Flagget er et klikkbart kart.

 

Han måtte oppsøke restene av det norske folkedypet; de som hatet innvandrere, som ville sende de

 

You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

narkomane til Bjørnøya, som sloss når de drakk, som spiste potetgull med dip og mente Ringnes’ Skjærgårdspils var Guds gave til menneskene, som leste VG og dro på campingferie, som aldri grillet annet enn pølser og sommerkoteletter, som pyntet stuevinduet med elektriske lysestaker i desember – de som så boksekamper og barte-tv, som lyttet til Rune Rudberg og syntes den skjeggete fiskeren med pipe var helt fin. Spørsmålet, som han alt hadde besvart bekreftende, var om ikke nettopp denne støyende majoriteten var alvorlig underrepresentert blant norskingene som befant seg i stadig eksisterende land. Jeg er drittlei, tenkte han i et blaff av selvmedlidenhet. Det var et tåpelig og selvhøytidelig lite land. Over 99,9% av verdens befolkning er fremdeles i live. Det dør 40 000 barn om dagen. I løpet av fire måneder er det like mange som gikk med, hvis det nå medfører riktighet at Norge er borte permanent – at det ikke bare er en vittighet, nok et PR-triks for å skaffe oppmerksomhet utenfra, et falskt selvmordsforsøk av typen som klassifiseres under den eufemistiske rubrikken <rop om hjelp>. De førti tusen er det ikke videre mye oppstuss omkring, hvis jeg ikke tar mye feil. Jeg må gi Nigel rett i noe, ja, ganske mye i grunnen. Norge står til India slik en uthulet trestamme står til en fullrigger. Solbrent er jeg blitt også, til tross for forholdsreglene, det ville aldri ha skjedd hjemme, der jobbet hundretusener av mennesker i henhold til strenge instrukser med å forhindre at reglene ble brutt. Kremene og salvene jeg kjøper her, samme hva de kaller seg og samme hva de påstår at de hjelper mot, er rene kvakksalvene alle sammen.