Noen av disse uttrykkene var døgnfluer. Is i magen, for eksempel, ble brukt kontinuerlig fra rundt 1989 til 1992.

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

Riset bak speilet. Hele pakka, senere Full pakke. Ordspråk som ingen forfattere nedverdiget seg til å gjengi i de finkulturelle bøkene sine: Øl og vin, like fin; vin og øl, bare krøll. Er det ikke det ene, så er det det andre, sa kjerringa og blødde neseblod. (Og er det ikke det niende, så er det det tiende, sa kjerringa og blødde i ræva.)

Ingen andre enn politikere sa noen gang imidlertid, men de fleste skrev det flere ganger hver dag. Hele bønsjen. Derimot sa de "for en tid tilbake" flere ganger daglig, men dette uttrykket var grammatikalsk feil, og fantes derfor ikke i ordbøkene. Så var det uttrykk av typen "Bukta og begge endene", som ikke hadde noe med svømmefugler i sitt naturlige habitat å gjøre, men tvert imot hadde sin bokstavelige opprinnelse i pølsemakerens håndverk. "Kjederøyking" var et uttrykk mange forbandt med kjedsommelighet – man røykte for å fylle mellomrommene – men alle som kan litt engelsk vet at det henviser til en aktivitet hvorved man tenner neste sigarett med sneipen av den forrige, slik at virksomheten former en kjede hvis svakeste punkt er øyeblikket da gloen berører den utente tobakken ("pulingen", som guttunger kalte det).

"Flere ord og uttrykk!"

"Får jeg ta en kamel av deg?" foreslo Nigel, "det må sies med et lite flir, som om man hadde sagt noe originalt og småmorsomt. Hvis samtalepartneren befinner seg på samme nivå, svarer han, idet han rekker frem pakken: Egentlig er det en dromedar, he he."

"Kva med å setja foten ned?" sa Ylajali. De gylne lårene hennes glinset gjennom en glipe i sari-underskjørtet, som ikke var riktig knyttet, registrerte Nigel. "Det var eit sånt nittitalsuttrykk som alle nytta ein periode. Det avløyste vel is i magen, kronologisk sett."

"Kantinebløff," sa Gøran. "Ingen med minst ett grunnfag kan la være å vite hva det er. Og så er det selvfølgelig sånne uttrykk som dette" – han skriblet ned noen symboler, nemlig :-), :-( og ;-), på en Post-it, og tilføyde noen mindre vanlige, nemlig :-D (latter), :-X (Jeg sier ingen ting), :-L~~ (sikling) og den homsete :-P (Jeg stikker ut tungen). "De er ikke spesifikt norske, såvidt jeg vet," sa Peter og kikket opp fra den bakgrunnsbelyste 640x480-pikselskjermen.

"Kødde. Lakkrisbåter mellom tærne. Navlelo. Øl, fitte og hornmusikk," foreslo Nigel.

"Nokre av oss føredrar den tyske varianten," kommenterte Ylajali, "nemlig øl, Fichte og hornmusikk. Men den er vel ikkje heilnorsk."

Møkk under neglene, en lysende fremtid bak seg, Royaume-Uni: Dix points (Roayåmuni: di poæ), klokkertro – som mange feilaktig omtalte som klokketro, ikke så merkelig kanskje, ettersom klokkeryrket var noe mer perifert i dag enn for et par hundre år siden, mens klokkene hadde fått et stadig bedre kvelertak på kulturen – talemåten som begynner med klausulen "Det er noe med...".

"Kvifor i helvete kan dei ikkje seie kva det er?" spurte Ylajali retorisk og rettet på tøyslintren hun trodde var en skjørtekant.

"Fordi det kanskje er noe uutsigelig," sa Nigel irritert. Dumme merra. "Begrepet harry synes meg derimot å være pregnant," fortsatte han. "det finnes meg bekjent bare i byene og selv der udelukkende i visse sosiale grupperinger. Å si harry er en konvensjonell måte å påberope seg medlemskap i de herskende klasser på. Subsidiært rånere. Visse bymennesker er også harry. Ikke sant: Hva er de vanligste trærne i Fredrikstad? Halvlitrær. Hva er de vanligste trærne i Halden? Wunderbaum. Parfymerte papptrær som dingler fra bilspeilet, ikke sant. Den der gikk iallfall da jeg var guttunge."

 

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.