Erling Eide:

Om å løse oppgaver i rettsøkonomi

Denne orienteringen gjelder teorioppgaver i rettsøkonomi. De vanlige råd gjelder: unngå lange og omstendelige innledninger, skriv presist, unngå utenomsnakk, svar poengtert på oppgaven.

Erfaringsvis er det et hovedspørsmål for mange i dette faget hvor grundig det skal redegjøres for forutsetningene for den modell som brukes, og vi skal her konsentrere oss om dette spørsmål.

Modellen for fullkommen konkurranse for et marked kan tas som eksempel. Denne modellen, som står sentralt i en innføring både i sosialøkonomi og i rettsøkonomi, kan lettest presenteres ved hjelp av en figur med en tilbudskurve og en etterspørselskurve. Spørsmålet er så hva som skal skrives i tillegg til å tegne kurvene. Svaret på dette avhenger av oppgavetypen. Tre eksempler kan være belysende.

(i) I en oppgave hvor det spørres om en nærmere beskrivelse eller en kort vurdering av denne modellen, vil det være nødvendig å gå nærmere inn på de forskjellige forutsetninger som er gjort for produsentenes og konsumentenes adferd. Disse forutsetninger er nødvendige for å forklare hva tilbuds- og etterspørselskurvene representerer. Sentralt står forutsetningen som det meste av sosialøkonomisk og rettsøkonomisk teori bygger på: forutsetningen om rasjonelle aktører. Denne generelle forutsetning presiseres normalt dithen at konsumenter tilstreber høyest mulig behovstilfredsstillelse og produsenter tilstreber høyest mulig fortjeneste, begge grupper med full informasjon. Konsumentenes adferd på det aktuelle marked avhenger bl.a. av deres preferanser, deres inntekt og priser på andre varer og tjenester. Det er bare når disse faktorene forutsettes gitte og konstante at man kan tegne en tilbudskurve som viser hvor mye konsumentene alt i alt ønsker av det aktuelle gode til forskjellige priser. Tilsvarende resonnementer kan gjøres for tilbudskurven. I tillegg må det gjøres forutsetninger om selve markedet. Stikkord: atomistisk marked (mange aktører) og homogent marked. Det er bare når disse forutsetninger er oppfylt at man kan regne med at den pris som oppstår, er den som bestemmes av skjæringspunket mellom kurvene.

(ii) Også hvis det spørres om hvilke faktorer som bestemmer pris og omsatt mengde i et marked, vil det være naturlig å redegjøre for hva som ligger til grunn for de nevnte kurver. Disse forutsetninger gir også langt på vei svaret på oppgavens spørsmål om hva som bestemmer pris og mengde. Hvis de nevnte faktorer endrer seg, vil pris og omsatt mengde også forandres. Slike endringer analyseres ved hjelp av "skift" i kurvene. Hvis forutsetningene ikke er oppfylt, må det benyttes andre modeller (som ikke behandles i offentlig rett grunnfag).

(iii) Hvis det i oppgaven spørres om f. eks. virkninger av å innføre en miljøavgift på produksjonen av en vare, er det mindre påkrevet å gi en såvidt grundig redegjørelse for modellens forutsetninger som for de ovennevnte spørsmål. Her kommer man langt ved følgende forutsetninger:

Disse forutsetningene gir et fast ståsted for å analysere forskjellige spørsmål ved hjelp av "skift"i kurvene, bl.a. virkningen av en miljøavgift. Også her kunne vi ha gått "bakenfor" kurvene, og diskutert forutsetningene for å kunne utlede dem. Men dette ville lett bli for omstendelig for en oppgave der det mer er behov for å bruke en modell enn å drøfte den. Man må unngå at en besvarelse får en ubalanse der modellforklaring fører til at de spørsmål oppgaven reiser blir neglisjert.

En hovedsak i rettsøkonomi for offentlig rett grunnfag er å forklare hvilke virkninger forskjellige rettsregler vil få. Til eksamen vil det derfor - avhengig av oppgaven - være viktig å demonstrere sin innsikt i noen av de følgende saksforhold:

(a) Virkningene av forskjellige rettsregler utgjør ofte viktige reelle hensyn som det må legges vekt både rettspolitisk og i rettsanvendelsen.

(b) For å kunne si noe om virkningene trengs teori(er) om berørte aktørers adferd. Rettsøkonomien bygger i hovedsak på forutsetningen om at alle aktører er rasjonelle, hvilket i hovedsak innebærer at de forfølger sin egeninteresse. Med en slik forutsetning er det mulig å komme frem til presise konklusjoner om hva resultatet vil bli. Uten en slik forutsetning, oppstår det store vanskeligheter. Det er ikke slik at folk flest nærmest ubevisst følger en ny regel uten å tanke på egeninteressen. En avgift vil f. eks. føre til at produsenter finner det mest lønnsomt å produsere mindre, og konsumentene foretrekker å kjøpe mindre. De tilpasser seg som best de kan. Av og til velger de også ikke å følge regelen, selv under trussel om straff.

(c) Virkningene oppstår ofte i et samspill mellom forskjellige aktører. Dette kommer til uttrykk f. eks. når virkningene av en avgift analyseres ved hjelp av modellen for fullkommen konkurranse. Resultatet avhenger både av tilbydernes og etterspørrernes adferd, slik denne er fremstilt ved kurvene.

(d) Aktørenes valg bestemmes ofte ved det som gjerne kalles marginaltilpasning. En produsent velger f. eks. å produsere den mengde som er slik at de marginale kostnader (=grensekostnader) akkurat blir lik prisen. En konsument velger å kjøpe den mengde som er slik at den marginale betalingsvillighet akkurat blir lik prisen.

(e) En del rettsregler resulteter i et samfunnsøkonomisk tap (dødvektstap), som eventuelt oppveies av reglenes fordelingsvirkninger og andre positive egenskaper.

(f) Hvilke virkemidler som er mest egnet avhenger bl. a. av transaksjons- og organisasjonskostnader.

Noen studenter har problemer med å forstå grafer. Det er ikke umulig å besvare de fleste tenkelige teorioppgaver uten å bruke slike. All erfaring tilsier imidlertid at dette er svært vanskelig og absolutt ikke å anbefale. Mye tyder på at det er enda vanskeligere å forstå faget uten å bruke grafer enn å gjøre det. Og hvis man først forstår resonnementene i faget, vil det for de fleste være relativt enkelt å benytte seg av grafer i besvarelser av oppgaver.