Subject: E-tinglysingsgruppa: Bankens risiko for falsk
From: Erik Røsæg
Date: Sun, 31 Jan 2010 14:41:58 +0100
To: Bente Kraugerud , Torjus Moe , Jan-Erik Nielsen / Haavind , Tore Fjørtoft , Kristin Bjerkestrand Eid

I e-tinglysinggruppa 30. januar i r ble det hevdet at bankene brer risikoen for falsk. Bortsett fra det rent banale - at bankene like lite som andre kan pberope seg falske underskrifter uten srskilt hjemmel  -  syntes vi alle at dette trengte en nrmere underskelse. Jeg har laget flgende diskusjonsgrunnlag:

Peder er 70 r og har i mange r hatt en husholderske. Han har tre snner, men har liten kontakt med dem og deres familier.
I januar 2020 omkommer han og husholdersken i en bilulykke. Barna oppdager da at det i januar 2019 ble tatt opp et panteln p huset p kr 100.000, og at pengene straks deretter ble overfrt til husholdersken. Lnet og overfringen skjedde som en helautomatisk transaksjon fra farens nettbank.

Snnene forklarer at faren aldri hadde hatt sans for kontrollere bankutskrifter mv, men at de visste lite om rutinene i s mte. Det var verken holdepunkter for eller mot at husholdersken hadde tilgang til farens bankID. En av snnene sa at faren i 2015 hadde sagt til ham at forholdet til husholdersken var rent kommersielt.

Snnene mente at det var penbart at det mtte vre husholdersken som hadde tatt disse pengene ved p en eller annen mte misbruke farens nettbank, og krevde pantet annullert og at de ikke skulle ha ansvar for tilbakebetalingen til banken.  De godtok at det ikke forel sterk tvang, og at transaksjonen ikke var ugyldig etter arverettslige regler eller fordi det heftet svake ugyldighetsgrunner ved den.

Om ndvendig kan faktum varieres slik at vi blir enige at det foreligger en tvilssituasjon om det er falsk eller ikke. Jeg tror ikke det er mulig hevde at en slik tvilssituasjon aldri vil kunne foreligge.

Utgangspunktet m vre at nr en ikke har sikre holdepunkter for annet, m en anta at falsk ikke foreligger.  Arvingenes krav ville da ikke kunne fre frem.

Hadde det dreid seg om en papirtransaksjon, ville en hatt et godt holdepunkt i falsksprsmlet (men ikke nr det gjelder andre innsigelser) ved kontrollere om underskriften var ekte. Dette mangler man ved digitale transaksjoner.

Slik jeg ser det, ville det her vrt en fordel om reglene hadde sikret at det var noe mer bygge p ved digitale transaksjoner. Det enkleste ville vrt om banken hadde kontaktet Peder fr transaksjonen ble gjennomfrt, f eks pr telefon, og gjort en elektronisk ptegning om dette p dokumentene. En slik prosedyre ville gi mer bygge p ved en slik tvil om falsk som er beskrevet her, men ville selvsagt ikke hindre alle former for svindel. Nr det gjelder slike andre innsigelser ville situasjonen i tilfelle vre lik den med tradisjonell underskrift. Men nr det gjelder falskinnsigelsen, ville den vre bedre avklart om det er vitnefast at Peder vedkjente seg transaksjonen.

I e-tinglysinggruppa 30. januar i r ble det alts hevdet at bankene brer risikoen for falsk.  Jeg er noks sikker p at dette ikke gjelder den mer-risikoen bruk av digital signatur (uten direkte kundekontakt) i stedet for tradisjonell underskrift gir i dette tilfellet, og ber om f bekreftet eller avkreftet dette.

Jeg vedlegger standard vilkr for bruk av bankID. Disse vilkrene synes styrke snarere enn svekke bakens posisjon, og er alts en indikasjon p at arvingene snarere enn banken brer risikoen for mulig falsk her.

Det er vilkrenes art 14 som synes mtte fre til at arvingene uansett m bre risikoen. En m vel nemlig forutsette at om husholdersken hadde ftt tilgang til bankID, vil det vrt uaktsomt av Peder.

Jeg er usikker p hvordan begrensningsreglene i finansavtaleloven 34 fg vil virke i tilfellet over. Hvis man forutsetter at Peders uaktsomhet ikke var grov, blir det da slik at noe av belpet som var overfrt til husholdersken skal tilbakefres, mens lnet blir stende i sin helhet?

Jeg er ogs usikker p om tinglysningsmyndighetene ville kunne godta at falskinnsigelsen var frafalt p denne mten, da tinglysingsloven (kanskje ogs i 2020!) krever positivt samtykke av hjemmelshaveren for pantsettelse. Men dette frer ikke lenger enn til at vilkrene for bankID blir uten betydning i akkurat denne sammenhengen.



Mvh
Erik



The original MIME headers for this attachment are: Content-Type: application/pdf; name="1.0Agreement.pdf" Content-Transfer-Encoding: base64 Content-Disposition: inline; filename="1.0Agreement.pdf"