This website will be closed down during 2014.


Thomas Hylland Eriksen's new site is now open at http://hyllanderiksen.net

You are now being redirected to the new Engaging with the world site.

 

 

 

 

 

 

 

home

hjem

 

index1

index2

pdfs

boker

boker

journalism

 

search

about

culcom

uio





 
 
 
 


 
 


Litteratur

Tilbake til innholdsfortegnelsen



Denne litteraturlisten er ikke ment å være fullstendig; dels oppgir den kildene til denne boken, og dels gir den tips om relevante bøker forfatteren liker.


Generelt

Skjønt den er nesten førti år gammel, må Claude Lévi-Strauss' Race et histoire (Paris: Denoël 1952), skrevet på bestilling fra UNESCO, stadig regnes som en sentral tekst om forholdet mellom kulturell likhet og forskjell. Teksten finnes på engelsk i Lévi-Strauss: Structural Anthropology 2 (London: Peregrine 1977). Like klassisk er Gregory Batesons artikkel "Culture Contact and Schismogenesis" (i Steps To An Ecology Of Mind, New York: Bantam 1972), som advarer mot å gjøre kulturer til "ting". (Et slagord Bateson likte, var "Ned med substantivene!")

To publikasjoner som dokumenterer den statlige norske debatten om innvandring er Aud Korbøl (red.): Kulturforskjeller og gjensidig forståelse (Oslo: Institutt for samfunnsforskning 1988) og Long Litt Woon (red.): Rapport fra idédugnaden "Fellesskap og konflikt i det flerkulturelle Norge" (Oslo: Kommunaldepartementet 1990). Begge artikkelsamlingene inneholder et bredt spekter av eksempler og argumenter, de fleste orientert mot mulige statlige tiltak med det formål å løse konflikter mellom ikke-europeiske innvandrere og det norske samfunn. Eva Haagensen, Laila Kvisler og Tor G. Birkelands Innvandrere -- gjester eller bofaste? (Oslo: Gyldendal 1990) presenterer og diskuterer statens innvandringspolitikk.

Arne Martin Klausen har redigert Den norske væremåten (Oslo: Cappelen 1984), som inneholder en rekke sosialantropologers forsøk på å begrepsfeste den norske kultur. Boken er fornøyelig og innsiktsfull.

En viktig og teoretisk nyskapende bok om etnisitet er Fredrik Barth (red.): Ethnic Groups and Boundaries (Oslo: Universitetsforlaget 1969).

Den eneste populærvitenskapelige boken som p.t. finnes på norsk om krysskulturell kommunikasjon er Øyvind Dahls og Kjell Haberts Møte mellom kulturer (Oslo: Universitetsforlaget 1986).




Kapittel 1: Vår flerkulturelle hverdag

Intervjuundersøkelsen som viser at flertallet av nordmenn er tilhengere av fortsatt innvandringsstopp er presentert i forskningsrapporten Svart på hvitt av Gudmund Hernes og Knud Knudsen (Oslo: FAFO 1990).

Intervjuet med Fredrik Barth er "Antropologien dør ikke ut med den siste indianer", Morgenbladet, 8/6-1987.


Kapittel 2: En krympende verden

Av bøker som beskriver utviklingen av det moderne verdenssystem, anbefales særlig Peter Worsleys The Three Worlds (London: Weidenfeld & Nicholson 1984) og Eric Wolfs Europe and The People Without History (Berkeley: University of California Press 1982). Begge bøkene analyserer Europas vei mot verdenshegemoni samt dagens situasjon fra økonomiske, politiske og kulturelle perspektiver. Referansene til Greene og Evans-Pritchard er henholdsvis Journey Without Maps (London: The Bodley Head 1936) og Witchcraft, Oracles and Magic Among the Azande (Oxford: Oxford University Press 1937).

Ulf Hannerz, som forsker på globale kommunikasjonsnettverk, har om dette blant annet skrevet artikkelen "Culture Between Center and Periphery: Toward a Macroanthropology", i Ethnos, nr. 1-2 1989.

Reidar Grønhaug (red.): Migrasjon, utvikling og minoriteter (Bergen: Universitetsforlaget 1979) analyserer etterkrigstidens arbeidsvandringer. Rasismens røtter av bl.a. S. Sivanandan og Khalid Salimi (Oslo: Cappelen 1987) er en kritisk presentasjon av fremmedfiendtlighet, først og fremst i Storbritannia og Norge, med vekt på "rasismens" historiske forutsetninger.

