Her kan du lese mine personlige tips og anbefalinger når det gjelder å ha en eller flere undulater. Jeg har hatt undulater siden 1990, og har lært og erfart en god del om hva de behøver og trives med. Jeg vil uansett anbefale å lese mest mulig også andre steder, ettersom andre undulateiere kan ha andre erfaringer. Se linker nederst.

Én eller flere undulater?
Undulater trives aller best sammen med én eller flere andre undulater. Noen undulater kan klare seg fint alene, men man ser ganske fort om den vil ha kontakt med oss mennesker eller ikke. Om den mistrives/kjeder seg bør man kjøpe en til. (Les mer om dette i brosjyren.) Selv temmet jeg først en hann (Tako), og så kjøpte en hunn (Pita) sju måneder senere, fordi Tako bare satt og kjedet seg. Senere fikk jeg en hann til. Men jeg hadde to enslige hannundulater etter hverandre før dette, og de klarte seg fint alene. Likevel har jeg innsett at undulatene trives bedre om de er flere, dessuten er det interessant å se hvordan to eller flere undulater kommuniserer og aktiviserer hverandre.

Det kan være en fordel å først kjøpe én undulat, og så en til noen måneder senere, slik at den første blir håndtam, og den andre lærer å bli tam fra den første.

To eller flere hannundulater trives godt i hverandres selskap. Det samme gjelder to eller flere hunnundulater. Hunnundulater kan legge ubefruktede egg, selv uten hann tilstede. Dersom du blander hanner og hunner, må du regne med at det blir lagt befruktede egg, slik at du bør gi dem en rugekasse og passe på at foreldrene er i form til å oppfostre unger. Les mer i bøker og på internett hva du gjør om det blir lagt egg. Om du har en hann og en hunn er det viktig at hunnen har et sted å legge eggene (rugekasse), og at hun får fred på seg til å legge alle eggene, slik at hun ikke et egg blir sittende fast inne i henne (Ofte dødelig. Heter "egg binding" på engelsk).

Mat og farlig mat
Kort sagt:
Vann og frisk frøblanding i passe mengde, og daglig variert tilbud av frukt og grønt, samt kalkstein og ren sand i buret gjør susen.

Lengre sagt:
Ettersom undulater er nomadefugler, er de nærmest altetende, og kan spise det meste de kommer over. Vanlig kost for undulater i Australia er ca 80% gressfrø av alle mulige slag, 5% insekter og resten er grøntfôr som blader, knopper og fersk bark; gjerne fra eukalyptustrær. Akkurat dette får vi ikke tak i i Norge, men frukt og grønnsaker er en god erstatning, selv om det ikke fantes naturlig i Australia. Vanlige frøblandinger man finner i dagligvarebutikken eller dyrebutikken er stort sett brukbare, men pass på å sjekke produksjonsdatoen. Om frøene ble pakket for lenge siden, er de ikke brukbare. Dersom du ser undulaten din nekte å spise enkelte frøtyper, kan du vurdere å bytte frøblanding til du finner en der de ikke lar en bestemt type ligge igjen.

De holder god helse dersom de får en liten bit egg, frukt, grønnsaker, ren løvetann eller en liten brødskalk hver dag, i tillegg til frø. (Men rabarbra og avokado er giftig, og kål er for sterkt for undulater.) Generelt er middag, pålegg, salt (potetgull, peanøtter), iskrem, sjokolade, melkeprodukter o.l. er ikke sunt og kan være skadelig for undulater. Mange planter er dessuten giftige. Salat anbefales ikke, ettersom det ikke inneholder nok næringsstoffer eller vitaminer. De kan godt få det, for de liker det, men det bør ikke være hverdagskost av denne årsaken.

En tørket brødbit kan også festes i buret, slik at de kan gnage på den for å få seg litt annen kost. Pass på at ikke brødet er muggent, og du kan evt. tørke det i komfyren på lav varme (f.eks. mens den avkjøles etter at du har stekt noe annet). Etterpå kan brødet deles i mindre biter og legges i en pose for bruk framover. Kontroller bare at brødet er helt kavring-tørt før du legger det i posen. Fint eller grovt brød er bra, men søtt (loff, boller) eller for salt brød bør unngåes.

