Professor Erling Eide

Sensorveiledning i rettsøkonomi til ”det lille valgfaget” V01

Oppgave

”Forurenseren skal betale”

Et alment akseptert prinsipp i miljøretten er at ”forurenseren skal betale” for de ulemper som virksomheten påfører samfunnet. En mulig presisering av prinsippet går ut på at forurenserens produksjon avgiftsbelegges.

Analyser effektivitets- og fordelingsvirkninger av et slikt virkemiddel. Drøft spesielt hvilken betydning tilbuds- og etterspørselsforhold har for spørsmålet om hvem som må bære belastningen av avgiften.

1. Modellen for fullkommen konkurranse (Fig. 1)

For å kunne besvare spørsmålene må det velges en markedsteori/markedsmodell. Ut fra fagets anbefalte litteratur (E. Eide: Rettsøkonomi for offentlig rett, 3. utg. 1999) er det naturlig å benytte modellen for fullkommen konkurranse. Modellen kan med fordel presenteres først, før den anvendes på de konkrete spørsmål.

{short description of image}

Modellpresentasjonen kan omfatte punktene 1.1-1.3.

1.1 Etterspørselskurven, E

1.1.1 Def.: Viser hvor mye etterspørrerne alt i alt ønsker av et gode ved forskjellige priser

1.1.2. Normal sammenheng forutsettes: jo høyere pris, desto lavere etterspørsel. Alternativt:

1.1.3. Utledning av E med utgangspunkt i marginal betalingsvillighet, MBV

1.2 Tilbudskurven, T

1.2.1 Def.: Viser hvor mye tilbyderne alt i alt ønsker å (produsere og) tilby til forskjellige priser

1.2.2 Normal sammenheng forutsettes: Jo høyere pris, desto høyere tilbud. Alternativt:

1.2.3 Utledning med utgangspunkt i den enkelte tilbyders kostnadsstruktur, herunder grensekostnadene, og tilpasning til markedspris.

1.3 Likevektspris og omsatt mengde

Siden oppgaven er ganske omfattende, vil det ikke være nødvendig å gå nærmere inn på alle forutsetningene for denne modellen. Det kan heller ikke forlanges at punktene 1.1.3 og 1.2.3 er behandlet, selv om det vanskelig kan gis gode svar på fordelingsspørsmålet uten i hvert fall å skrive noe under disse punktene.

2 Samfunnsøkonomisk overskudd og effektivitet

Det bør nevnes at likevektsløsningen er (Pareto-)effektiv og at denne løsningen gir det største samfunnsøkonomiske overskudd (Eide, pkt 3.9, s. 46ff). Overskuddet kan deles i et konsumentoverskudd og et produsentoverskudd. Fordelingsspørsmålet kan best besvares ved å studere disse størrelsene.

Definisjoner eller gode forklaringer på disse overskuddene vil styrke en besvarelse.

Effektivitetsspørsmålet

Ut fra oppgaven og den anbefalte litteratur er det naturlig å presisere ulempen for samfunnet som en ulempekostnad, k, pr enhet som produseres. (Eide, pkt. 4.7.3 s. 92 ff). Et slikt tillegg kan inkluderes i modellen som et ”skift” (forflytning) i GRK til GRK* (fig. 2). Det største samfunnsøkonomiske overskudd vil nå oppnås ved produksjonen M1, hvor det samfunnsøkonomiske overskudd representeres av arealet av dec.

{short description of image}

Likevektsløsningen b vil gi et effektivitetstap: De samfunnsøkonomiske kostnader ved produksjon av enhetene mellom M1 og M2 vil være høyere enn MBV for disse enheter. For å oppnå en effektiv løsning kan det innføres en stykkskatt, t=k. Dette vil gi et skift i tilbudskurven til T*, som blir sammenfallende med GRK*. Vi får en ny likevektsløsning som innebærer effektivitet.

Fordelingsspørsmålet

Fordelingsvirkningene kan best analyseres ved å sammenligne reduksjonen i henholdsvis konsumentoverskudd og produsentoverskudd pga. avgiftssatsen.

Ad tilbuds- og etterspørselsforhold: Jo ”brattere” etterspørselskurven er i forhold til tilbudskurven, desto større bli reduksjonen i konsumentoverskuddet i forhold til reduksjonen i produsentoverskuddet. Et par figurer med forskjellige helninger på kurvene kan illustrere dette.

Det er kun helningen på kurvene som er av betydning for fordelingen; det spiller ingen rolle at det er produsentene som i første omgang bli pålagt å betale en avgift.

Fordelingsvirkningene kan alternativt illustreres ved å sammenligne endringen i den prisen konsumentene må betale med den ”prisen” produsentene sitter igjen med etter at avgiften er sendt til staten. Denne virkningen av en avgift (stykkskatt) er behandlet i Eide, pkt. 4.6.3 s. 88 ff.

Bestått/ikke bestått

For å bestå eksamen må hovedtrekkene i modellen være presentert, og modellen må benyttes til å vise at en avgiftssats som er lik ulempen pr. enhet produsert, gir en effektiv løsning. Fordelingsspørsmålet er relativt vanskelig å besvare noenlunde fullstendig, og her kan det ikke kreves så mye. Som et minimum bør en besvarelse inneholde noe om at avgiftsbelastningen fordeles selv om det er den ene part som må betale avgiften til staten.