Yngvar Ustvedts Inn i det ukjente. Fra de store oppdagelsers tid (Den norske bokklubben 1983) er en velskrevet, rikt illustrert beretning om Europas møte med verden, godt belagt med originalsitater fra Columbus, Vasco da Gama, Livingstone og andre. Terje Tvedts Bilder av "de andre" (Oslo: Universitetsforlaget 1990) er en kritisk diskusjon av ideologien bak norsk bistandspolitikk, som blan annet beskyldes for å være etnosentrisk. Tzvetan Todorovs Nous et les autres (Paris: Seuil 1989) er en meget velskrevet og detaljert analyse av den franske tenkning om fremmede kulturer gjennom tidene. I Decolonizing the mind (London: Heinemann 1983) analyserer Ngugi wa Thiong'o hvordan utdannede afrikanere er blitt kulturelt avhengige av europeisk tenkning og ideologi -- en slags intellektuelle slaver. En klassisk tekst innen samme genre er Franz Fanons Peau noire, Masques Blancs (Paris: Seuil 1952; engelsk utgave Black Skins, White Masks, London: Paladin 1970).


Kapittel 3: "Rasister" versus "fanatiske muslimer"

Reidar Grønhaugs typologi over norske holdninger til innvandrere ble først presentert i "Fremmedarbeiderne i Norge: Etnisitet og klasse", Sosialt forum nr. 9/1975.

Eduardo Archettis refleksjoner over norskheten, "Om maktens ideologi -- en krysskulturell analyse", står i Klausen: Den norske væremåten. Hans Magnus Enzensbergers Norsk utakt (Oslo: Universitetsforlaget 1984), senere trykt opp i Akk Europa! (Oslo: Universitetsforlaget 1987) er et langt forsøk, fullt av morsomme krumspring, på å sette navn på det vesentlige ved det moderne Norge, som Enzensberger betrakter som et paradoksalt samfunn med ett ben i det gamle bondesamfunnet og ett i dataalderen.

En meget kompleks og tankevekkende bok om menneskers måter å klassifisere hverandre og andre ting på, er Mary Douglas' Natural Symbols (Harmondsworth: Penguin 1971).

Analysen av etnisitet og kulturell grensesetting på Mauritius står i sin helhet i Thomas Hylland Eriksen: Communicating Cultural Difference and Identity. Ethnicity and Nationalism in Mauritius (Oslo Occasional Papers in Social Anthropology, 1988).

Michael Moermans artikkel er "Ethnic Identification in a Complex Civilization: Who are the Lue?", American Anthropologist, vol. 67 (1965).

Andreas Fuglesangs About Understanding -- Ideas and Observations on Cross-cultural Communication (Uppsala: Dag Hammarskiöld Foundation 1982) inneholder mange eksempler og originale tanker omkring kulturelle aspekter ved bl.a. voksenopplæring i Afrika. Thomas Hylland Eriksen (red.): Hvor mange hvite elefanter? (Oslo: Ad Notam 1989) er en variert samling artikler som fokuserer på kulturkonflikter i bistandsarbeid.



Kapittel 4: Finnes kulturer?

Raymond Williams-sitatet er hentet fra Keywords (London: Fontana 1976). Williams har også skrevet den tankevekkende Culture (London: Fontana 1981), hvor han utvikler en strategi for kritisk analyse av ideologi i moderne samfunn.

Et lesverdig sammendrag av den senere tids debatt om kulturbegrepet er Arne Martin Klausens "Hva er kultur?", Kirke og kultur nr. 3/1990.

Harold Garfinkels hovedverk er Studies in Ethnomethodology (New Jersey: Englewood Cliffs 1967). Garfinkel var inspirert av den tyske sosialfilosofen Alfred Schütz, hvis hovedverk Der sinnhafte Aufbau der Sozialen Welt (Tübingen: Suhrkamp 1977 [1932]) gjorde sosiologien til en forskningsgren med blikk for det sublime, usagte og tvetydige. Edward T. Halls Beyond Culture (New York: Doubleday 1976) er også en fascinerende og velskrevet bok om hvordan mennesket skaper seg selv med kulturelle midler. Monty Pythons hovedverker inkluderer The Contractual Obligation Album, The Final Rip-Off og The Instant Record Collection (alle LP'er på Charisma). De fleste av innslagene er hentet fra film, men fungerer godt uten bilder.

William Labovs analyse av intelligens og språklig kompetanse hos ghettobarn presenteres i "The Logic of Nonstandard English", i P. P. Giglioli (red.): Language and Social Context (Harmondsworth: Penguin 1972).

De viktigste av Harald Eidheims analyser av forholdet mellom samer og nordmenn, er samlet i Aspects of the Lappish Minority Situation (Oslo: Universitetsforlaget 1971).

De sure sykehuspasientene ble presentert i Aftenposten aften, 24. september 1990. Innvandrerne fikk ikke slippe til med sin versjon.