Skall fra frøene må blåses bort fra matskålen hver dag, ellers kan de sulte ihjel forde de ikke kommer til frøene nedenfor! Drikkevannet må også skiftes hver dag. Skyll av vannbeholderen med varmt vann daglig, og bruk en egen tannbørste for å pusse bort bakteriebelegg. Kjøp fuglesand til å ha i bunnen av buret. De er helt avhengige av å svelge sandkorn for å male opp frø i magen (kråsen), tilsvarende hvordan vi tygger maten. De må også ha en kalkstein i buret. Undulater skal generelt ikke ha menneskemat, og de bør ikke få mat av oss mens vi spiser, selv om de ofte tigger og er nysgjerrige.

Det finnes frøautomater, men vær oppmerksom på at disse ofte slutter å virke fordi frø setter seg fast i åpningen. Kjøp evt. en annen type, dersom den du har ikke virker.

Undulater blir fort overvektige, slik som andre kjæledyr som bor hos mennesker. Dette skyldes at vi er redde for at de skal sulte, og tilbyr dem derfor et overskudd av mat. Dyr spiser naturlig så mye mat de kan når den er tilgjengelig, slik at de skal kunne klare seg gjennom perioder med mindre mat (tørke, migrasjon etc.). Derfor er det viktig å passe på at undulatene ikke får for mye mat, og en frøautomat vil jeg bare benytte dersom du har pågående hekking eller vil sikre deg at de har nok mat om du skal bort f.eks. en helg. Skåler med frø får som nevnt et lag av skall øverst, og undulatene forstår normalt ikke at de kan skyves til side for å finne mer mat nedenfor. Derfor er dette egentlig en ganske god måte å regulere mattilførselen i løpet av en dag. Pass da på at matskålen er stor nok, spesielt diameteren. Om du ser undulaten bruke usedvanlig mye tid på kvelden til å lete etter mat i skålen, så bør du kjøpe en større skål. Undulaten kan også si fra at den er sulten, ved å begynne å kjatre kraftig på kvelden. Det har hendt noen få ganger hvis jeg har glemt å blåse bort tomme skall eller fylle på nok frø.

Jeg har ingen stor tro på pellets. Man vet enda lite om hvordan man kan ta vare på vitaminer i industrielt fremstilte produkter, og en produsent behøver ikke nødvendigvis har undulatens helse i fokus når noe slikt lages for salg. Enkelte pelletstyper kan helt sikkert være bra, og i tiden fremover vil industrielt fremstilt "kunstig" mat trolig også bli mer vanlig som menneskemat, men jeg ville avventet fortsatt noen år. Dessuten er det ofte vanskelig å venne undulaten til å spise pellets.

Buret
Buret bør ikke stå på kjøkkenet eller i kalde, trekkfulle eller røykfulle rom. Røyk, matfett, damp, trekk (og gasser fra teflonstekepanner) kan gjøre undulaten syk eller akutt og evt. dødelig forgiftet.

Én undulat griser til buret i løpet av 14 dager, slik at sanden må byttes ut. Har du to eller flere, bør du skifte sand hver uke. Jeg har avispapir i bunnen, og strør sand oppå. Dette gjør det raskt å bytte sand (selv om du har en skuff i bunnen), og gjør at du ikke behøver vaske buret fullt så ofte, men jeg skyller og tørker av buret minst hver tredje gang. Uten avispapir, vil væske fra frukt og avføring grise til bunnen, slik at den må vaskes oftere.

Buret bør være laget av rustfritt stål (metallisk blankt bur). Hvite bur (som har et lakklag utenpå) blir fort stygge, siden undulatene elsker å bite av lakken, og det kan i verste fall være giftige metaller under. Kobber- og sinkforgiftning fra dårlige bur kan gi forgiftning med kramper og død.

Sover du i samme rom som buret, er det lurt å legge et teppe over buret om natten, men ikke glem å ta det av om morgenen!

Ha gjerne noen undulatleker i buret, men ikke overdriv. Jeg vil ikke anbefale speil i buret, ettersom undulaten kan bruke uforholdsmessig mye tid på å prate med speilbildet sitt og gulpe opp frø. En levende undulatkamerat er mye bedre enn et speilbilde. Enslige undulater kan bli syke av å gulpe opp store mengder frø til lekene sine, spesielt blanke eller "undulatfargete" leker eller speil. Disse bør fjernes. Det er naturlig at de tilbyr lekene sine små mengder frø, så lenge det ikke blir overdrevet og grisete. Har man to eller flere undulater, har de nok selskap i hverandre, og behøver derfor ikke speil.

