This website will be closed down during 2014.
Thomas Hylland
Eriksen's new site is now open at http://hyllanderiksen.net
You are now being redirected to the new Engaging with the world site.
|
|
Arbeidstid
Thomas Hylland Eriksen
Teknologiforum,
høsten 2004
Den nye teknologien
skulle gi oss kortere arbeidstid. Det ser ikke ut til å ha skjedd,
men forskerne er ikke enige om hvorvidt vi arbeider mer eller mindre nå
enn for en generasjon siden. Faktisk finnes ikke noe presist svar på
spørsmålet.
Statistikken tilsier at antall arbeidstimer har gått ned i Vest-Europa
siden 1970-tallet. Vi har flere feriedager og går fra jobben tidligere
enn før. Men samtidig er det en voksende del av arbeidsstyrken
som ikke lenger opplever et tydelig skille mellom arbeidstid og fritid.
Dette henger sammen med ny teknologi.
Av og til har vi sett reklamekampanjer for bærbare datamaskiner
som reklamerer med at de gjør det mulig å ta med seg arbeidet
hvor som helst: på en strand ved Middelhavet, i en flytogterminal,
på kafé. Dette skjer. Om det fører til at man blir
mer fleksibel, er en annen sak.
Mobiltelefonen skaper samme type «frihet» som den bærbare
datamaskinen. Der jeg bor, går ikke folk til trikken lenger. De
går til trikken og snakker i mobiltelefon, for å få
et lite forsprang. Omtrent på samme måte forholder det seg
med dem som fyller enhver pause på seminarer med mobilen, for ikke
å snakke med mannen jeg observerte i en park for en tid siden; han
sparket fotball med sin unge sønn, men tok ikke mobiltelefonen
fra øret så mye som et sekund under fotballspillingen.
For et par år siden ble det lansert et forslag i Storbritannia om
å forby sjefer å ringe sine ansatte utenom arbeidstid. Et
slikt forbud vil neppe komme hvordan skulle det håndheves?
men det er interessant at forslaget kommer nettopp nå. Jeg
tror det skyldes mobiltelefonen. Tidligere kunne de fleste koble ut fra
arbeidet når de gikk hjem. I Storbritannia gikk mange, særlig
menn, på puben en time eller to de fleste dager. Der kunne ingen
nå dem. Nå, derimot, kan telefonen ringe når som helst
og hvor som helst, og hver gang den ringer gjør hjertet et lite
ekstra hopp. Det kan jo være sjefen, og det kan være noe viktig.
Jeg har selv sett nordeuropeere på strender i Syd-Europa ligge med
mobiltelefonen ved siden av seg på håndkleet. Har de fri,
eller er de på arbeid?
Den nye teknologien er som en mygg som summer i nærheten av øret
24 timer i døgnet.
Ettersom skillet mellom arbeid og fritid er blitt utydelig, lar det seg
ikke måle om vi arbeider mer eller mindre enn før. I tillegg
er tempopresset økt i mange yrker. Arbeidstiden er blitt mer intens.
Det er mange som må ta med seg arbeid hjem de fleste dager, og en
god del av dem har fått hjemmekontor finansiert av sin arbeidsgiver.
Så slipper de å la eposten hope seg opp i helgene.
Et tegn på at det er noe usunt i dagens arbeisliv, er at den faktiske
pensjonsalderen ser ut til å synke i våre samfunn. Et flertall
utdanner seg nå til de er bortimot tredve år. Da etablerer
de seg med familie og huslån, de får barn, og samtidig går
de inn i sin første «ordentlige» jobb med tilhørende
krav om å yte maksimalt. Når de endelig er godt etablert i
arbeidslivet, barna har flyttet hjemmefra og lånet er nedbetalt,
ønsker forbløffende mange å pensjonere seg. Dette
til tross for at vi lever lenger og er sunnere enn tidligere generasjoner.
Livssyklusen kan altså bli slik at man begynner med tredve år
i institusjonalisert utdannelse mange begynner i barnehage allerede
i ett-årsalderen med stor frihet og lite ansvar. Så
kommer tredve intense og strevsomme år med arbeid, familie, gjeld
og karrierepress, etterfulgt av en like lang periode der man endelig igjen
er fri til å dyrke sine interesser, noe man aldri fikk anledning
til da man var arbeidstager.
Jeg legger merke til det på åpne foredrag. Tilhørerne
er stort sett enten pensjonister eller studenter. I fremtiden bør
pliktene i samfunnet spres mer utover, og vi bør kreve at den nye
teknologien skal gi fleksibilitet i praksis, ikke bare i reklamen.
|
|