Mbuti-pygmeene presenteres fyldestgjørende i Colin M. Turnbulls The Forest People (London: Picador: 1979 [1961]). En poetisk og samtidig systematisk undersøkelse av fremmede kulturelle logikker, er Hans Peter Duerrs Sedna oder die Liebe zum Leben (Frankfurt: Suhrkamp 1984).

Unni Wikans antropologiske monografi om Bali er Managing Turbulent Hearts: A Balinese Formula For Living (Chicago: Chicago University Press 1990).

To av Øyvind Østeruds analyser av nasjonsbygging i Norge er Nasjonenes selvbestemmelsesrett (Universitetsforlaget 1984) og "Norge i våre hjerter?", Tidsskrift for samfunnsforskning, 31. årg. (1990), nr. 3.



Kapittel 5: Dype og grunne kulturkonflikter

En realistisk, melankolsk skildring av livet i en innvandrergruppe er Sam Selvons roman The Lonely Londoners (London: Longman 1985 [1956]), som handler om en gruppe vestindere i London.

Inger-Lise Liens studie er presentert i "Et mislykket møte med en vellykket omsorgsperson", i Korbøl (red.): Kulturforskjeller og gjensidig forståelse.

Nils Christies studie er Fangevoktere i konsentrasjonsleire (Oslo: Stensil, Institutt for kriminologi, 1972)


Kapittel 6: Må jeg like islam?

To gode artikler som problematiserer kulturkontakt i forhold til innvandrere i Norge, er Julian Kramers "Kulturkollisjon -- problem for hvem?" i Korbøl, Kulturforskjeller og gjensidig forståelse og Long Litt Woons "Fellesskap og konflikt i det flerkulturelle Norge", i forskningsrapporten med samme tittel.

A.L. Epsteins Ethos and Identity (London: Tavistock 1978) inneholder skarpe analyser av etnisk identitet og vi-følelse. En kortfattet analyse av noen av Europas etniske konflikter er Thomas Hylland Eriksen: "To slags europeiske minoriteter", i T.H. Eriksen og Iver B. Neumann (red.): Den europeiske tilstand (Oslo: Futurum 1987).

En representant for den sjeldne arten intellektuelle degosropere er Kaare Ruud, som på eget forlag har utgitt heftet Stopp innvandringen! (1987) -- som inneholder mange argumenter mot et flerkulturelt samfunn.

Sammenlignende perspektiver på menneskerettighetene gis i Bernt Hagtvet (red.): Menneskerettighetene som forskningstema og politisk utfordring (Oslo: Ad Notam 1988).

Den klassiske versjonen av Herbert Marcuses kulturkritikk er Det endimensjonale menneske (Oslo: Pax 1970). Allan Blooms omdebatterte bok, hvor han beskylder den liberale kultur for å være ryggesløs og nihilistisk, er The Closing of the American Mind (New York: Simon and Schuster 1987).

Klassiske afrikanske romaner fra perioden som omtales, er Chinua Achebes Mønsteret rakner (Oslo: Dreyer 1967 [Things Fall Apart, 1958]) og Cheikh Hamidou Kanes L'Aventure Ambiguë (Paris: Juillard 1961).

Mehmet Ümit Necefs artikkel "Rushdie-debatten, indvandrereksperterne og indvandrerne" står i Torben Hansen (red.): Islam! En religion, en kultur, en historie (København: Tiderne Skifter 1989). Den norske utgaven av De Sataniske Vers ble utgitt av Aschehoug (Oslo) i 1989.


Kapittel 7: Desentraliser moralen!

J.S. Furnivalls teori om flerkulturelle samfunn presenteres bl.a. i Colonial Policy and Practice (Cambridge: Cambridge University Press 1948).

Long Litt Woons glimrende artikkel er: "Kan jeg ha to ektemenn?", Samtiden nr. 1, 1989, s. 75-83.

V. S. Naipauls "East Indian", i The Overcrowded Barracoon (Harmondsworth: Penguin 1972), kan leses som en refleksjon om nasjonal identitet skrevet av en mann som aldri har hatt det. Benedict Andersons Imagined Communities (London: Verso 1983) viser med eksempler fra historie og skjønnlitteratur at nasjonalismen og nasjonalstaten er nye oppfinnelser, og at de derfor ikke kan sies å være "naturlige". Anthony Giddens: The Nation-State and Violence (Cambridge: Polity 1985) argumenterer overbevisende for at nasjonalstatens grunnlag er dens skatte- og voldsmonopol, og viser sammenhenger mellom stat og kapitalisme. Begrepet om "entropiresistente trekk" ved kultur er hentet fra Ernest Gellners Nations and Nationalism (Oxford: Blackwell 1983).



Forfatteren: Thomas Hylland Eriksen er sosialantropolog med feltstudier fra Mauritius og Trinidad. Redaktør av Hvor mange hvite elefanter? Kulturdimensjonen i bistandsarbeidet (Ad Notam 1989).