Det lille valgfaget

Sensorveiledning H2001

Eksamensoppgave i rettsøkonomi

Sosialøkonomi (samfunnsøkonomi) er kalt "den bedrøvelige vitenskap" ("the dismal science"). Rettsøkonomi, som anvender sosialøkonomiske metoder, kan gis samme karakteristikk. Betegnelsen henspiller gjerne på forskjellige faglige konklusjoner som innebærer at enkelte problemer i samfunnet i en viss forstand ikke skal løses: forurensninger skal ikke fjernes fullt ut, kriminaliteten skal ikke elimineres, justismord skal finne sted o.s.v. Forklar hvorfor faget leder til slike resultater, og illustrer med ett eller flere eksempler. Er det faget som er bedrøvelig, eller er det virkeligheten?

Veiledning

Oppgaven er formulert ut fra et ønske om at eksamensoppgaver skal stimulere studenter til å se sammenhenger og store linjer i et fag, - og i studiet som helhet.

For å bestå prøven må kandidaten som et minstekrav redegjøre for at det kan koste samfunnet for mye å eliminere uønskede aktiviteter og fenomener. Kandidaten bør forklare at det vanligvis krever ressurser å redusere slike aktiviteter mv., og at det i den utstrekning det brukes ressurser til slike formål, vil de samme ressurser ikke kunne brukes til annen verdifull virksomhet. Det må derfor foretas en avveining mellom hvilke fordeler i form av redusert uønsket virksomhet en viss ressursbruk kan gi, sammenlignet med det tap samfunnet påføres ved at de samme ressurser eventuelt ikke kan utnyttes på andre områder i samfunnet.

For å forklare hvorfor man i sosialøkonomi og rettsøkonomi kan komme til at visse problemer ikke skal løses, kan det med fordel henvises til hvilke resultater en nytte-kostnadsanalyse (pkt. 3.11) av forskjellige tiltak i prinsippet kan gi.

Det vil styrke en besvarelse om det forklares at det ofte er slik at det ikke koster så mye å redusere visse aktiviteter noe, men at ytterligere forbedringer etter hvert vil kreve stadig høyere tillegg i kostnader. Disse tilleggene kan bli for høye i forhold til hva som etter hvert oppnås i form av forbedringer.

Det mest nærliggende eksempel å bruke er spørsmålet om å redusere kriminaliteten, hvor det finnes relevant stoff i pkt. 6.4.3. Her vises det (under visse forutsetninger) at hvis samfunnets målsetning er å minimalisere summen av forebyggelseskostnader og de kostnader lovbrudd påfører samfunnet, vil det ikke være ønskelig å bruke så mye ressurser på forebyggelse at kriminaliteten blir eliminert. Det eksisterer en optimal mengde lovbrudd. Det vil ikke lønne seg å bruke ressurser på å redusere kriminaliteten ytterligere, idet den gevinst man derved oppnår i reduserte skadekostnader vil være lavere enn det den ekstra forebyggelsen koster.

Et annet eksempel er behandlet i avsnitt 4.9 om Rettssikkerhet og effektivitet. Her vises det (under visse forutsetninger) at det i prinsippet eksisterer en optimal grad av rettssikkerhet. Kostnadene ved å bedre rettssikkerheten utover dette vil være høyere enn reduksjonen i de kostnader som rettsusikkerheten skaper.

Et tredje eksempel er hvordan en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser kan innebære en viss forurensning (pkt. 4.7, særlig 4.7.3). I læreboken er det imidlertid ikke eksplisitt forklart hvorfor ikke en ytterligere reduksjon i forurensningene er ønskelig, men en forklaring er nærliggende ut fra hva boken ellers forklarer om de kurver som benyttes i analysen. En god utnyttelse av dette eksemplet vil i betydelig grad styrke en besvarelse.