Allergi
Det går ikke an å være allergisk mot undulater, fjær eller dun, men husstøvmidd koser seg i all slags rusk og støv, og man kan være allergisk mot avføringen til dette mikroskopiske dyret. Rusk og støv fra fuglene og buret gjør at mange anbefaler å ikke ha det på soverom, men støvsuger du ofte og ikke er allergisk mot husstøvmidd, er det ikke noe problem. Noen er også allergiske mot støv fra hirsekolber, som ikke er uvanlig å gi undulater. Man må også vurdere fugl i forhold til astma. Selv er jeg meget allergisk mot pollen, men er ikke allergisk mot husstøvmidd, og dermed er heller ikke undulatene mine noe som helst problem.

Temming og kontakt
Temming gjøres ved å holde hånden i nærheten av dem, inne i buret. Ha litt frø, hirse eller andre godbiter i hånden. Dette er ganske enkelt, så lenge du ikke skremmer den. Dersom den blir litt skremt av deg, er det et tilbakesteg i temmeprosessen, men det er bare å fortsette å lære dem at hånden er trygg. Blir de veldig skremt kan det være et desto større tilbakesteg, men ikke uopprettelig skade. Når de er tamme liker de ofte å lande på hodet eller skulderen, og høre deg prate. Spesielt hannene er flinke til å etterligne ord og plystring. Hunnene er ofte litt mer sære og kan bite litt mer enn hannene, men det er ikke noen stor forskjell. Undulater biter ikke hardt i forhold til andre parakitt-/papegøyefugler, men om den treffer godt (leppe, nese) kan det være vondt. Med litt "flaks" kan den også lage et bitte lite hull i huden. Dersom du later som det ikke plager deg at den biter, så vil den tro at det ikke gjør vondt, og da mister bitingen nytten, slik at den slutter. Alternativt kan du blåse litt på den som "straff", noe den synes er litt ubehagelig. Speil og blanke ting i buret eller i rommet fuglen er i bør fjernes dersom du ønsker å temme den, ellers går vanligvis all fuglens oppmerksomhet til speilet.

Om du ønsker et dyr du kan klappe og kose med, er ikke en fugl i utgangspunktet det beste kjæledyr, men personlig ble jeg enormt overrasket over at det faktisk går an å gjøre undulater til så tamme dyr man kan sosialisere med. En katt eller et marsvin liker riktignok å bli klappet og klødd bak øret. Katter kan stryke seg mot buksebeinet ditt og legge seg på fanget ditt, men hvorfor gjør katten dette? Den stryker seg mot beinet ditt for å avgi lukt som sier andre katter at "dette beinet og mennesket er mitt", og de legger seg i fanget ditt for å få varme fra deg. Undulater, derimot, er mer som hunder, men likevel ikke så hemmet av plagsomme instinkter som å alltid måtte snuse etter andre hunder og markere eget revir, for å si det litt morsomt.

Er du heldig har du kjøpt en undulat som har en personlighet som tillater deg mer enn at den tør å sitte på hånden, skulderen eller hodet ditt. Av erfaring vet jeg undulatene har meget forskjellige personligheter. Professjonelle oppdrettere kjenner også til dette, og må ta nødvendige hensyn når de setter par sammen. Noen er pysete, noen er tøffe, noen er aggressive osv., og bestemte personligheter går bedre sammen enn andre, slik at om man tar hensyn til det får man lettere/flere par i hekking. Dette har selvsagt også mye å si for evnen de har til å temmes. Søsken som har vokst opp sammen og opplevd akkurat det samme, kan vise seg å være helt forskjellige. Den ene kan bli tam, prate og til og med bli klødd og klappet, mens den andre bare biter, og den tredje ikke engang tør sitter på fingeren. Tilsvarende er det jo også med mennesker og andre dyr. Hunnundulater er også vanskeligere å temme enn hanner.

