Hvem
er verdens mektigste mann i 1994? Bill Clinton? Kanskje ifølge
en konvensjonell oppfatning av hva makt er, ettersom han er øverste
leder i verdens mektigste stat.
Men makten har flere ansikter, og statsapparatet styrer ikke lenger
samfunnsutviklingen, men gjør tvertimot sitt ytterste for å
bremse den. Derfor kan det være gode grunner til å rette
søkelyset mot en annen Bill, med etternavnet Gates. Kanskje
er det ingen mennesker som i større grad enn ham preger vår
tids tenkning.
William Gates er grunnlegger og direktør av Microsoft, som
er verdens største produsent av dataprogrammer. Askeladdhistorien
om hans vei til suksess, fra sin spede begynnelse som nærsynt
dataentusiast i en garasje i California, er blitt fortalt verden over.
Nå er han USAs rikeste mann, og da hans tidligere kollaboratør
i Apple, Steve Jobs, nylig ble spurt om sitt syn på Gates, fant
Jobs det betimelig å minne om at det ikke er sikkert at meningen
med livet består i å ha mest mulig penger på konto
når man går i graven.
Microsoft er den mest sentrale aktøren på PC-markedet,
viktigere enn IBM og Apple til sammen. Firmaets fenomenale suksess
bygger på fire stolper: Regnearket Excel, tekstbehandleren Word
og operativsystemene MS-DOS og Windows. I løpet av ti år
er firmaet blitt markedsledende på alle disse feltene, selv
om konkurransen er knallhard. Ettersom nesten nitti prosent av verdens
personlige datamaskiner bruker MS-DOS og/eller Windows, selger Microsoft
automatisk en programpakke med nesten alle maskiner som blir solgt.
Alle bedriftskunder skal videre ha et regneark, og alle privatkunder
skal ha et tekstbehandlingsprogram. Det firma som kontrollerer alle
disse markedene, er udiskutabelt verdens mektigste i informasjonsindustrien.
Og selv om Microsofts programmer knapt er de mest elegante og attraktive
på markedet, har de en organisasjon i ryggen som sørger
for at de er allestedsnærværende.
 Dette
dreier seg på langt nær bare om kontroll over markeder.
For de flere hundre millioner mennesker som bruker PC eller Macintosh,
er maskinene og programvaren med på å bestemme hvordan
arbeidsdagen ser ut. Etter den digitale revolusjonen blir det skrevet,
regnet, tegnet, planlagt og kommunisert på nye måter.
En datamaskin er noe langt mer enn en avansert skrivemaskin eller
kalkulator, selv om den også har disse egenskapene. Den er med
på å prege selve strukturen i vår tenkning. Undersøkelser
blant studenter i USA tyder faktisk på at karakterene påvirkes
av hvilken type datamaskin de bruker.
Clintons administrasjon er nå i full gang med å utarbeide
sin informasjonspolitikk i et forståelig, men kanskje håpløst
forsøk på å styre en anarkisk elektronisk virkelighet.
De fleste europeiske politikere har ennå ikke forstått
alvoret i den elektroniske revolusjonen, men selv i USA vil de formelle
makthaverne neppe komme langt uten støtte fra den andre Bill
og hans kolleger i programvareindustrien.
©Thomas Hylland Eriksen 1994 |
