<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

"Hva betyr egentlig?" Nigel veivet sidelengs med en utålmodig venstrehånd mens den temporært sigarettfrie høyrehånden

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

kjølet seg på ølglasset. Takviftene summet lavt over det mogulske interiøret dominert av mørkeblått og gull, og den kunstige brisen spredte sigarettaske som et fint støv utover duken, men kunne ikke skjule at temperaturen nærmet seg femogtredve grader – for monsunens uteblivelse hadde sørget for at det indiske subkontinentet beholdt oppsamlet sommervarme lenger enn vanlig. "Drit i det. Kom igjen nu. Hva forbinder du med Norge?"

"Alt og ingenting. Det er landet mitt, for svingende."

"Jeg snakker ikke om deg og ditt liv. Hva er det Norge gestalter? Wienerbrød og kaffe? Deilige strender? Et farverikt og melankolsk virvar av religioner og trosformer, rødspettet av historiens tragiske grusomhet i rike, fruktbare avleiringer? La meg få høre nu, dette interesserer meg, omenn bare i dag."

Peter følte seg brydd og nummen, han var ikke i humør til selskapsleker – eller kanskje det var nettopp det han var. Han bestilte nølende en ny flaske øl, i nærsynt tillit til at Nigel, eller Nils eller hva han nå egentlig het, snakket sant om at Norge fortsatte å leve i ånden, som sikkerhetsnettenes og kollisjonsputenes sjelløse fedreland, selv etter at det var fysisk forduftet. "Sikkerhetsnett og kollisjonsputer," sa han og kremtet presist. "Rette vinkler og institusjonalisert dobbeltmoral."

"Heisan!" Nigel lo. "Skål. Men du, ta den der en gang til. Institusjonalisert dobbeltmoral, sa du?"

"Man sier en ting og gjør en annen, for å uttrykke det folkelig. Jeg sendte faktisk en kronikk til Dagbladet for bare en uke siden, som tok opp dette temaet. Du vet, man ser ting tydeligere i utlendighet, jeg hadde en elendig natt og satt og øste meg opp over det meste, inkludert norsk politikk... Den gikk på Norges selvgratulerende stil, man reiser verden rundt og moraliserer om miljø, våpen, menneskerettigheter, rettferdighet, og så – ja, ikke sant."

"Nei, vi skal ikke ha noe ikke sant her nu. Og så hva da?"

"Jo, og så bruker man enorme ressurser på rene symbolprosjekter. Som dette siste fredsmeglingsprosjektet i Mali, for eksempel. Svinedyrt, fullstendig idiotisk og helt resultatløst, naturligvis, men det virker etter hensikten, som er å gjøre Norge berømt. Selv Libération skrev pent om la mission norvégienne. Det er et fotball- og lottoland, vet du, som later som noe annet; et land som fremdeles ser tilbake på sløseriene omkring de tomme Lillehammer-ritualene med ømme følelser, et land av fremskrittspartifolk i gavnet om ikke i navnet, som forlengst har glemt betydningen av ordet solidaritet unntatt i festtalene og under de årlige norgesmesterskapene i giverglede."

"Du mener altså at norskingene er mer egoistiske enn andre folk?" Nigel klødde seg i øret med en fyrstikk. "Næh, ta ikke den. De er rikere enn alle andre, og det har gjort dem sløve og dvaske, det er det som er problemet, det er helt og holdent deres eget problem. For mennesker i India tenker også bare på seg selv. Vel, du har uten tvil møtt indere eller afrikanere eller whatever som slipper deg inn i huset sitt efter at du har kjent dem i fem minutter, tilbyr deg maten og sengen og kanskje datteren sin. Du tenker: Gudbedre for noen helgener, de eier ingen ting, og så gir de meg alt. Men det er akkurat dét som er poenget, mann! De eier ingen ting! De har ingen ting å tape! De tenker ikke mindre på seg selv enn rikingen som ruger på pengesekken sin, men de er fattige, og nettopp derfor er de frie til å være generøse uten dermed å måtte gi avkall på sin grunnleggende egoisme."

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.