This website will be closed down during 2014.


Thomas Hylland Eriksen's new site is now open at http://hyllanderiksen.net

You are now being redirected to the new Engaging with the world site.

 

 

 

 

 

 

 

home

hjem

 

index1

index2

pdfs

boker

boker

journalism

 

search

about

culcom

uio





 
 
 
 


 
 

Solidaritet med irakerne nå!


Thomas Hylland Eriksen

Morgenbladet, våren 2000.

 

Boikott er i de fleste tilfeller et tvilsomt politisk virkemiddel. Boikott rammer som regel de fattige og svake, nesten aldri de makthaverne man vil til livs. Den kan medføre utstrakt bitterhet, motreaksjoner og styrket oppslutning om landets felles institusjoner, altså det motsatte av intensjonen. Dessuten er det et faktum at det er de menneskene som sliter med de mest inhumane regimene som har størst behov for kontakt med omverdenen. Det er tiltak av typen intellektuelt og kulturelt samarbeid med serbere, eksport av europeisk faglitteratur til iranere og alfabetiseringsprogrammer i Kenya som i det lange løp kan undergrave regimene. Det skjer iallfall ikke ved at man vender befolkningene ryggen og dermed gjør dem dobbelt undertrykte. Boikotten av Sør-Afrika i årene før omveltningene nevnes alltid som "beviset på at virkemiddelet virker", men den kan like gjerne betraktes som et unntak, og det er uansett uklart i hvilken grad boikotten bidro til systemskiftet. Også den boikotten hadde rare bivirkninger, som da Paul Simon ble svartelistet (sic) av FN for å ha samarbeidet med svarte sørafrikanske musikere.

Lærdommen er at hvis man boikotter et politisk regime man misliker, bør man i det minste styrke kontakten med samfunnet som lider under det. Denne innsikten er sjelden hos vestlige regimer og organisasjoner som daglig pynter seg med menneskerettighetene.

Den grusomste boikotten fra senere år er uten sammenligning den som har rammet Irak. I snart ti år har de rike landene, med USA og Storbritannia i spissen, isolert Irak økonomisk og kulturelt, angivelig for å tyne sin tidligere bestevenn Saddam Hussein. Riktignok har det siden 1996 foregått noe handel under "olje for mat-programmet", men de fleste produkter — fra medisinsk teknologi til blyanter og trillebårer (!) — holdes utenfor, da de kan tenkes å bli brukt til militære formål. Nå er det i tillegg lenge siden FNs inspektører overvåket Saddams militære eksperimenter, så boikotten er ikke lenger engang knyttet til kontroll med Iraks usedvanlig vemmelige våpenteknologier.

150 barn dør hver dag som et resultat av boikotten, ifølge UNICEF. Landets infrastruktur faller fra hverandre. Middelklassen har enten rømt eller sunket ned i fattigdom. Høye FN-funksjonærer med ansvar for å styre den begrensede handelen med Irak, har etter tur sagt opp i avsky. En av dem, Denis Halliday, omtaler boikotten som "folkemord" i boken Iraq Under Siege (Pluto Press 2000). Også FNs generalsekretær Kofi Annan synes det får klare seg nå.

 

Da Norges nye regjering tiltrådte, ga Morgenbladet den 15 saker i fødselsdagspresang. Her kommer den sekstende, litt forsinket. Argumentene er så enkle at et barn kan forstå dem. Boikotten av Irak fører til betydelige lidelser, sosial oppløsning, uskyldiges død og, trolig, styrking av regimet den er ment å motarbeide. Den bør derfor avvikles umiddelbart. Norge har gjennom hele nittitallet forsøkt å overta Sveriges tidligere plass som verdensmester i god moral, og ordet menneskerettigheter har vært en gjenganger i tilknytning til denne virksomheten — både før og etter at jugoslaviske sivile fikk et månedslangt regn av radioaktive missiler i hodet. Her har vi en sak som kan vise verden at den norske stat likevel mener alvor med sitt snakk om menneskerettigheter. Vår nye regjering har her en gyllen sjanse til å gå foran med et godt eksempel. Den bør snarest gjenoppta handelen med Irak, men samtidig insistere på at FN-kontrollører igjen sørger for å overvåke landets militære industri.

I tillegg synes Iraks innbyggere for tiden å være særdeles verdige mottakere av utviklingsbistand. Man kunne for eksempel begynne med primærhelsetjenesten. Hvor er motargumentene?