Denne xhtml siden tar for seg web teknologien og de viktigste menneskene som utviklet hypermedier til slik vi kjenner det idag.
Mange var klar over de mange nye mulighetene som lå i hypermediene, men i starten var omkostninger rundt computerhardware og software en begrensende faktor.
Bill Atkinson var kritisk til måten hypermedier ble brukt på i starten og advarte tidlig mot å bruke teknologi til å løse alle problemer. Han var dypt opptatt av den tankegangen som ligger bak teknologien. Han advarte mot en overfladisk bruk av hypermedier, spesielt i forbindelse med undervisning.Han revolusjonerte dette ved at han laget et system som gjorde PC-software til noe vanlige mennesker kunne arbeide med; HyperCard
HyperCard ble lansert som en slags software-type som muligjorde at vanligere PC-brukere kunne starte å programmere, og lot dem lage deres egne websider. HyperCard gjorde det mulig å benytte et grafisk brukergrensesnitt til å aktivere lenker mellom forskjellige dokumenter.
Eksterne lenker: HyperCard
Tim Berners-Lee jobbet ved CERN i Sveits, og var den som først introduserte begrepet "World Wide Web"(WWW). Det var opprinnelig tenkt som et nettverk for verdenseliten blant fysikkforskere, og stod ferdig i November 1990.
I likhet med HyperCard var designet bak WWW så enkelt, at man ikke trengte å være forsker for å ha glede av det.
Mindre enn et år etter lanseringen var det en fungerende utgave ute på Internettet, og siden den gang har populariteten eksplodert.
I 1995 holdt Berners-Lee en tale ved det amerikanske universitetet M.I.T, der han forsøkte å oppsummere utviklingen av hypermedier siden utgivelsen av Vannevar Bush sin artikkel "As We May Think"
I sin tale nevner han arbeidet til Ted Nelson, som "oppfant" utrykket hypertekst, og Douglas Engelbart, som i likhet med Berners-Lee jobbet mye med å gjøre det enklere for grupper av mennesker å jobbe sammen ved hjelp av datamaskiner.
Han mente ogå at den påvirkningen et internasjonalt hypermedienettverk kunne ha på verden ville vært umulig å forestille seg i 1945, da artikkelen til Vannevar Bush ble skrevet.
Eksterne lenker: Tim Berners-Lee
Vannevar Bush var en amerikansk forsker som ledet avdelingen for science and development under andre verdenskrig, og hadde ansvar for ca 6000 forskere
i utviklingen av nye våpen og våpenteknologi.
Under krigen hadde mesteparten av all forskning rettet seg mot utviklingen av nye og dødeligere våpen, og til slutt også masseødeleggelsesvåpen.
Da krigen var ferdig var Vannevar Bush opptatt av at forskerne skulle rette sin oppmerksomhet mot en mye større oppgave; Å gjøre kunnskap mer tilgjengelig for hverandre.
Forskerne på den tiden brukte mye av tiden sin på å lese igjennom dokumenter på leting etter informasjon som var av interesse for dem. Vannevar Bush ønsket å gjøre
informasjon lettere tilgjengelig. Han hadde mange tanker om teknologien på den tiden, og pekte på mange måter å forbedre teknologien på. I artikkelen "As We May Think"
nevner han flere eksempler på hvordan man kan forbedre teknologien som eksisterte på den tiden. Fotografi og ulike prosjeksjonsmetoder er ting han nevner innledningsvis i
sin artikkel. Et spesifikt eksempel han nevner er et kamera som er så lite at det kan monteres på et par briller, og med en utløserknapp som forskeren kan ha i ermet. Slik kan
forskeren gå rundt i laboratoriet sitt og ta bilder av ting han ønsker å dele med andre.
Han forestiller seg også en maskin han kaller Memex som er en maskin med en samling av filer og fungerer også som et bibliotek der andre kan hente nyttig informasjon.
Den er mekanisk , og opererer derfor svært raskt. Den har to monitorer som kan brukes til vise frem dokumenter
som er lagret på memexen. Memexen har et keyboard og et par knapper og brytere. Ellers ser den ut som en helt vanlig kontorpult.
Den kan også til å konstruere hyperkoblinger. Vannevar Bush kaller dette for en tråd som brukeren lager gjennom labyrinten av materiale som fins.
Eksterne lenker: "As We May Think"
Douglas Engelbartjobbet på 1960-tallet sammen med et forskerteam fra Stanford Research Institute med å utvikle metoder for at datamaskiner kunne supplere menneskets egne muligheter til å skape felles forsåelse og sammenheng. De la vekt på kollaborative arbeidsprosesser og og problemløsninger.
Engelbart og hans forskerteam utviklet en lang rekke metoder, som gjorde det lettere for de aller første PC-brukerne å dele opplysninger og navigere imellom dem på dataskjermen.
Blandt deres mange praktiske oppfinnelser var datamusen og de lagde også de første fungerende "nodes".
Engelbart har fått betegnelsen "Computerens Edison", på grunn av hans mange oppfinnelser og nyvinninger.
Eksterne lenker: http://www.ibiblio.org/pioneers/engelbart.html
Ted Nelson var den første som la frem den første egentlige definisjonen på et hypertekstsystem på en ACM konferanse i 1960årene.
Nelsons innfalsvinkel til hypertekst-idèen var å finde en datastruktur som kunne håndtere "det komplekse, det skiftende og det midlertidige".
Han mente at det kunne løses på en best mulig måte ved bruk av lenking av dokumenter på en assosierende måte som Vannevar Bush hadde demonstrert i sin idè om en Memex maskin.
Men Nelson mente også at det var viktig at forskjellige brukere kunne tilføye egne notater og bidrag til dokumentet. Nelsons hypertekst var på en måte en ny form for interaktiv forlagsvirksomhet, der de forskjellige brukerne hadde mulighet til både å bidra med egne notater, og kunne lese det andre brukere hadde skrevet.
Hans idèer ga opphav til Nelsons eget hypermediaprosjekt: Project Xanadu
Nelsons Xanadu beskrives som "the original hypertext and interactive multimedia system, under continuous development since 1960". Bruken av ikke-lineær struktur til organiseringen av informasjonen spilte en stor rolle, men forlagsaspektet ble mer og mer fremtredende etterhvert. Nelson og Xanadu har blandt annet vært svært opptatt av copyright-beskyttelse og betaling for hypermedieforfattere.
Eksterne lenker: Project Xanadu
"Hypermedia Highlights - En hypermontage om hypermedias historie" , En artikkel av Cathy Toscan
Wikipedia: Wikipedia
