Det lille valgfaget


Eksamensoppgaver


H99

Anta at markedet for et narkotisk stoff i en storby kan representeres ved en modell for fullkommen konkurranse. Bruk modellen til å analysere hvilke virkninger på pris og omsatt mengde av stoffet en økning i bevilgningene til narkotikapolitiet kan få.


V00

1. Forklar hvorfor en stykkskatt på en vare kan føre til et samfunnsøkonomisk tap (dødvektstap)

2. Forklar hvorfor en miljøavgift på produksjonen av en vare kan føre til samfunnsøkonomisk effektivitet (størst samfunnsøkonomisk overskudd). Begge oppgaver skal besvares.


H00

Drøft effektivitets- og fordelingsvirkninger av forskjellige prinsipper for finansiering og produksjon av velferdstjenester.

V01

"Forurenseren skal betale"

Et alment akseptert prinsipp i miljøretten er at "forurenseren skal betale" for de ulemper som virksomheten påfører samfunnet. En mulig presisering av prinsippet går ut på at forurenserens produksjon avgiftsbelegges. Analyser effektivitets- og fordelingsvirkninger av et slikt virkemiddel. Drøft spesielt hvilken betydning tilbuds- og etterspørselsforhold har for spørsmålet om hvem som må bære belastningen av avgiften.

H01

Sosialøkonomi (samfunnsøkonomi) er kalt "den bedrøvelige vitenskap" ("the dismal science"). Rettsøkonomi, som anvender sosialøkonomiske metoder, kan gis samme karakteristikk. Betegnelsen henspiller gjerne på forskjellige faglige konklusjoner som innebærer at enkelte problemer i samfunnet i en viss forstand ikke skal løses: forurensninger skal ikke fjernes fullt ut, kriminaliteten skal ikke elimineres, justismord skal finne sted o.s.v. Forklar hvorfor faget leder til slike resultater, og illustrer med ett eller flere eksempler. Er det faget som er bedrøvelig, eller er det virkeligheten?

V02

1. Forklar hvorfor en stykkskatt på en vare kan føre til et samfunnsøkonomisk tap (dødvektstap).

2. Forklar hvorfor en miljøavgift på produksjonen av en vare kan føre til samfunnsøkonomisk effektivitet (størst samfunnsøkonomisk overskudd).

Begge oppgaver skal besvares.

V02 Utsatt prøve

1. Anta at antall lovbrudd i et samfunn kan reduseres ved at det brukes mer ressurser til å forhindre kriminalitet, og videre at alle lovbrudd påfører samfunnet kostnader av en eller annen art. Gjør rede for hvordan et overordnet ønske om å minimalisere de samlede samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med kriminalitet fører til en optimal mengde lovbrudd. Forklar spesielt hvorfor færre lovbrudd enn det optimale ikke vil gi lavere samfunnsøkonomiske kostnader.

2. Anta at det er usikkerhet om beregning av de kostnader hvert lovbrudd påfører samfunnet. Hvordan blir den optimale mengde lovbrudd påvirket hvis disse kostnadene er høyere enn antatt i punkt 1?

Begge oppgavere skal besvares