This website will be closed down during 2014.


Thomas Hylland Eriksen's new site is now open at http://hyllanderiksen.net

You are now being redirected to the new Engaging with the world site.

 

 

 

 

 

 

 

home

hjem

 

index1

index2

pdfs

boker

boker

journalism

 

search

about

culcom

uio





 
 
 
 


 
 

Makt er kommunikasjon

  Thomas Hylland Eriksen

Ny bok fra en av globaliseringens fremste teoretikere hevder at makt i vår tid hovedsakelig består i kommunikasjonsmakt.

  Manuel Castells: Communication Power. Oxford: Oxford University Press 2009. 572 sider.

  Aftenposten, oktober 2009


Av alle som har skrevet om globaliseringen de siste tyve årene står Manuel Castells i en særstilling. Hans 1500-siders trilogi The Information Age (1996–1998) regnes av mange som et ruvende hovedverk i globaliseringsforskningen. Der utvikler Castells en teori om ‘nettverkssamfunnet’, hvor effektiv kommunikasjon og transnasjonale forbindelser betyr mer enn territoriell makt. Trilogiens tilsynelatende luftige påstander om verdens tilstand er gjennomgående underbygget med statistikk og andre data.

            Castells’ bok av året handler, som tittelen tilsier, om kommunikativ makt. Boken er ventet, for alt i The Rise of the Network Society (1996) definerte han informasjonssamfunnet som et samfunn der det ikke bare er slik at informasjon er viktig (det gjelder jo for alle samfunn). I tillegg gjennomsyrer informasjonsteknologien produksjonslivet, slik at såvel jordbruk som industri er avhengig av datateknologi for å fungere. Informasjon og relatert teknologi på én og samme tid en viktig innsatsfaktor og den raskest voksende produktgruppen. Spissformulert kan vi si at Microsoft spilte samme rolle i USAs økonomi på 1990-tallet som General Motors hadde gjort på 1950-tallet.

 

            I den nye boken tar Castells utgangspunkt i de konkrete nettverkene av finans, infrastruktur, eierskap og produksjon som styrer vår tids medieverden. Takket være nye fenomener som YouTube og fildeling, er både maktforholdene og mediestrømmene mindre oversiktelige enn for et tiår eller to siden. Den nye fleksibiliteten i mediebruk som skyldes tiltagende konvergens (sammensmeltning av ulike medier), har medført at grensene mellom produksjon og forbruk, og mellom produsenter og forbrukere, er begynt å bli utydelige. Som han bemerker et sted, ‘ser’ man ikke på internett på samme måte som man ser på tv. Man lever med internett, som blir stadig viktigere, noe som bevitnes ved at internetts andel av globale annonsebudsjetter steg fra under tre prosent i 2002 til over åtte prosent i 2007.

            Det mest originale grepet i Castells bok er hans kobling mellom nettverksteori og kvantitativ samfunnsforskning på den ene siden, og nevrologi og kognitiv forskning på den andre siden. Ved å knytte disse fagfeltene sammen, viser han antydningsvis hvordan informasjon sorteres og klassifiseres i hjernen, altså hvorfor noen beskjeder fungerer så mye mer effektivt enn andre. Forskning viser jo at det særlig er nyheter som berører oss personlig, som blir husket. Det som virker fjernt eller irrelevant, siles raskt bort. Den løpende historien om ‘guttene i Kongo’ illustrerer dette poenget godt: Få i Norge har vært videre opptatt av de 5,4 millioner som døde i forbindelse med den andre Kongo-krigen nylig, mens de aller fleste mener noe om hvem som skjøt sjåføren.

            En del eksempler blir analysert i stor detalj. Castells diskuterer blant annet hvordan nyheten om tortur i Abu-Ghraib-fengselet forsvant raskt fra det amerikanske mediebildet og hvordan amerikanske politikere manipulerer med mediene for å få oppmerksomhet av den riktig typen, men også hvordan bevissthet rundt klimaproblemet har økt formidabelt de siste tiåret, og hvordan opposisjonelle bevegelser av forskjellige typer (‘de nye sosiale bevegelsene’) bruker den demokratiske og billige nettverksteknologien på slagkraftige og effektive måter til å bygge motstand mot den globale kapitalismen og statlige overgrep.

            Til slutt presenterer Castells teorien om kommunikativ makt kortfattet og presist. I tråd med hans tidligere analyser av nettverkssamfunnet, mener han at makt i vår tid primært er ensbetydende med kommunikativ makt, altså makt til å påvirke eller prege folk oppfatninger, følelser og vurderinger gjennom massemedial kommunikasjon. Slik makt er nøkkelen til nye markeder, anerkjennelse og kontroll med andres liv. Denne makten er vanligvis tett forbundet med økonomisk, militær og politisk makt, men ikke alltid. Derfor ser Castells et mulig frigjørende eller demokratiserende potensial i den nye nettverksteknologien, der man med beskjedne midler kan sprenge lydmuren og bidra til ‘kognitiv omprogrammering’ hvis man kommuniserer på den riktige måten.

Castells er en mester til å tegne det store bildet, men han er betydelig dårligere når han begir seg ut på små flater. Eksemplene hans er forutsigbare og fantasiløse. Det kan da ikke være behov for enda en analyse av Obamas kommunikasjonsstrategi eller Kinas internettsensur. I stedet for å bruke lange kapitler på slitne eksempler, kunne Castells ha sett på religiøse vekkelser på internett, eller hvordan masaier på den kenyanske savannen brukte SMS for å oppdatere seg om opptøyene etter valget i 2007, eller al-Qaida og nettet, eller nær sagt hva som helst som ikke allerede har vært analysert sønder og sammen.

            Bortsett fra forordet, hvor Castells beskriver sin egen ungdomstid som opposisjonell tenåring under Franco, er boken fri for enkeltpersoner. Dermed går Castells glipp av en vesentlig datakilde, og bryter dessuten med sitt eget syn på hva som er effektiv kommunikasjon, nemlig den som skaper gjenkjennelse, skaper friske, slående metaforer eller fører til identifikasjon. Til tross for disse innvendingene er det ikke tvil om at Castells nok en gang har levert et viktig bidrag til forståelsen av det globale informasjonssamfunnet. Han skal dessuten ha ros for sin nøkternhet: Til forskjell fra enkelte andre iscenesetter han seg selv verken som støyende barrikadestormer eller gåtefull mestertenker, men står frem som en hardtarbeidende håndverker, bevæpnet med store datamengder og en håndfull passe originale ideer.

 

Thomas Hylland Eriksen