Sensorveiledning for oppgave i

Rettsøkonomi, ”det lille valgfaget”, H2000

Oppgave: Drøft effektivitets- og fordelingsvirkninger av forskjellige prinsipper for finansiering og produksjon av velferdstjenester.

1. Relevant litteratur

Resonnementer og momenter av relevans for oppgaven kan særlig finnes i følgende avsnitt i hovedlitteraturen (Erling Eide: Rettsøkonomi for offentlig rett, 3. utg. 1999):

2.5 Modell for bestemmelse av likevektspris og omsatt kvantum i et fullkomment marked

3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (med velferdsteoriens fundamentalteorem)

3.8 Markedssvikt og styringssvikt

4.6 Effektivitet og rettferdighet i beskatningen

5.2 Effektivitet og fordeling

5.3 Virkninger av trygder og sosialhjelp

5.4 Køer, økonomi og rettssikkerhet

5.5 Offentlige eller private helsetjenester?

2. Krav til bestått eksamen

I det følgende nevnes noen viktige momenter fra disse avsnittene. Det kan ikke forventes at kandidatene behandler alle emnene for å bestå eksamen. Men noen av problemene i forbindelse med såvel markedssvikt som styringssvikt må drøftes, og såvel effektivitets- som fordelingsvirkninger må behandles.

3. En besvarelses innledning

En innledning kan med fordel inneholde:

4. Privat finansiering og privat produksjon

Privat finansiering og produksjon kan drøftes med utgangspunkt i velferdsteoriens 1. og 2. fundamentalteorem (s. 46-53). Her bør begrepet Pareto-effektivitet forklares. Derved oppnås et referansepunkt for å diskutere oppgavens ”effektivitetsvirkninger”.

Velferdsteoriens første fundamentalteorem sier i korthet at frikonkurranseløsningen er Pareto-effektiv. I denne forbindelse bør det sies noe om fordelene ved statisk konkurranse: at bare de produsenter som kan produsere til de lavest mulige kostnader vil overleve, og at ressurser ledes til den type produksjon som etterspørrerne verdsetter høyest.

Noen av forutsetningene for frikonkurranseløsningen (s. 29-30) bør gjennomgås for å finne ut om finansiering (gjennom pris) og produksjon av forskjellige velferdstjenester er av en slik art at forutsetningene er oppfylt. Her kan det ikke forventes korrekte kunnskaper om faktiske forhold, kun drøftelser basert på alminnelig innsikt i om det er mange aktører, om aktørene kan antas å ha god informasjon, om aktørene kan regne med ikke å bli lurt (”kvakksalvere”) etc. Man kan forvente at det redegjøres for enkelte typer av markedssvikt (manglende oppfyllelse av forutsetninger), og at Pareto-effektivitet for visse typer av velferdstjenester derfor ikke oppnås.

5. Offentlig finansiering og privat produksjon

Den skjeve fordelingen av velferdstjenester som man må forvente hvis både finansiering og produksjon er privat, kan motvirkes ved at finansieringen overtas av det offentlige. Det vil da være naturlig for det offentlig å skaffe seg de nødvendige inntekter ved beskatning. På dette punkt kan man forvente at kandidatene redegjør for effektivitets- og fordelingsvirkninger av beskatning, f. eks. ved å innføre en stykkskatt i en modell for et fullkomment marked (s. 86-90).

Det vil også være nærliggende å nevne at betalingen for tjenestene kan skje enten ved at private produsenter får sine kostnader (og en viss fortjeneste) dekket av det offentlige, eller ved at de som har behov for velferdstjenester får ”sjekker” som kan brukes til å kjøpe forskjellige tjenester. Enkelte problemer med disse alternativ kan forventes nevnt, uten at hovedlitteraturen er særlig fyldig på dette punkt. Et problem med det første alternativ er å finne et system som gir de private produsenter incitamenter til å produsere tjenester av god kvalitet på en effektiv måte. Et problem med det siste er å skaffe nok informasjon til å fordele ”sjekker” i overensstemmelse med prioriterte fordelingsønsker, og deretter å etablere et byråkrati som følger opp i praksis.

6. Privat finansiering og offentlig produksjon

Full eller delvis egenbetaling vil kunne sikre at etterspørselen er i overensstemmelse med den enkeltes behov slik dette uttrykkes gjennom marginal betalingsvillighet. Men siden denne betalingsvillighet er avhengig av den enkeltes inntekt, får vi her samme fordelingsproblem som i pkt. 4.

Videre vil forskjellige former for styringssvikt kunne oppstå: Ineffektiv produksjon på grunn av manglende statisk konkurranse, sen utvikling av behandlingsteknologi på grunn av manglende dynamisk konkurranse, misforhold mellom behov og tilbud på grunn av manglende fleksibilitet, køer, m.v.

7. Offentlig finansiering og offentlig produksjon

Her kan det henvises til punktene ovenfor, eventuelt med visse tillegg.

Oslo, 14.12.2000