Rent praktisk kan du forsøke å lære undulaten å bli "kjælen" ved å forsøke å klø den forsiktig rundt halsen mens den enda er ung. De første dagene du har undulaten kan den være i en slags sjokktilstand, der alt virker like farlig, og alt kan samtidig virke like ufarlig. Dessuten er ungene vant til tett kontakt med søsknene i kassen, og de klør hverandre hjerne rundt halsen i kassen og den første tiden de er sammen etter at de har kommet ut. Mange voksne undulater klør også hverandre rundt halsen og på hodet. Derfor kan du forsøke å klø dem forsiktig rundt halsen den første tiden du har undulaten, og slik venne den til at fingeren din kan være en fin erstatning for en annen undulat. Da har du kommet et langt skritt lenger i temmingen, og om den ikke blir skremt av hånden din senere, kan den til og med etter noen måneder eller år være så vant til at hånden din både er ufarlig og "hyggelig" at du kan holde hånden over den og til og med klappe den. Klapping av undulater må likevel regnes som for viderekomne, og dessuten er det mer til glede for deg enn for undulaten. Likevel kan altså en undulat, med tid og stunder, bli så tam at den aksepterer det. Kan forsåvidt også nevne at hannundulater kan finne på å forsøke å parre seg med favorittleker i buret, selve buret og hånden din. Det er kanskje ikke like ønskelig for deg, men muligens for undulaten... Som nevnt andre steder her i teksten, tviler jeg på om det er mulig å få en undulat veldig tam dersom den har en undulatvenn eller flere i buret. Det er likevel verdt et forsøk, og jeg jobber selv for tiden med å forsøke å temme en av de tre voksne undulatene, og det har faktisk gitt gode resultater så langt. Ville dyr fra naturen kan også temmes, men det krever bare mye mer innsats.

Undulater er dessuten meget smarte, og kan lett lære seg ting ved å se andre undulater gjøre det først, eller de kan finne det ut selv, men oftest ved "prøve og feile"-metoden. De har også litt evne til å tenke ut en løsning på et problem uten å ha prøvd seg fram først, men den er mer begrenset. Hukommelsen er god, og de tillegger seg mange vaner og rutiner. Om du har dem løse i et rom hver dag, og plutselig flytter på en ting, eller f.eks. lukker døren til buret mens de er ute, kan de bli ganske forvirret, og lete etter gjenstanden eller den åpne døren der den alltid har pleid å være. Trolig har ikke dette noen stor betydning for fuglen, annet enn at den evt. må legge til seg nye vaner, men det er anbefalt at man ikke overdriver omdekorering av buret med leker og slikt. Å bytte ut en enkelt ting om gangen kan gå an, men de er ofte skeptiske til nye ting. Selv en helt lik ting, men med en litt annen farge, kan være skremmende for dem i en periode, til de evt. venner seg til det. Spesielt under temming eller hekking skal man være meget forsiktig med å introdusere nye ting for dem, siden de kan bli skremt, og i verste fall ikke tørre å ruge på egg eller mate unger. Løsningen kan være å fjerne gjenstanden igjen, men da kan det allerede være for sent. Selv fargen på avispapiret jeg bruker under vaglen og under sanden i buret, har de vært skeptiske til, men når de etter hvert forstod at fargeforandringen på disse stedene ikke betød noen fare, har de blitt mindre redde ved senere papirbytter. (Under rugeperioden bør ikke sanden i buret byttes før iallfall noen av eggene har klekket; helst alle. Når eggene har klekket, er "instinktene" til moren mye sterkere, og hun kan overvinne mer frykt og likevel gå tilbake til kassen. Bl.a. skyldes det ungenes piping, som lokker henne tilbake.)

Helt ferske unger, som fortsatt er i rugekassen, bør ikke forstyrres den siste uken (fra de er ca. 21 dager gamle) før de normalt går ut (ca 26-35 dager gamle). Ellers kan de føle seg utrygge i kassen og forlate den før tiden. Dette kaller man at "redet eksploderer", og fugleforskere tar hensyn til dette når man jobber med fugler ute i naturen. For undulater vil ikke alle ungene forlate kassen samtidig i en slik "eksplosjon", siden alderforskjellen er stor mellom ungene, men de eldste kan gå ut. Dermed kan de bli sittende utenfor og sulte, og i verste fall bli avvist av moren. Ofte kan man likevel bare legge dem tilbake i kassen, og det behøver ikke få noen store konsekvenser. I naturen er konsekvensene større, ettersom ungene også kan fryse ihjel, bli overopphetet, drukne, bli spist osv., samt at foreldrene kanskje ikke finner dem igjen og får gitt dem mat utenfor redet.

Naturlig og domestisert: Undulater og andre papegøyefugler er i naturen sosiale dyr, som har ganske avansert kommunikasjon og omgang med andre undulater. De er flokkdyr, nomader (reiser fra sted til sted), og samtidig er de sosialt monogame (velger seg ut en fast "kjæreste", men kan være utro). Både fordi de lever i flokker og at de er monogame, gjør at de har stor nytte av å kommunisere med hverandre. F.eks. for å finne ut hvem de er "venner" med, og for å tolke signaler fra de andre i flokken dersom noen oppdager en fare, eller noe god mat de kan spise.

