PLATTFORM

Eivind Osnes

og

Camilla Serck-Hanssen

ved rektorvalget ved Universitetet i Oslo høsten 2001


UTVALGTE HOVEDPUNKTER

A Gi økt selvstyre og la en økt andel av driftsmidlene gå til det faglige grunnivå

B Gi studentene bedre oppfølging og større faglige utfordringer

C Støtte rektoratets og administrasjonens arbeid med forsknings-, utdannings- og internasjonaliseringsspørsmål gjennom engasjement av tre viserektorer

D Arbeide for at en langt større del av de samlede bevilgninger til forskning stilles til disposisjon for forskerinitiert grunnforskning

E Arbeide for å styrke forståelsen for at universitetet spiller en avgjørende rolle når det gjelder å forvalte og frembringe kunnskap hvis egenverdi er et gode for hele samfunnet.


1. Universitetets hovedoppgaver er

o å være sentrum for grunnforskning og forskningsbasert utdanning.

o å bidra til at det internasjonale forskningssamfunns nyvinninger samles og bringes videre til det nasjonale miljø; dette forutsetter at universitetet selv er en aktør på den internasjonale forskningsarena.

o å formidle forskningsresultater til allmennheten slik at den vitenskapelige lesekyndighet i samfunnet utvikles.

o å være normsettende for kritisk og konstruktiv analyse og debatt om grunnleggende problemstillinger i det demokratiske samfunn.

Universitetet i Oslo har som landets største institusjon for grunnforskning og høyere utdanning i tillegg et spesielt ansvar for å ivareta såvel faglig bredde som internasjonal spisskompetanse.

2. I forhold til disse oppgavene er den største utfordring for Universitetet i Oslo i dag å sikre

akademisk frihet som konstituerende prinsipp, slik at universitetet blir en selvforvaltende institusjon med reduserte administrative kontrollfunksjoner når det gjelder forsknings- og undervisningsaktivitetene.

Ledelsen må arbeide for å

o skape forståelse hos våre bevilgende myndigheter for at det kreves betydelig større ressurser til personell, areal, utstyr og drift, og for at en god utnyttelse av ressursene krever forutsigbarhet i bevilgningene, og stor grad av lokal disposisjonsrett

o kanalisere mest mulig av universitetets ressurser til de forsknings- og undervisningsutøvende enhetene.

o sikre at man har et økonomi- og regnskapssystem som er pålitelig, effektivt og klart på alle nivåer.

o bedre kontakten mellom grunnenhetene og den sentrale ledelse.

o arbeide for fortsatt valgt faglig ledelse på fakultets- og grunnenhetsnivaa, og styrke denne ved å gjøre lederstillinger attraktive gjennnom tilbud om forskerstøtte og relevant opplæring.

o heve studiekvaliteten gjennom en kombinasjon av økt oppfølging av studentene, økte faglige utfordringer og faglig begrunnet omstrukturering av studier.

o skape en hensiktsmessig organisering av eksternfinansiert anvendt forskning og etter- og videreutdanning.

Disse utfordringene kan bare møtes ved å satse på kvalitet på alle områder av universitetets virksomhet, i tråd med Langtidsplanens overordnede sikte. Dette er en formidabel oppgave som krever innsats fra hele institusjonen. Ledelsen vil arbeide for å

o oppnevne viserektorer for å bistå kollegiet og rektoratet i spørsmål vedrørende forskning, utdanning og internasjonalisering.

o opprette et forum for debatt av forsknings- og universitetspolitiske spørsmål.

Den nye ledelsen må også

o sørge for at universitetet ivaretar sin primære oppgave innen forskningsbasert undervisning på hovedfagsnivå og forskerutdanning på doktorgradsnivå.

o sikre forskerrekrutteringen gjennom et tilstrekkelig antall stipendiat- og postdoktorstillinger, og skape rom for tilsetting av yngre medarbeidere for å sikre kontinuitet og utvikling i fagene.

o arbeide for å styrke universitetets posisjon som lærerutdanningsinstitusjon og for å gjøre den nye bachelorgraden egnet både for videre studier og for yrkeslivet.

o styrke kontakten med skoleverket, for å bidra både til å heve skolens faglige nivå og til å øke rekrutteringen til de akademiske studier.

o i samarbeid med studentorganisasjonene bidra til å bedre studentenes boligforhold, økonomiske situasjon og studiesituasjon, og ikke minst, legge forholdene til rette for det studentsosiale liv på og omkring campus.

o føre en fremtidsrettet personalpolitikk, både ved nyansettelser og ved tilrettelegging av arbeids- og lønnsforhold og kompetanseutvikling for alle grupper ansatte.

o drive en aktiv likestillingspolitikk for å øke andelen av kvinner i vitenskapelige stillinger.

o ta et ekstra løft for å sikre Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket (som er de nasjonale fagenes forskningsbibliotek) kompensasjon for den sterke prisstigning på fagtidsskrifter og bøker de siste årene, og sørge for i fremtiden å gi bibliotekene slike vilkår at de kan bli forskningsbiblioteker på internasjonalt nivå.

3. Disse oppgavene forutsetter en ledelse som har et sterkt engasjement i og for grunnforskning og forskningsbasert undervisning og som

o arbeider for å klargjøre universitetets vitenskapelige og samfunnsmessige oppgaver og ansvar overfor forskningsråd, politiske myndigheter og samfunnet for øvrig. o har en åpen holdning til kritikk og impulser fra universitetssamfunnet.

o vil eliminere unødvendig rapportering og arbeide for gjennomsiktighet i saksbehandlingen.

4. Hvordan kvaliteten best kan heves, må åpent debatteres innenfor hele universitetsorganisasjonen, fra grunnplan til topplan. Blant de spørsmål som må opp på dagsorden er:

o Hvordan gi en kvalitetsutdanning til store studentkull, der både forskerutdanning og kvalifisering til annen virksomhet ivaretas, når faglige strukturer og tidsrammen for mange studier foreslås endret?

o Hvordan møte utdanningsmarkedets utfordringer basert på nettbasert læring?

o Hvordan forholde seg til samfunnets forventninger om økt nytteverdi av universitetets virksomhet?

o Hvordan styrke universitetets vitenskapelige posisjon i internasjonal sammenheng?

5. Skal Universitetet i Oslo lykkes i å forsvare sin plass som et kvalitetsuniversitet, er det nødvendig å engasjere hele institusjonen. Imidlertid kan ikke en så stor institusjon som et universitet er og bør være, uniformeres. En viktig oppgave for universitetets ledelse er likevel, med respekt for forskjellene internt, å få universitetet utad til å fungere som en enhet.