig å bli klødd i nakken!
20061129_8-21 - Vinge
20061129_8-21
20061129_2-33 - På vaglen sammen med Tako, Trepi og Pita
20061129_3-31 - Fanger hybelkaniner på gulvet
20061129_3-31 - På gardinstangen
20061130_2-34_3-32_4-30_5-28_6-26_7-24_8-22
20061130_7-24_8-22 - Yin og Yang?
20061130_2-34_5-28
20061130_2-34
20061130_2-34 - Leker med gyroskopet
20061129 - Nr1 og den nye eieren Jakob
20061130_3-32 - På vaglesnoren
20061130_2-34 - På en kasse med sivspurvrede og bilde
20061201_2-35_3-33_4-31_5-29_6-27_7-25_8-23
20061201_2-35 - På vaglen
20061201_5-29 - Med et par albinoer
20061201_4-31 - Temming
20061201_2-35_3-33 - På vaglen
20061201_3-33 - Landet på skapet
20061201_5-29 - Jeg tok ut Nr5 en tur
20061202_3-34_4-32_5-30_6-28_7-26_8-24
20061202_2-36 - En fugl i hånden er bedre enn ti på taket
20061202_2-36_3-34_4-32 - Tre fugler i hånden...
20061202_3-34_4-32
20061202_trolig_3-34
20061203_4-33_5-31_6-29_7-27_8-25
20061203_2-37_3-35_4-33_5-31_6-29_(7-27_8-25)
20061203_2-37 - Nei, ikke ta bilde! Jeg spiser! (Klør seg egentlig)
20061203_4-33 - Fant litt mat på duken
20061203_5-31 - Satt plutselig i burdøren
20061203_5-31 og Pita
20061203_6-29_el_7-27_8-25 - Fortsatt noen i kassen
20061203_8-25 - Tidlig ute
20061204_5-32_6-30_7-28_8-26 og Pita
20061204_2-38 - Mellom Tako og Trepi
20061204_2-38_3-36_4-34 - Tre fugler på taket
20061204_5-32 - Nr5 i buret uten blits. I virkeligheten er den en mellomting m/u blits.
20061204_Pita_Nr3_Nr4_Nr2_Trepi_Tako - Alle flyvende på vaglen
20061204_Nr5 - Satt her da jeg kom hjem - Første flydag
20061204_Nr5_Nr3_Nr4_Nr2 - Nr5 omsvermet etter første flytur
20061204_Nr4_Nr2_Nr3 - Lærer å spise i buret
20061204_Nr3_Nr6 - Sovnet på hånden min, Nr6 etter første flydag
20061205_5-33_7-29_8-27_Pita
20061205_2-39_3-37
20061205_4-35
20061205_6-31
20061205_2-39_3-37_4-35_5-33_6-31_7-29 - Seks fugler i hånden
20061205_2-39_mfl - Noen fugler her og der
20061205_8-27_Pita - Bare minstemann igjen i kassen
20061206_7-30_8-28 - I kassen
20061206 - Pitas egg lagt i kjøleskapet med noen gamle, og hønseegg.
20061206_2-40_3-38_4-36_5-34_6-32_7-30 - På vaglen med de voksne
20061206_3-38 - Sovnet i vinduet etter at Nr2 og Trepi fløy bort
20061206_2-40_3-38_4-36_5-34_6-32_7-30_8-28 - Alle på meg, og med Pita på hodet
20061206_2-40_3-38_4-36 - De tre eldste levert til dyrebutikken
20061206_5-34_6-32_7-30_8-28 - Ekstra trangt i kassen med dorull, så Pita kanskje slutter å verpe
20061207_7-31_8-29 - Og en dorullhylse i kassen
20061207_5-35 - En av de fine halefjærene til Nr5, uten blits
20061207_8-29
20061207_7-31 - I klatretredet - australstuevin
20061207_5-35_6-33_7-31_8-29 - Hhv. Nr7, 5 og 6 sovnet på buret
20061208_8-30
20061208_5-36_8-30
20061208_6-34
20061208_5-36 - I vinduskarmen
20061208_Tako_Pita_5-36 - Flyr dit han vil når han vil
20061208_2-42_3-40_4-38 - Besøk på Oslo City
20061209_8-31 - Titter opp av bombet rugekasse
20061209_8-31 - Strekker hals
20061209_8-31 - Flyr på tomgang
20061209_5-37_6-35_7-33 - Fra venstre: Nr6, Nr7 og Nr5
20061209_7-33 - Alt klart for landing
20061210_5-38_6-36_7-34_8-32 - Nr5 inn for landing
20061210_8-32 - På bokhyllen
20061210_5-38_6-36_7-34_8-32 - Alle spiser... spiste av hånden min
20061211_5-39
20061211_8-33
20061211_5-39_6-37_7-35_8-33 - Og de voksne på vaglen
20061211_8-33 - Landet i persiennen
20061211_8-33 - Pita og Nr8 er gode venner
20061211 - Pita rett etter at hun la tredje egg
20061212_5-40_6-38_7-36_8-34 - Alle i bur, Pita adskilt og ute av syne fra hannene
20061212 - Pita satt i skapet en liten stund mens de andre var løse
20061213_5-41_6-39_7-37
20061213_5-41_8-35
20061213_5-41_8-35 - Og Tako spiser
20061213_8-35 - Zzzzz. Uten blits.
20061213 - Pita i bur under plastpose
20061214_6-40_7-38_8-36 - På vaglen: Nr7, Tako, Trepi, Nr6 og Nr8
20061214_8-36 - På bokhyllen
20061214_8-36 - Leker med ballen over vaglen
20061214_6-40_eller_7-38 - Spiser i buret
20061214_2-48_4-44(trolig) - På Oslo City
20061215_8-37 - Bare Nr8 er igjen hos meg
20061215_8-37 - Sover
20061216_8-38 - Sover på vaglen
20061217 - Helt gale av gjensynsglede og hormoner
20061217_8-39 - Lander
20061217_8-39 - Sitter i en ny leke
20061217_8-39 - Sitter i ringen med de hyperaktive voksne over
20061218_8-40 - Og de voksne
20061219_8-41
20061220_8-42
20061221_8-43 - Undersøker ansiktet mitt
20061221_8-43 - Liker å bli klødd på hodet med nesen
20061221_8-43 - Spiser hirse
20061221_8-43 - Det indre, 2. øyelokk vises
20061221_8-43 - Portrett
20061230 - Pita, Tako og Trepi på juleferie
Til toppen / Til første bilde


En anbefalt nettside
Denne nettsiden har gitt meg svært mye viktig og interessant informasjon om alt som har med undulater å gjøre, inkludert hekking:
HAMILTON & DISTRICT BUDGERIGAR SOCIETY INC.