Evnen til kommunikasjon og sosial omgang kan også rettes mot oss mennesker, og dersom fuglen "preges" på oss, dvs. at den lærer seg å akseptere oss som en slags likeverdig, artsfrende, mor/far, eller iallfall en den føler seg trygg på, så kan den nyte å være i selskap med oss. Evnen til å preges på andre individer (i naturen - foreldrene, søsken og generelt samme art) er sterkest den første levetiden, og undulater lærer som regel å "prate", dvs. etterligne våre stemmer og ord, i løpet av de første tre-fire levemånedene. I den samme perioden knytter de lett bånd til oss; de preges på oss mennesker. I naturen er man kjent med at f.eks. ender og gjess, men også f.eks. sauer (kopplam), og en rekke andre dyr, lett kan preges på mennesker og slik tro at vi er mammaen/pappaen deres. På den måten kan de bli meget tamme, kjælne og menneskevennlige. Undulater har også den samme evnen.

I naturen brukes evnen til å lære å lage lyder til å finpusse den medfødte kvitringen de kan, og til å ligne mer på lydene de andre i flokken lager. Dette for at de andre skal forstå at de faktisk er undulater, og kunne kommunisere med dem. Men i tillegg kan de etterligne lyder fra andre ting, fugler og dyr i omgivelsene, og bruke det til å imponere det motsatte kjønn. Hannene er flinkest til dette, siden det er spesielt viktig for hunnene å velge ut den beste hannen, kanskje han som lager de fineste lydene og ser kjekkest ut, siden hunnene skal legge et begrenset antall egg. For hannene er det ikke fullt så viktig hvem de parer seg med, siden de ikke har slike begrensninger.

Har du flere undulater, vil undulatenes naturlige adferd være å rette oppmerksomheten mer mot sine artsfrender, og du kan ikke regne med å få en kjælen undulat. Likevel er det selvsagt verdt et forsøk å prøve å temme dem.

Prating og triks
Større fugler enn undulater er generelt flinkere til å snakke og lære ting, men undulater er likevel sterkt undervurdert! Dersom du er heldig med undulaten din, kan den lett lære seg et stort ordforråd. Mine to første undulater lærte seg godt over 30 ord og lyder. Hanner er generelt flinkest til å prate. Dersom undulaten er lærevillig, lærer den det enkelt om du gjentar de samme ordene eller lydene når du snakker med den. Du bør begynne treningen straks du har kjøpt undulaten, for etter noen uker eller måneder daler evnen til å lære. Har den først lært noe, kan den lære noe nytt resten av livet, men mest i starten. (Se mine gamle nettsider om Tiko og Topi , som kunne hhv. ca 45 og 30 ord og lyder.)

Du kan også lære den å gjøre ting på kommando. Bruk belønning i form av godbiter eller kos (eller evt. å la dem få se seg i speilet for undulater som ikke har speil i buret). Det enkleste å lære dem er å komme/fly til deg når du sier navnet hans/hennes.

Å fly løs
Undulater bør få fly fritt i et rom hver dag. Når du har gjort undulaten håndtam (se ovenfor), kan du ta den ut av buret innendørs i et trygt rom. Det er viktig at den er håndtam, hvis du enkelt vil sette den tilbake i buret når lufteturen er over. Ellers må du vente til undulaten frivillig går inn.

Mine undulater er løse hele tiden på hybelen min, bortsett fra om natten, da sover de i buret. Om de får være løse hele dagen, forutsetter det at de ikke er altfor nysgjerrige og lander over alt, for da kan de skade seg selv, og gjenstander i rommet. Mine har vent seg til å bruke bare to faste sitteplasser utenfor buret. Er de bare løse når du er hjemme, kan du passe på slik at de ikke lander på gale steder. De lærer vanligvis raskt hvor de trives og får lov til å sitte, dersom du passer litt på og lærer dem det. På den måten kan du gradvis lære dem opp til å være løse alene hjemme. Noen undulater er av natur lite utforskende, og er lettere å lære opp til å være løse alene, siden de bare sitter på faste steder.

Farer
Når undulater er unge kan de fly rett i vinduer og bli skadet eller dø. Dette kan enkelt unngås ved å feste en del klistrelapper (post-it e.l.) på vinduet. Om de forsøker å fly mot vinduet, vil de bremse ned pga. "hindringene", eller fly en annen vei. Det kan også være lurt å holde undulaten på fingeren inntil vinduet, slik at de ser sitt eget speilbilde og kjenner eller ser at det er glass der. Etter noen uker har de lært at vinduet ikke kan passeres, og lappene kan fjernes.

Pass på at dører og vinduer er lukket, eller med så små åpninger at undulaten umulig kan rømme. Pass også på at døren ikke klemmer ihjel undulaten. De bør helst være løs i bare ett rom for å unngå dette.

Planter kan være giftige, og unngå at undulater spiser på dem ved å flytte dem til et annet sted, dersom undulaten oppdager den. Noen planter kan derimot være egnet for undulater, slik som australsk stuevin som kan brukes av undulatene som klatretre.

Strømledninger kan være en fare for undulatene, noe jeg selv opplevde da undulaten tygget bort all isolasjon på en lampeledning. Heldigvis stod ikke lampen på, noe som kunne ha ført til svidd undulat og nedbrent hus. Utsatte ledninger bør evt. polstres godt med teip eller tvinne tau/hyssing rundt.

Undulater kan drukne i akvarier, drikkeglass, oppvaskkummer og bøtter. La aldri et drikkeglass stå framme i et rom med nysgjerrige løse undulater som er alene. Jeg opplevde at undulaten min stod på hodet i et drikkeglass som heldigvis var tomt. Den hadde ikke mulighet til å komme ut igjen uten min hjelp.

Andre farer: Undulaten kan sette fast klør i tekstiler som gardiner, duker, møbler o.l. De kommer seg som regel løs ved egen hjelp, men om de blir hengende etter en tå, kan de skade beinet. Pass også på at ikke ting kan falle ned over dem. De elsker å tygge på ting som papir, men det er ikke farlig, siden de spytter det ut igjen. Pass likevel på at de ikke spiser noe farlig. Pass også på de ikke brenner seg på varme ovner, mat, kaffe o.l., og at de ikke setter seg på steder der det er kaldt (vinduskarmer om vinteren). Katter og andre kjæledyr kan være en fare for undulatene. Barn kan også være ubetenksomme og brå i bevegelsene, noe som i verste fall kan være farlig for fuglene, men det kan også gjøre det vanskeligere å temme undulatene.

Hygiene
Undulater liker å bade eller dusjes (med fineste sprut fra plantedusjeflaske). Pass på at vannet er helt rent, uten såpe og behagelig varmt. De kan være litt skeptiske til dusjeflaske første gang, men om du dusjer forsiktig og forsøker å unngå å skremme den, vil den nyte for en god dusj i ny og ne (f.eks. en gang i uken). Pass på at fuglen ikke blir gjennomvåt, den skal bare fuktes litt. Blir den for våt, blir den kald og for tung til å fly, slik at den kan bli syk eller skadet.

Ferier
Dersom du skal på ferie må du få noen til å passe på undulaten. Skriv en detaljert liste til "dyrepasseren" over hva som må gjøres hver dag, eller i nødsfall annenhver eller hver tredje dag.

Dersom du skal bort en helg, kan undulatene klare seg uten at noen behøver passe på dem. Du må isåfall passe på at vannbeholderen er helt ren og inneholder friskt vann når du drar. I tillegg må du ha flere store matskåler i buret og/eller en frøautomat som garantert virker. Frøautomatene har en tendens til å tette seg igjen, slik at du uansett bør ha matskåler med frø i buret, og de må være store nok til at overflaten ikke dekkes fullstendig med tomme frøskall mens du er borte.

Undulater kan også være med på tur til hytta o.l., men det forutsetter at de ser ut til å ikke mistrives og flakser mye i buret. De blir lett skremt av ukjente lyder og risting i bil. Det er veldig viktig at fuglene ikke blir utsatt for store temperatursvingninger eller ekstreme temperaturer. Det finnes dessuten egne reisebur, som bør ha gode sittepinner til å klype seg fast i.

Anbefalte linker
- Mattilsynets brosjyre om undulater som kjæledyr evt. last ned PDF direkte her.
          Inneholder tips, anbefalinger og undulatenes behov. På norsk.
- Hamilton & District Budgerigar Society Inc.
          Inneholder stort sett alt om undulater og oppdrett. Den største og beste nettsiden jeg kjenner. På engelsk.